NRK Meny
Normal

- At vi er kommet så langt, er gode nyheter for Colombia

Side om side satt de på podiet på et lite norsk hotell, den tidligere visepresidenten i Colombia Humberto de la Calle og den fryktede FARC-kommandanten Luciano Marin Arango. Målet er felles: Fred.

Colombia-samtaler i Hurdal

Lederen av den colombianske regjeringsdelegasjonen Humberto de la Calle og Luciano Marin Arango, som også går under navnet Ivan Márquez, på podiet sammen med representanter for cubansk og norsk UD mellom seg.

Foto: JORGEN BRAASTAD / Afp

Riktignok hadde de to forhandlingslederne en representant for det cubanske og norske utenriksdepartementet mellom seg.

Siden februar har de to snakket sammen i hemmelighet i den cubanske hovedstaden Havana. Nå hadde de, de åtte medforhandlerne og diplomater fra fire land forflyttet seg til Norge.

Dialogen som skal ende i fred

Pressekonferansen var ment å markere starten på de offisielle forhandlingene.

Humberto de la Calle

Den tidligere visepresidenten Humberto de la Calle roste sin motpart for å være konstruktiv.

Foto: JORGEN BRAASTAD / Afp
FARC-leder Luciano Marin Arango alias Ivan Marques

FARC-kommandanten Luciano Marin Arango la ikke skjul på at FARCs politiske mål fortsatt står ved lag, men at de skal kjempes uten våpen.

Foto: JORGEN BRAASTAD / Afp

En såkalt felleserklæring ble lest opp cubanske og norske diplomater. Cuba og Norge er såkalte tilretteleggere for forhandlingene mens Chile og Venezuela er støttespiller for hver sin part.

Selv om partene satt sammen ved langbordet hvor de holdt hver sin innledning, så tok de spørsmålsrunden hver for seg, i 45 minutter hver.

Alle de store verdensmediene var representert på pressekonferansen, men spesielt stort var oppmøtet fra colombianske og latinamerikanske pressefolk.

Regjeringens delegasjonsleder Humberto de la Calle kom sin fiende tidlig i møte.

Etter å ha takket for hjelpen fra støttekvartetten, anerkjente han FARC for å holde sine løfter i forhold til samtalene. Det samme har den colombianske regjeringen gjort, la han til.

Han understreket at tilliten som nå eksisterer mellom partene og det som nå pågår, bygger på tre tidligere fredsprosesser – selv om disse ikke førte frem. Det siste strandet i 2002.

De la Calle la vekt på at selv om det ikke lenger er hemmelig at partene nå sitter sammen, er det nødvendig å ha en viss ro rundt forhandlingene for at de skal lykkes.

For det er mye som må endres, erkjente han. Det gjelder både den allmenne oppfatningen i Colombia og forhold i det colombianske samfunnet.

Det har vært store demonstrasjoner i hovedstaden Bogota og andre større byer etter at det i sommer ble kjent at president Juan Manuel Santos går inn for forsoning med den venstreorientere geriljaen – slik at Colombia kommer seg ut av konflikten som er altoverskyggende og har vært det i over 40 år.

Humberto de la Calle mener det er realistisk at partene nå kan lykkes. Han sa regjeringen var «moderat optimistisk».

Han understreket at prosessen ikke skal brukes som propaganda – fra noe hold.

– Vi ønsker en gjensidig verdig prosess. Vi skal ikke konfrontere hverandre med våre ulike politiske ideer og ideologier eller forsøke å overtale hverandre. Dette handler om å bli enige for å gjøre slutt på den væpnede konflikten, sa Humberto de la Calle.

– At vi er kommet så langt, er gode nyheter for Colombia. Dette er et håpets øyeblikk, la han til.

– FARC skal bli lovlig

De la Calle sa regjeringen anerkjenner at FARC skal få uttrykke seg uten våpen og at den vil tillate at FARC endrer seg til «en lovlig politisk kraft», som kan bidra til endring av det colombianske samfunnet.

Den venstreorienterte geriljaen er definert som en terrororganisasjon av både EU og USA.

– Det betyr også at de må være fri fra båndene fra fortiden, sa de la Calle uten å gå i detaljer.

Dette betyr trolig at sentrale FARC-kommandanter og gruppens politiske ledere blir gitt amnesti.

En av dem er Luciano Marin Arango, som satt ved hans side.

I 2007 tilbød USA en dusør på fem millioner dollar for opplysninger som kunne lede til at Arango ble arrestert. Ifølge amerikansk etterretningstjeneste skal Arango stå bak smuglingen av hundrevis av tonn med kokain og drapene på omtrent like mange politifolk og soldater.

Prislappen på ham står fortsatt i dag, men Arango er gitt midlertidig amnesti slik at han kunne reise til Oslo.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Sikkerhetsoppbudet utenfor Hurdalsjøen Hotell

Politiet hadde stilt mannsterke både utenfor og innen på hotellet hvor pressekonferansen mellom FARC og den colombianske regjeringsdelegasjonen foregikk.

Foto: Braastad, Audun / NTB scanpix

Drømmen om rettferdighet

De høyreorienterte regjeringene som har styrt Colombia og den venstreorienterte geriljaen har stått milevis fra hverandre politisk. Det kom til syne da Luciano Marin Arango, som er en FARCs politiske toppledere, tok ordet.

– Vår drøm er et land med fred med sosial rettferdighet. Et land med sosiale kvaliteter og med likhet for alle – som det landet i nord vi nå befinner oss i, åpnet Arango med.

Han understreket sterkt at den lange borgerkrigen har ødelagt hjemlandet og at de nå må finne en ny vei.

FARC-lederen advarte om at tidspress kunne ødelegge prosessen som nå pågår.

Målet for FARC, ifølge Arango, er frihet, demokrati og sosial rettferdighet. Og at de har kommet til forhandlingene med forslag om endringer, men også en olivengren for fred.

Vi er ikke årsaken til konflikten. Vi er svaret på konflikten. Det er både sosiale, politiske og økonomiske problemer som må løses. Vi må ha et solid fundament for å leve sammen, sa Arango og mente endring er en forutsetning for å slutte seg til en endelig fredsavtale.

Sentral står spørsmålet om eiendomsretten til jord. Nå kontrollerer en liten elité 80 prosent av all jordbrukseiendom og Colombia har ett av de største skillene mellom rike og fattige av alle land i verden.

Arango trakk linjene tilbake til FARCs dannelse i 1964, hvor kampen for de fattige og retten til å eie jord for de store massene, stod sentralt.

– Konflikten om jord er en del av problemet og den må løses, sa FARC-lederen.

Luciano Marin Arango avsluttet med en appell til alle colombianere.

– Vi ber alle, politikere, studenter, akademikere, fagforeninger, ungdomsorganisasjoner, kirken, militæret, artister, pressefolk og colombianere i eksil å støtte oss og de diplomatiske bestrebelsene for å skape fred, sa Arango.

Han oppfordret også landets nest største geriljagruppen ENL om å slutte seg til fredsforsøket.

Ingen våpenhvile

Forhandlingene tar nå en pause frem til 15. november, hvor de starter igjen i Havana.

Ved siden av jordreformene er partene enige om å diskutere fire hovedspørsmål: FARCs politiske rolle i framtiden, hvordan ende kamphandlingene i praksis, den store narkotikatrafikken og kompensasjon til ofrene for konflikten.

Foreløpig er det ikke inngått noen våpenhvile og det er fortsatt kamphandlinger mellom regjeringshæren og FARC-soldater på bakken.

– Vi kommer ikke til å snakke om våpenhvile før vi har nådd en endelig slutt på konflikten, sa Humberto de la Calle.

FARC-lederne på sin side sa at de var villig til å diskutere våpenhvile når som helst. Derimot er han ikke villig til å imøtekomme kravet om at FARC ensidig legger ned våpnene.

– Vi må være klare på at væpnet motstand mot undertrykkelse er en rett alle folk har, sa han.

Det forrige fredsforsøket, som ble ledet av Jan Egeland, brøt sammen da det ble avdekket at FARC misbrukte anledningen til å omgruppere sine styrker i et område regjeringen hadde overlatt geriljaen.

Selv om FARC har mistet mye av sin militære slagkraft de siste årene og flere av topplederne, er de fortsatt sterke nok til regjeringen må ta dem på alvor.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt