- Myanmar et spennende reisemål

Du forstår med en gang du kommer til Myanmar at du på mange måter reiser tilbake i tid.

Landet var nesten hermetisk lukket i 50 år. Det er først for to og et halvtår siden at landet åpnet opp for turisme.

Det blir nesten som å reise i en tidsmaskin.

– Det er som å komme til Thailand slik det landet var for 40 - 50 år siden. Vakkert og uutviklet. Et fantastisk reisemål, sier Bjørn Buchard som har bodd i Myanmar i over 20 år.

– Burmesere er hyggelige og vennlige folk, Og det er lite kriminalitet, sier han.

Myanmar eller Burma er landet til Nobelsfredsprisvinner Aung San Suu Kyi, og det var her hun satt i husarrest i nesten 20 år.

I over femt år var landet styrt av et militærregime. Burmesere ble undertrykket og forfulgt, fenglene var fulle av opposisjonelle.

Den gang var det vanskelig å få visum, og turisme eksisterte nesten ikke. I 2010 ble Su Kyi sluppet fri fra husarrest, og landet har siden gradvis åpnet seg mot omverden og har startet en demokratiseringsprosess.

Mangler alt

Myndighetene ønsker nå turismen velkommen. Turistene kan bidra til å skape vekst i landet som mangler det meste og som er preget av å ha vært vanskjøttet i over 50 år.

Her finnes verken veier, strøm, bankvesen, et fungerende helsevesen, telefon eller datanettverk.

– Vi trenger hjelp fra utlandet for å få vekst i landet vårt, sier presidentens talsmann Ye Htut til NRK.

– Vi ønsker ikke bare turister velkomne, vil vil også gjerne at utenlandske selskaper investerer i infrastruktur i landet vårt, sier han.

Det landet mangler av infrastruktur tar det igjen med å kunne tilby reisende uberørt natur, fantastiske gamle bygninger, flere tusenn år gamle templer, snødekte fjell, rismarker, regnskog og kilometre med uberørte hvite sandstrender, og ikke minst et vennlig folk.

– Det er et vakkert og mystisk land, preget av at det har vært isolert fra resten av verden i femti år, sier Astri Hole Fredriksen som har bodd i landet i flere perioder.

,

Les: Suu Kyi vil bli president i Myanmar

Les: – Mange er skuffet over the Lady

Nå lager Fredriksen reiseopplegg for blant annet nordmenn, og fryder seg over at stadig flere finner veien til landet som ligger vest for Thailand.

Sist år besøkte omtrent 300.000 utlendinger landet, og noen få tusen av disse var nordmenn. Det er ikke like vanskelig å få visum som før, ihvertfall ikke om du besøker landet som turist.

For journalister og andre yrkesaktive kan visum-prosessen ta noen uker.

Førsteinntrykk

Det første som møter deg når du kommet til dette vakre landet, er en sliten flyplass.

Flyplassen i Yangoon er trist, det grønne veggtilveggteppe er nedgått og det lukter fuktig i terminalen.
Flyplassen er full av blide, vennlige mennesker i fargerike drakter, kvinner og menn bruker saronger, kalt longyi.

Som ellers i verden, også fullt av mennesker som ønsker å tjene penger på turister.
Men før du er i gang som reisende i dette landet, støter du på noen start-problemer.
Stikkord er mobil, betaling, standard og tilgjengelighet.

Null mobildekning

Utenlandske turister som kommer til et nytt land, drar mobilen opp av lommen før man er ute av flyet, prøver å komme på nett igjen.
Men her i Myanmar er det ikke vits i å forsøke.
Utenlandske mobiltelefoner virker ikke her.

Les: Landminer og konflikter møter Telenor i Myanmar

Telenor har fått en midlertidig avtale om lisens til å bygge ut telenettet i landet. Det norske selskapet skal etter planen starte utbygging av telenettet her en gang neste år, og landet vil da ha 85 prosent dekning i løpet av fem år.

Først da vil man altså kunne reise omkring i landet og ha mobildekning overalt.

Men det finnes råd før det. På flyplassen kan du få leid mobiltelefoner med lokalt sim-kort.
Men det er dyrt, det koster 550 kroner for uken. Og du kan ikke motta telefonsamtaler eller SMS fra Norge eller fra andre internasjonale land, og trolig virker bare mobilen i Yangon- Telefonnettet er ikke nasjonalt, og skal man reise rundt i landet, må du få tak i andre typer kort. Og SIM-kort er vanskelig tilgjengelig. Det er kvoter på dem, men de selges på svartebørsmarkedet for mellom 100 og 200 dollar.

Og får du ikke tak i en mobil, kan du prøve en av telefondamene som sitter langs veier og på alle gatehjørne. De selger telefontid til forbipasserende,

– Ja, det er nok dette som irriterer turister mest , ler guide Harry, som er oppvokst i Myanmar. – Folk blir overrasket over at ting som er en selvfølge hjemme hos dere, ikke virker her. Vi har heller ikke internasjonale dataroamingsavtaler, som gjør at datanettverket heller ikke virker, med unntak av noen få steder som på noen utvalgte forretningshotell.

Cash is king

Den neste overraskelsen du får som reisende er at damen bak skranken på flyplassen eller hotellet ikke tar imot kort. Visa og kredittkort er ikke gangbart her. Det er cach som teller. Og aller helst dollar.

Den lokale valutaen heter kyat, og den er så lite verdt at man må ha veldig tykk lommebok.
Banksystemet fungerer heller ikke i landet. Det finnes noen få banker hvor du kan få vekslet fra den lokale valutaen til dollar, og noen hoteller tilbyr også dette.

Livsfarlig i trafikken

Utenfor flyplassen venter varme og fuktighet deg, og bråkete gamle biler.

De fleste bilene er importert brukt fra Japan og de har alle rattet på høyreside selv om de har høyrekjøring som oss. Rattet er altså på gal side. Det gjør blindsonen dessto større.
Få biler har sikkerhetsbelte i baksetet. Biltettheten rundt Yangon er stor. Sjåførene ligger på hornet og kjører aggressivt. Faktisk er trafikkbildet så heftig at motorsykler og mopeder er forbudt.

Men med i bybildet er syklende taxier. Mange burmesere bruker sykkelen som transportmiddel og til å frakte varer med. Stadig møtte vi sykler med så mye last at vi nesten ikke kunne se syklisten.
–Jeg ville ikke anbefalt nordmenn å kjøre bil i landet selv ,sier Axel Blom, landsjef for Thailand og Myanmar i Innovasjon Norge.

Landet byr på tusenvis av vakre buddistiske templer, eller Pagodaer. Mange er dekket av gull og vitner om hvor uendelig rikt dette landet erpå naturressurser.

.

Mange tiårs vanstyre har dessverre ført til at rikdommen ikke er tilført landets befolkning. Svært mange lever under fattigdomsgrenen.

Land uten veier

Myanmar byr på fantastisk vakker og variert natur. Fra snødekkete fjell i nord, frodige og grønne skoger og regnskoger, til endeløse og øde strender i sør. Her er det muligheter for den eventyrlystne. Alt fra fjellklatring i Himalaya, til elvesafari, øyhopping til storbyferier.

Med unntak av storbyen Yangoon finnes nesten ikke biler eller veier i landet.
– Den letteste måten å reise i landet er med fly. Men er du eventyrlysten må du selvsagt prøve en togtur, enten den rundt Yangoon som tar to timer, eller togturen opp til Mandalay som tar en hel dag, forteller Blom.

Kunstig hovedstad

Myndighetene har laget en ny kunstig hovedstad,i Naypitaw en fire timers kjøring nord for Yangon. Her er åtte felts motorvei med nesten ingen biler , og nesten ingen mennesker. Alt virker kunstig, alt er nytt og alt er stort. Her har de lagt parlementet og departementene. Alle internasjonale selskaper som vil etablere seg i Myanmar, må belage seg på mange «stemplings»-turer hit. Supermarkedene er fulle av ansatte, av varer og internasjonale kjente merkevarer. Men det er tomt for kunder.
En stor kontrast til det yrende og fargerike livet i Yangon.

Språk en utfordring

Ikke bli overrasket over at engelskkunnskapen til taxisjåføren eller kvinnen i butikken er elendig.Paradoksalt nok har eldre mennesker ofte bedre engelskkunnskaper enn de yngre. Eldre mennesker som er gamle nok opplevde kolonitiden under engelskmennene

Men man kommer langt med få ord og gestikulasjon når menneskene er så positive og glade som de vi møter her.
Befolkningen er fattig, og svært få har fått seg utdannelse. Universitetene har i lange perioder blitt stengt av militærregime.

–Det er det nest siste landet i Asia som åpnes for Vesten, og det er et fantastisk land å oppdage. Men ikke forvent høy standard. Fem stjerner i Yangon er som to stjerner i Bangkok, sier Axel Blom i Innovasjon Norge.
.

Ikke nett, men fax

Siden nettet ikke fungerer her, er det telefax som gjelder. Men ikke forvent å få svar raskt hvis du sender en faks for å bestille hotell. Det er bedre å ringe. Da får du kanskje svar.
Selv NRKs reisefølge hadde utfordringer med å få svar på om vi hadde en avtale med presidentens pressetalsmann. Først dagen for vi skulle reise nord til hovedstaden, fikk vi bekreftelse av vi hadde en avtale.

Farger, lukter og støy

På dagstid er Yangoon preget av støyende biltrafikk, uendelige køer og eksos i hovedgatene. Utviklingen har vært rivende, for to år siden fantes nesten ikke biler i byen eller i landet. Staten hadde kvoter for bilimport.
Nå har bilimport vært en kilde til velstandsutvikling for mange kremmere. Og iblant ser man også store flak av Mercedes eller BMWer i gatene.
Men i smugene, i smågatene er det et yrende liv. Små boder ligger tett i tett. Her selges frukt og grønnsaker, både svært eksotiske og kjente for norske ganer,

Vi oppholdt oss mest i Yangon, den største byen i landet og tidligere også hovedstad. Byen er kanskje mest kjent for å være stedet hvor Aung San Suu Kyi ble holdt i husarrest i nær 20 år. Den store villaen hennes ved innsjøen ligger godt skjermet fra veien, bak høye gjerder.

Etter mørkets frembrudd går byen i dvale. Bilene forsvinner fra gatene. Ut i gatene strømmer barn og unge som bruker de brede avenyene som fotballbane. Det var litt magisk.

Bare 20 prosent av befolkningen har strøm, så gatene blir virkelig mørk om kvelden.

Men i smågatene og bakgatene yrer det likevel av mennesker.

Markedene er oppe, og små spisesteder lager mat på gaten, noen bruker åpen ild, og tilbyr forbipasserende å slå seg ned ved de lave plaststolene.

Turisme i startgropen

Myndighetene vil altså satse på turisme.

Utfordringen er foreløpig at det finnes lite hotell og gjestehus. Og den lave kapasiteten som er i dag, presser opp prisene. Selv om priser på mat, taxi og tog er lave, er det ikke tilfelle på hoteller. Her er det priser som i hvilken som helst storby i vesten.

Særlig forventninger har man med kystlinjen ned mot Thailand. Her er alt uberørt, vilt og vakkert.

Lite kriminalitet mot turister

Og selv det var få turister, og blonde kvinner synes godt i bybildet, følte jeg meg aldri redd, verken på dagtid eller kveldstid hvis jeg gikk alene. Noen prøvde selvsagt å snakke til meg, selge meg ting , eller tilby meg å veksle valuta. Men uansett hvor og når, jeg opplevde aldri pågående folk.

Burmesere er vennlige og smilet blir ekstra bredt når de hører du kommer fra Norge. Landet som ga deres Lady, Aung San Suu Kyi Nobels fredspris.

– Når det gjelder kriminalitet er Myanmar er et av verdens mest trygge land for turister å reise i, sier Hole Fredriksen. – Ikke sjelden hører jeg om turister som glemmer igjen lommebøker eller andre ting og opplever at butikkansatte eller kelnere kommer løpende etter dem med det gjenglemte.

Likevel, helt trygt er det ikke. Landet er plaget av vold og sammenstøt mellom etniske grupper, og det er ikke tilrådelig å reise i noen grenseområder nord i landet å på grunn av uro.

Landet har over 130 etniske grupper.

Les: Bondevik med klar beskjed til Suu Kyi om å hjelpe Rohingya-folket

Les: FN-utsending angrepet i Myanmar

– Landet er en god blanding av Thailand og Bangladesh. Folk er smilende og vennlige. La oss håpe at den lave kriminaliteten mot turister fortsetter, sier Blom.