NRK Meny
Normal

- Nok til å fø 70.000 i fem måneder

- Med den ekstra bevilgningen Utenriksdepartementet kom med i går, kan vi gi mat til 70.000 mennesker i fem måneder inne i Somalia, sier Atle Sommerfeldt i Kirkens Nødhjelp.

Matutdeling i Mogadishu

Sultne somaliere får mat i hovedstaden Mogadishu. Kirkens Nødhjelp mener det er best å hjelpe nærmest mulig hjemstedet.

Foto: FEISAL OMAR / Reuters

Generalsekretæren sier at Kirkens Nødhjelp får 7,5 millioner av bevilgningen på 30 millioner som utenriksminister Jonas Gahr Støre lovet under besøket på AUFs sommerleir på Utøya.

Fram til i dag tidlig hadde organisasjonen selv samlet inn 2,5 millioner kroner til tørkeofrene.

I formiddag dro Kirkens Nødhjelp-trailere fra Oslo med 15 tonn vannrenseutstyr som skal kjøres ut i felt i Etiopia tirsdag.

- Vi vurderer fortløpende behovet for ytterligere bevilgninger, sier pressevakt Frode Andersen i UD.

Dermed har Utenriksdepartementet hittil lagt 263 millioner kroner på bordet til ofrene for tørken på Afrikas Horn. Det er mer enn den humanitære bistanden til Haiti etter jordskjelvet der, en bevilgning som fra Norges side var på 200 millioner. I tillegg har Norge forpliktet seg til å gi Haiti 600 millioner kroner til mer langsiktig bistand over tre år.

Langsiktig bistand

Ingrid Fiskaa

Ingrid Fiskaa er statssekretær i utenriksdeparttementet.

Foto: NRK

Valg i Somaliland

Utbryterregionen Somaliland er stabil enn resten av landet. Der vurderer Norge mer langsiktige bistandsprosjekter.

Foto: ALI MUSA / Afp
Atle Sommerfeldt, generalsektær i Kirkens Nødhjelp.

Atle Sommerfeldt er generalsekretær i Kirkens Nødhjelp.

Foto: Knut Fjeldstad / Scanpix
- Når det gjelder mer langsiktig bistand på Afrikas Horn, så har vi allerede flere prosjekter i gang, men forholdene varierer sterkt fra land til land, sier statssekretær Ingrid Fiskaa i Utenriksdepartementet .

- I Etiopia har vi bevilget penger til arbeidet med et bedre klimatilpasset landbruk, blant annet ved å utvikle frøsorter som bedre tåler tørke. Tørken rammer også deler av Etiopia. Når det gjelder matsikkerhet har utviklingen i landet gått i riktig retning i flere år.

Fiskaa sier at bildet er et annet i Somalia.

- Der har den årelange borgerkrigen samtidig med tørken ført til at situasjonen der er verre enn i de andre landene. I Somalia må det en politisk løsning til slik at det igjen blir en fungerende stat. I en konfliktsituasjon er det vanskelig å drive langsiktig utviklingsarbeid, sier Fiskaa.

Fiskaa peker imidlertid på at forholdene i den nordlige regionen Somaliland er stabile, og dermed annerledes. Regionen har erklært seg uavhengig av resten av Somalia, men er ikke internasjonalt anerkjent.

- Der vurderer vi mulighetene for mer langsiktig bistand, sier hun.

Hun sier forebygging av naturkatastrofer på Afrikas Horn er høyt prirotert.

- I Uganda, også et tørkeutsatt land, samarbeider vi med myndighetene om å kartlegge sårbarhet, særlig for tørke. Det skjer blant annet med satelittbilder som viser hvilke områder som er mest utsatt. Samarbeidet skjer med Uganda, men prosjektet skal kartlegge sårbarhet i hele regionen, sier Fiskaa.

Kan håndtere hjelpen

Nødhjelpsbevilgningene begynner å komme inn, men behovet er enormt. Den britiske hjelpeorganisasjonen Oxfam anslår behovet til en milliard dollar, rundt 5,6 milliarder kroner - foreløpig mangler det 800 millioner dollar.

FNs generalsekretær Ban Ki-moon har bedt giverlandene bidra med 1,6 milliarder dollar,

- I flyktningleirene i Kenya og Etiopia har hjelpeorganisasjonene et apparat til å håndtere den hjelpen som kommer, mens det er mer krevende inne i Somalia. Utfordringen er at hjelpen kanaliseres til steder med en organisasjon, mens behovet kanskje er like stort andre steder, sier Atle Sommerfeldt.

Han peker på at Kirkens Nødhjelp har bygget opp en organisasjon inne i Somalia som kan bruke hjelpen fornuftig, også om den øker.

- I tillegg til å gi folk mat, vann og sanitærutstyr, jobber vi med å etablere varige vannkilder, slik at de ikke skal behøve å flykte til nabolandene. Jo nærmere hjemstedet folk kan få hjelp, jo bedre, sier han.

Han sier at flyktninger som tar seg fram til flyktningleirene har en tendens til å bli der.

- Den enorme Dadaab-leiren i Kenya ble opprettet for å ta imot flyktninger fra tørkekatastrofen i Somalia i 1992, og fortsatt bor det mennesker i Dadaab som kom dit da. Der går de uvirksomme fordi kenyanske myndigheter ikke slipper dem til på arbeidsmarkedet. De vet ikke hvordan de skal dyrke jord eller drive kvegdrift slik foreldregenerasjonen gjorde. En hele generasjon er blitt avhengig av hjelp, sier Sommerfeldt.

Al-Shabab snur igjen

Den ytterliggående islamistorganisasjonen al-Shabab har opplyst at den igjen åpner grensene for hjelpeorganisasjoner som tidligere ble kastet ut. Al-Shabab kontrollerer store deler av det sentrale og sørlige Somalia som er svært hardt rammet av tørken. I dag snur tilsynelatende og en talsmann sier at forbudet fortsatt gjelder.

- Hva får det å si for Kirkens Nødhjelp?

- Det vet vi ikke sikkert. Kirkens Nødhjelp var ikke av de organisasjonene som ble kastet ut. Vi er godt forankret i lokalsamfunnene der vi arbeider, og regner med å kunne fortsette som hittil. Spørsmålet er om det får noe å si for forsyningene vi er avhengig av. Sist gang måtte vi til hovedstaden Mogadishu og passere flere soner og kontrollpunkter, sier Sommerfeldt.

FN trekker på skuldrene av dagens melding fra al-Shabab.

- Vi arbeider der vi kan. Al-Shabaab er ikke en enhetlig organisasjon. Ulike grupper kontrollerer ulike deler av landet. De har ikke en felles kommando, sier Emilia Casella i FN-organisasjonen Verdens matvareprogram.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt