Foto: NRK
Daglig leder Kjell Roland (bildet) og økonom Geir Lunde ved ECON, Senter for økonomisk analyse, har vurdert forslaget til statsbudsjett for 2001 for NRK. Her er deres vurdering:
Budsjett for uendret rente
Budsjettet preges av å være nøytralt, dvs at inntektene balanseres mot utgiftene uten at det brukes mer av oljeinntektene.
Begrunnelsen for dette er at presset i norsk økonomi gjør at økt bruk av oljeinntekter vil skape prisstigning og høyere rente. Likevel er det mye som tyder på at dette ikke er nok.
Skal man unngå at rentene øker ytterligere burde budsjettet vært kontraktivt, dvs. at inntektene burde økt mer enn utgiftene. De politiske kommentarere på budsjettet så langt tyder imidlertid ikke på at det er i en slik retning Stortinget skulle ønske å vri budsjettet.
Mer velferd
Regjeringen signaliserer en klar prioritering av velferd og offentlig sektor. For å skape rom for å ansette flere mennesker i kommunene, i helse og omsorg skjerpes skattene på næringslivet kraftig. Det innføres en ny konjunkturavgift på til sammen 9,3 mrd.kr. Samtidig innføres moms på tjenester og skatt på utbytte til eierne.
Mindre verdiskaping
Konjunkturavgiften, utbytteskatt, økt el-avgift og moms på tjenester fører til sammen til at lønnsomheten i konkurranseutsatte tjenesteintensive næringer reduseres og bedrifter her legges ned.
Det er denne arbeidskraften budsjettet legger opp til skal flyttes til offentlig sektor, til produksjon av mer velferd.
Fra rik til fattig
Samtidig har budsjettet en klarere fordelingsprofil enn vi har sett på mange år. Som reaksjon på opsjoner og høye lederlønninger innføres en skatt på 14% som i første rekke rammer husholdninger med inntekter over 500 000. Samtidig økes minstefradraget i inntektsskatten slik at folk med lavere og middels inntekter får redusert skatt.
Litt mindre grensehandel
Redusert moms på kjøtt, lavere avgift på brennevin, uendret avgift på vin og tobakk er tiltakene som skal redusere omfanget av grensehandelen.
Det er ikke grunn til å tro at disse tiltakene vil ha vesentlig virkning på grensehandelen, noe som heller ikke er ønskelig i den nåværende konjunktursituasjonen. Problemet er jo mangel på arbeidskraft, ikke minst i helse og omsorg.
Konjunkturavgiften og andre sider ved skatteopplegget er jo nettopp innrettet mot å redusere sysselsettingen i privat tjenesteyting, dvs. for eksempel handelsnæringen.
Regjeringen foreslår å øke engangsavgiften på biler (foto: NRK).
Dyrere å kjøpe bil
Samtidig som bensin og diselavgiftene settes ned, økes engangsavgiften ved kjøp av bil. For dem som kjører mye er dette et skritt fremover, for de fleste betyr det at vi velger å beholde den gamle bilen litt lenger.
Vi har allerede en av Europas eldste bilparker samtidig som vi er Europas rikeste land, for mange et stort paradoks.