Mellom 200.000 og 300.000 mennesker er drept i Darfur. Minst 2 millioner har flyktet. Foto: Scanpix/Reuters.
I en rapport til FNs sikkerhetsråd skriver Luis Moreno-Ocampo at domstolen har dokumentert tusenvis av påståtte drap på sivile, inkludert en stort antall massakrer med hundrevis av ofre i hvert tilfelle.
Moreno-Ocampo fortalte sikkerhetsrådet onsdag at domstolen etterforsker påstander om at flere av gruppene som er involvert i voldshandlingene i Darfur hadde til hensikt å utføre et folkemord. Men hovedanklageren sier til BBC at han ennå ikke har bevis for at det har funnet sted et folkemord.
USA har kalt drapene et folkemord, men andre land nøler med å gjøre det samme.
Den internasjonale straffedomstolen er en uavhengig domstol, ikke en FN-domstol. Domstolen ble etablert i 2002 for å stille personer til ansvar for krigsforbrytelser, folkemord og forbrytelser mot menneskeheten.
Luis Moreno-Ocampo er sjefanklager ved Den internasjonale straffedomstolen, ICC. Foto: Scanpix/Reuters.
Vil samarbeide
ICC-granskerne har hatt store problemer med å samle inn bevis, blant annet på grunn av dårlig tilgang til den svært urolige Darfur-regionen og regjeringen i Khartoum.
Men den sudanske regjeringen har nå sagt at den vil samarbeide, og etterforskerne skal etter planen intervjue tjenestemenn i regjeringen i august.
En av hovedutfordringene er å finne de ansvarlige for voldsaksjonene i Darfur, ifølge Moreno-Ocampo. Men han sier han ikke vil trekke noen konklusjoner før granskingen er fullført. Ingen tiltaler vil bli kunngjort før de er godkjent av dommerne ved Den internasjonale straffedomstolen.
Den i hovedsak arabiske Janjaweed-militsen blir beskyldt for å stå bak brorparten av drapene og voldtektene i Darfur. Mellom 200.000 og 300.000 sivile er blitt drept i Darfur de siste tre årene, og minst 2 millioner mennesker er blitt fordrevet fra sine hjem.
Norske soldater
Flere tusen soldater fra Den afrikanske union er utplassert i Darfur i et forsøk på å dempe den urolige situasjonen.
Onsdag ble det klart at Norge vil bidra med 170 mann til en FN-styrke som etter planen skal settes inn i regionen fra årsskiftet. Den norske kontingenten vil bestå av ingeniør- og transportavdelinger, ikke regulære stridsstyrker.
Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap) sier det ennå er mange uavklarte forhold ved en kommende FN-innstas, men at det norske bidraget er utformet i samarbeid med FN.
Forsvarsdepartementet fikk en uformell anmodning 19. mai og har svart ja på forespørselen.
- Det er få blå hjelmer i felten, og regjeringen prioriterer en opptrapping av norsk deltakelse i FN-operasjoner, særlig i Afrika. Men mandatet må være robust, og de norske enhetene skal selvsagt være utstyrt slik at de kan forsvare seg, sier Strøm-Erichsen.
Det ligger derfor i kortene at de norske avdelingene vil få med seg beskyttelse og at de får ryggdekning av norske elitesoldater når de opererer i utrygge områder.