- Kopterne må ta ansvar

Sist lørdag smalt det igjen i Kairo. I arbeiderklassestrøket Imbaba nordvest i Kairo endte det med kraftige sammenstøt mellom muslimer og koptere, en kristne gruppe tilhørende Den koptiske ortodokse kirke.

• Les: Minst 13 drept i sammenstøt i Kairo

For kristne og muslimer i Egypt, er det strengt forbudt å gifte seg med noen med en annen tro. Ofte dreier stridighetene lik den på lørdag seg om kvinner som angivelig har giftet seg med muslimer og konvertert, og som holdes tilbake i kirker eller klostre.

Bråket i helgen startet da også da en flokk personer marsjerte mot en av de koptiske kirkene for å kreve at en kvinne som angivelig ønsket å konvertere, ble satt fri.

Partene skylder på hverandre for at det utartet til steinkasting, bruk av brannbomber og beskyldninger om våpenbruk.

12 mennesker er hittil bekreftet døde og 230 såret. Totalt 190 personer skal stilles for militære domstoler.

- Var ikke salafistene

Den egyptiske militærregjeringen opplyste for to dager at de har pågrepet hjernen bak kopter-angrepet, men har ikke offentliggjort noen detaljer utover det.

Salafister, en svært konservativ og puritanske muslimsk bevegelse, har hittil fått skylda for å ha startet det hele.

Den forklaringen modererer talsmannen for Det muslimske brorskap.

- Salafistene i Egypt er ingen voldelig gruppe. Enkelte salafister var med i demonstrasjonen. Da bråket tok til, forsøkte de å roe ned situasjonen og bad mobben innstendig om å trekke seg vekk fra kirken, uten at de ble hørt på, sier Isaam al-Aryan til NRK.

Al-Aryan er i Norge for å delta i diskusjonsfora om den arabiske våren, og han mener nettopp revolusjonsvåren ligger som et bakteppe her.

De må finne sin plass

Brorskapstalsmannen går relativt langt i å gi kopterne ansvaret for situasjonen de nå er i. De siste årene har det vært et økende angrep på denne gruppen kristne ortodokse.

• Les: Terrorfrykt preger kopternes julefeiring
• Les: Støre fordømmer Egypt-terror

- De har like rettigheter og plikter som muslimer. Anglikanere og protestanter deltok i revolusjonen, mens de ortodokse var fraværende, sier Al-Aryan.

Av de 10 millionene kristne i Egypt, er de ortodokse kopterne i stort flertall. Kun et lite mindretall tilhører den katolske kirke, den anglikanske kirke og den protestantiske kirke.

• Les: Sammenstøt etter drap på kristne i Egypt
• Les: - Fritt fram for å drepa kristne

Men denne samstemtheten på Tahrir-plassen, hvor ulike religiøse grupper og sosiale klasser stod skulder ved skulder, er blitt brukt som argument for at Egypt vil greie overgangen til et fredelig demokrati. Inntil de siste sammenstøtene skapte riper i lakken.

Talsmannen for Det muslimske brorskap mener kopterne må ta sitt ansvar og finne sin plass.

- Kristne er innbyggere og statsborgere i det samme Egypt som muslimer. De kan ikke stenge seg inne i sine samfunn og sine kirker.

- De må delta i det politiske liv, i arbeidslivet, i det sosiale liv, i fagforeninger, i studentorganisasjoner, i partier som andre.

- De er likeverdige egyptiske borgere, og ingen minoritet, sier Isaam al-Aryan.

Etter helgens hendelser strømmet kristne, da i hovedsak koptere, til den amerikanske ambassaden i Kairo hvor de krevde å møte ambassadøren for å diskutere de kristnes situasjon i Egypt.

Al-Aryan mener kopterne ikke har noen grunn til å føle seg truet.

- De må finne sine rettigheter som borgere av landet, ikke som en minoritet.

- Nå inviterer vi dem til å være med og høste fruktene av revolusjonen. Muslimer og kristne må sammen beskytte og bygge Egypt. De er egyptere som oss andre og kan ikke bli ekskludert, er hans svar.

I dialog om fatwaer

I stedet forsvarer han de konservative salafistene, fordi han mener at det bør være plass til også dem i det «nye Egypt».

- I årene vi har bak oss, var det vi, Det muslimske brorskap, som var busemennene. Nå er det salafistene som er busemennene. I fremtiden vil det helt sikkert kommet nye busemenn, er Al-Aryans resonnement.

Det muslimske brorskap ble brukt av tidligere president Hosni Mubarak som riset bak speilet når vestlige allierte påpekte mangelen på demokratiske reformer, rettferdige valg og noe tvilsom holdning til allmenne menneskerettigheter. Og Vesten kjøpte forklaringen.

Likevel, selv om brorskapsmedlemmet forsvarer den svært konservative og puritanske bevegelsen, trekker han frem fatwaene salafistene har utstedt.

- Noen av dem kan beskrives som ekstreme. Disse har vi - gjennom diskusjoner og dialog - rådet dem til å trekke tilbake, sier Al-Aryan.

- Mørkets krefter truer

Egypts militærråd, som styrer landet til valg er avholdt i september, har bedt alle samfunnslag - ungdommene som ledet an i revolusjonen, de nasjonale styrkene og religiøse ledere blant både kristne og muslimer «stå som en mur mot ethvert forsøk som det ondes og mørkets krefter gjør for å ødelegge det nasjonale byggverket».

Rådet truer med å bruke jernhånd mot alle «som tenker på å leke med landets potensial og som prøver å forstyrre nasjonens sikkerhet».

Issam Al-Aryan gir skylden for de religiøse urolighetene på demokratimotstandere samt de med interesser i det gamle regimet.

- Det er kontrarevolusjonære krefter som ønsker å ødelegge revolusjonen, som ikke ønsker at Egypt skal utvikle seg til et demokrati, sier han.

Han mener hva som nå skjer, er avgjørende for Egypts fremtid.

- Jeg tror tidligere støttespillere, både på innsiden og utsiden av regimet, ønsker å hindre utviklingen som er i gang. De formidler at demokrati og frihet er farlig for Egypt og farlig for regionen.

- Så vi må alle ta vår del for å beskytte revolusjonen. Vi må kunne klare å leve i ett land, hvor vi kommer frem til nasjonal konsensus gjennom dialog og frie valg. Toleranse har vært kjennetegnet på Egypt og det egyptiske folk, sier Issam Al-Aryan.

Turistmillionene sårbare

Egypt er svært avhengig av sin turistsektor, normalt pleier landet - med sin rike fortid - å ta imot 15 millioner besøkende hvert år.

Men i takt med revolusjonens fremgang og suksess, forsvant også turistene med frykt i blikket. Totalt tapte landet rundt 135 milliarder kroner i turistinntekter i årets tre første måneder, ifølge landets nye turistminister.

Og de er ikke før startet å komme såvidt tilbake, før sammenstøtene i Kairo satte en ny støkk og usikkerhet hos ferierende. Hotellbestillingene på de store turistområdene sank med 15 prosent bare på mandag.

- Det viktigste vi kan gjøre nå, er å få landet stabilt og sikkert - vi må vi få politiapparatet opp og stå igjen, nå har vi ikke noe fungerende politi. Det andre er å få de økonomiske hjulene i gang, og overtale turistene til å komme tilbake. Målet må være å doble eller tredoble turistbesøket.

- Det betinger at vi må bygge landet sammen. Nå er tiden inne til å overkomme det som har vært, sier Al-Aryan.