NRK Meny
Normal

- Mubarak befinner seg i Egypt

Tidligere president Hosni Mubarak og hans familie er ikke i Saudi-Arabia, men i Egypt - ilagt husarrest og med forbud mot å forlate landet.

Hosni og Suzanne Mubarak

Det tidligere presidentparet Hosni og Suzanne Mubarak avbildet i 2003.

Foto: JACK GUEZ / Afp

Det opplyser militærrådet som nå er landets øverste myndighet, etter at presidenten ble tvunget til å gå av 11. februar. Mubaraks forsvarsminister general Mohammed Hussein Tantawi, fungerer som landets midlertidige leder, gitt sin posisjon som leder av rådet.

Det har siden Mubarak fikk beskjeden av Tantawai om at «nok er nok», versert ulike rykter hvor den tidligere presidenten befinner seg.

Den ene dagen ble det sagt at han og familien hadde flyktet til Saudi-Arabia i likhet med den tunisiske presidentfamilien som ble «felt av folket » måneden før. Den andre dagen ble det hevdet at Mubarak var i sin ferieresidens i Sharm-el-Sheikh, og den tredje at han hadde falt i koma.

Mubarak, som riktignok har vært kreftsyk i flere år, befinner seg fortsatt i Egypt, hvis man skal tro militærrådet.

«Det er ikke hold i rapportene om at tidligere president Hosni Mubarak har forlatt Egypt til fordel for Tabuk i Saudi-Arabia. Han er i husarrest, i Egypt», heter det i en kunngjøring fra militærrådet på rådets relativt nyopprettede Facebook-side.

Egypts riksadvokat sa tidligere denne måneden at Mubarak fortsatt befinner seg i boligen sin i Sharm-El-Sheikh.

Flere egyptiske medier, men den statseide avisen A-Akhabar i spissen, mener å vite at Mubarak har fått reise til Saudia-Arabia for å motta behandling for kreftsykdommen - som har vært en offentlig hemmelighet i mange år. Tidligere var det forbud mot å skrive noe som helst om presidentens helsetilstand.

Det er foreløpige ingen uavhengige bekreftelser på at den tidligere presidentfamilien fortsatt virkelig befinner seg i hjemlandet.

Midler frosset

Det er også uvisst i hvilken grad president Mubarak, kona Suzanna og sønnene Alaa og Gamal har tilgang på midler.

Mubarak-familien sikret seg systematisk en andel av Egypts inntekter, og den vidtrekkende korrupsjonen og den sosiale urettferdigheten var blant det som vakte folkets sterke misnøye.

Men flere europeiske land samt USA har nå frosset alle Mubarak-familiens midler.

Den tidligere presidenten, hvis han lever så lenge, må trolig svare for sine handlinger, både under den siste fasen og i årene før.

En komité som ble nedsatt for å granske det gamle regimets rolle, har bedt den egyptiske riksadvokaten reise tiltale mot ekspresidenten og hans fryktede innenriksminister Habib al-Adli.

De hever Mubarak og al-Adli gav ordre om å stoppe demonstrantene på Tahrir-plassen med alle midler, og de derfor bør tiltales for overlagt drap.

Valg i september

I dag kom også beskjeden mange egyptere har ventet på. Nemlig når de første - og forhåpentligvis - fri og rettferdige valgene skal holdes.

Valget til ny nasjonalforsamling skjer i september, mens tidspunket for presidentvalget - hvor Mubaraks etterfølger skal velges - er ennå ikke fastsatt, opplyste Mamdouh Shaheen, som sitter i det mektige rådet, på en pressekonferanse i dag.

Innen september skal også de forhatte unntakslovene være opphevet.

Unntakstilstanden i landet, som ble innført etter drapet på daværende president Anwar Sadat i 1981 og med jevne mellomrom forlenget, vil bli opphevet i forkant av valget, opplyste Shaheen.

- Vi har sagt tidligere at parlaments- og presidentvalg ikke vil bli avholdt mens unntakslovene fremdeles er i kraft, sa Shaheen.

Forhatte lover

Unntakslovene har gitt stort spillerom for myndighetene å holde mistenkte personer i forvaring uten tiltale og dom samt nekte ytringsfrihet og møtefrihet.

Det styrende militærrådet kritiseres av menneskerettighetsgrupper for å benytte seg av de samme lovene. Det betyr blant annet at personer fortsatt fremstilles for militære og ikke sivile domstoler.

Det sivile rettsvesenet med dets dommere, er og har vært respektert for sin uavhengighet i Egypt.

«Problemet» er at personer som Mubarak-regimet oppfattet som sine motstandere, svært sjelden ble stilt for de sivile domstolene, men fremfor de militære som har en lang historie med ikke en fullt så rettferdig og uavhengig dømming. Det er også færre anke- og appellmuligheter der enn i det ordinære rettsvesenet.

Fortsatt er det vanskelig for egyptisk media å rapportere fullt ut om styringen av landet. En lov fra 1956 forbyr pressen å skrive om det egyptiske militæret, gjelder fortsatt.

Grunnloven mer hellig

Et stort flertall av egyptiske velgere, 77 prosent godkjente for vel en uke siden, endringer i den egyptiske grunnloven som skal gi et mer demokratisk styre av landet.

Endringene gjør at unntakstilstand heretter bare kan innføres i seks måneder av gangen, og en forlengelse må godkjennes i en folkeavstemning.

En grunnlovsforsamling bestående av 100 personer skal godkjenne endringer i grunnloven, tidligere kunne presidenten og lederen av nasjonalforsamlingen samme gjøre dette.

Presidentens rett til å stille sivile for militære domstoler avskaffes også. Derfor er det et paradoks hvis det nåværende militærrådet i overgangsperioden fortsetter den sterkt kritisert praksisen fra Mubarak-regimet.

En president kan også nå kun sitte i to fireårsperioder. Tidligere var det ubegrenset. Presidenten må også utnevne en visepresident innen 60 dager.

Det er også nye og bredere kriterier for hvem som kan stille som presidentkandidat, samtidig som nasjonalitetskravet er skjerpet. Vedkommende som skal velges til president må være egyptiskfødt, med to egyptiskfødte foreldre uten annen nasjonalitet, og ikke være gift med en utlending. Og vedkommende må være over 40 år.

Alle valg, både stemmegivning og opptelling, skal overvåkes av dommere slik det var inntil 2006. Valgjukset ble da holdt noe mer i sjakk enn de siste årene.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt