Parlamentet i det vestafrikanske landet har endret grunnloven slik at sønnen til den avdøde presidenten kan overta som president.
Opprinnelig hindret grunnloven at presidentvervet kan gå i arv.
Den afrikanske union (AU) mener beslutningen er et militært statskupp, og politiske ledere kommer med sterke oppfordringer til landets militære om å respektere grunnloven. Oppfordringen kommer etter at de militære åpenlyst har satt landets grunnlov til side.
De militære i det vest-afrikanske landet Togo erklærte lørdag at Faure Eyadema skal overta makten i landet, etter at hans far, president Gnassingbe Eyadema, døde. Hæren stengte også landets grenser.
Nasjonalforsamlingens leder, Fambare Natchaba, var på vei hjem fra nabolandet Benin, men fikk ikke tillatelse til å lande i Togos hovedstad Lome. Ifølge grunnloven er det nasjonalforsamlingens leder som skal ta over styringen etter presidenten, fram til et nytt valg kan holdes.
– Militærkupp
AUs leder, Nigerias president Olusegun Obasanjo, kaller hærens maktovertakelse grunnlovsstridig.
En av AUs ledende embetsmenn går lenger:
– Det som skjer i Togo må kalles ved sitt rette navn. Det er en maktovertakelse foretatt av militæret. Det er et militært statskupp, sier AU-kommissær Alpha Oumar Konare.
Han advarer om at Den afrikanske unionen ikke vil støtte noe midlertidig eller permanent statsoverhode som ikke har grunnlovsmessig mandat.
Annan og Chirac
FNs generalsekretær Kofi Annan sa i en kommentar at han håpet Togo ville sikre en fredelig overføring av makten i samsvar med grunnloven. Grunnloven fastslår at valg skal holdes innen 60 dager når presidenten dør.
Frankrike uttalte at Togo måtte holde seg til grunnloven i det man omtalte som «overgangsperioden», og president Jacques Chirac skal ha hatt telefonsamtaler med flere afrikanske ledere for å drøfte hvordan man kan tvinge Togo til å holde seg til grunnloven.
Nigers president Tandja Mamadou uttalte at «ingen argumenter kan rettferdiggjøre en væpnet maktovertakelse».
37 år ved makten
Togos president Gnassingbe Eyadema, som er den av Afrikas statsledere som har sittet lengst ved makten, døde lørdag.
Presidenten tok makten i det vest-afrikanske landet under et militærkupp i 1967. Han ble 69 år gammel.
– Dette er en nasjonal katastrofe. Presidenten er ikke lenger med oss, heter det i en uttalelse fra regjeringen.
Eyadema regjerte uten utfordrere i to tiår. Han ble senere valgt tre ganger, sist i 2003 etter å ha endret grunnloven.