NRK Meny
Normal

- Kongen må kutte lønna

På tirsdag overtar kronprins Willem-Alexander tronen i Nederland og blir med det en av Europas rikeste monarker. Kravene om at han må redusere lønna og skjære ned på forbruket er allerede kommet.

Nederlands kronprins Willem-Alexander og prinsesse Maxima

På tirsdag blir kronprins Willem-Alexander kronet til Nederlands konge og prinsesse Maxima blir landets nye dronning.

Foto: NICOLAS LAMBERT / Afp

Amsterdam og resten av Nederland er klare for det rojale maktskiftet.

Kongelig maktskifte i Nederland

Det er ikke særlig tvil om hva som setter sitt preg på Amsterdam disse dagene.

Foto: STRINGER / Reuters
Nederlandske flagg i anledning kroningen av Willem-Alexander

Nederlandske flagg vaier allerede rundt på bygninger.

Foto: STRINGER / Reuters

De berømte kanalbåtene er pyntet med oransje blomster, bygninger har fått oransje sløyfer og røde, blå og hvite flagg – også de med oransje pynt – vaier i vårvinden, noen dager på forskudd.

På en oransje T-skjorte er en velkjent dame avbildet. Under står en siste hilsen: «Goodbye».

– Uforskammet rike

På tirsdag tar kronprins Willem-Alexander over tronen etter sin mor, dronning Beatrix. Den 45 år gamle småbarnsfaren blir den første kongen i landet på mer enn 100 år.

Han får det øverste ansvaret for et kongehus som har aner mange hundre år tilbake, fra den gangen Nederland var en stormakt i verden. Og han arver en formue som er blant de største i Europa.

Den nederlandske monarken skal være like rik som den britiske. Og som Liechtensteins velholdne fyrste. Bare kongen av Saudi-Arabia og sultanen av Brunei er rikere enn de tre av verdens kongefamilier.

Kongefamilien har en privat formue på over 1 milliard euro, altså mellom 7 og 8 milliarder kroner.

– De er uforskammet rike, mener Philip Dröge.

Han er finansjournalist og har skrevet bok om det nederlandske kongehuset. Eller mer korrekt, om finansene og formuen til kongehuset, og hva driften koster den nederlandske staten.

Boken vakte stor debatt da den kom ut og åpnet for debatt rundt et tema det tidligere ikke hadde vært sømmelig å diskutere i offentligheten.

Ingen visste helt hva kongefamilien eide eller ikke eide. Selv mente kongefamilien at de eide langt mindre enn hva mediene spekulerte i.

Dröge brukte lang tid på sine undersøkelser og havnet på et tall han mente var i nærheten av det reelle. Han kunne påvise at de eide store aksjeposter i nederlandske selskaper som Royal Dutch/Shell og bankgiganten ABN Amro, blant andre.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Dronning Beatrix av Nederland

Den nederlandske dronningen er en av Europas rikeste, like rik som sin britiske dronningkollega og slektning.

Foto: ROBIN UTRECHT / Afp

Får 840 millioner kr i året

Med dette som bakteppet tar nå flere og flere til orde for at den nye kongen må vise moderasjon. For tronskiftet kommer i vanskelige økonomiske tider.

Landet som er blitt kjent for uttrykk som «tulipanmani» og «hollandsk syke», er igjen på vei inn i økonomiske nedgangstider, preget av krisen i Europa.

Den kommende kongen vil få en personlig apanasje på rundt 825.000 euro, tilsvarende 6,5 millioner kroner, utbetalt av staten. Det er fem ganger mer enn lønnen til landets statsminister. Og det er bare en liten del.

Philip Dröge

Philip Dröge har skrevet bok om de kongelige finansene.

Foto: NRK

– Til sammen får det nederlandske kongehuset rundt 110 millioner euro (ca. 840 millioner norske kroner) hvert år av staten.

– Det dekker lønn, kostnader til sikkerhet, tjenerstab, drift og vedlikehold av kongelige slott og andre eiendommer samt transport, inkludert utgifter til et privatfly, sier Philip Dröge.

– Selv om folk generelt liker kongefamilien, gir de også uttrykk for at dette er mye penger, for å holde dem i drift.

Likt som statsministeren?

Philip Dröge forteller at den republikanske bevegelsen i Nederland har fremmet forslag om at kongen bør tjene det samme som statsministeren. Han får 160.000 euro, eller 1,2 millioner kroner, årlig i lønn for jobben.

– Vi har en lov i Nederland som sier at ingen ansatte i staten, embetsmenn eller andre som arbeider for regjeringen, skal tjene mer enn statsministeren.

– Og kongen, han jobber jo for regjeringen, så han bør få den samme pengesummen er argumentet fra republikanerne. Men jeg tror det er relativt liten sjanse for at det blir gjennomført noen gang, sier journalisten.

Den påtroppende kongen vil altså få vel 5,3 millioner norske kroner mer enn statsministeren i «årslønn». Og det skattefritt. Samt at den samlede bevilgningen er langt høyere.

– Med den økonomiske situasjonen vi nå har, med nedskjæringer og økende ledighet og hvor mange må spare og kutte ned på vanlig forbruk, så tror jeg nederlendere flest hadde syntes det hadde vært passende med noe mindre pengebruk på kongehuset, sier Dröge.

– Samtidig, en kongelig familie koster penger. Du kan ikke ha en konge eller dronning som kjøres rundt i en gammel bil og tar rutefly dit de skal. De trenger limousiner og fly.

– Så vel, ja, han trenger penger. En fattig konge ville også vært litt rart, sier Philip Dröge og trekker lett humoristisk på skuldrene.

Personlig mener avsløreren av de kongelige regnstykkene at den nåværende kronprinsen godt kunne ha kuttet noen hundretusener euro på sin personlige apanasje.

– 500.000 euro i stedet for over 800.000 euro ville klart seg, mener forfatteren.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Nederlands kronprins Willem-Alexander og prinsesse Maxima

Det koster å drifte et kongehus. - Det er jo litt snodig med en fattig konge, istemmer kritikeren Philip Dröge.

Foto: Michael Probst / Ap

Skatt eller ikke skatt

En annen debatt rundt de kongelige finanser er skatten, om det kongelige husholdet bør være skattlagt som folk flest.

– Kongehuset betaler ingen direkte skatter. De har stor formue og store inntekter, men ingenting går tilbake til staten, sier Dröge.

Det er riktignok flertall i det nederlandske parlamentet for å endre loven, slik at kongen og resten av kongefamilien må betale skatt etter ordinære regler.

– Samtidig, det samme flertallet er for å øke bevilgningene, slik at det han får netto da blir det samme som han får brutto nå. Altså mer eller mindre det samme, sier journalisten og må trekke på smilebåndet.

Det er ikke så greit å skulle rydde opp, når man frykter å tråkke på kongelige tær.

Personlig mener Dröge at kongefamilien burde vært skattlagt, på ett eller annet vis.

– Med så store verdier som de har, betyr det enormt mye at de slipper å betale noen form for skatt. Eksempelvis ved arv, arveavgiften er veldig høy i Nederland. Der andre må betale kan de la formuen akkumulere, sier han.

Kan kutte utgifter

Philip Dröge forteller at forrige gang det var økonomisk krise i Nederland, da dot. com-boblen sprakk, så reduserte dronning Beatrix utgiftene til det kongelige husholdet med 1 prosent i året.

– Jeg tror ikke mange merket så stor forskjell utad. Så det er nok mulig å få til en billigere drift, slik at overføringene kan reduseres. Pengene kunne eksempelvis blitt brukt på de arbeidsledige, for å få de ut i arbeid igjen, sier han.

Dröge er klar på hva han mener den kommende kongen bør gjøre.

– Jeg synes han skulle tatt sitt ansvar. Jeg tror det ville hatt en stor signaleffekt hvis kongen sa: Jeg gir frivillig fra meg deler av apanasjen så lenge vi har en økonomisk krise. Men, vi har ikke hørt noe fra ham ennå.

Tirsdag er det tronskifte i Nederland - og prins Willem Alexander blir Europas yngste konge. Nederland sliter med økonomien, og mange mener den nye kongen nå bør si fra seg en del av lønnen, han får fem ganger så mye som landets statsminister.

Statsminister Mark Rutte mener driften av kongehuset ligger på et passende nivå. Det er ikke alle velgerne enige i.

Passe nivå, mener statsministeren

Den kommende kongen har i flere intervju sagt at han håper folk vil være på fornavn med ham og at han blir en konge som er nær folket.

Økonomien rundt kongehuset, sier han, vel vitende om debatten, er det opp til politikerne å bestemme.

Og politikerne, de er diplomatiske når de uttaler seg om det følsomme emnet. .

– For noen år siden hadde vi en diskusjon om finansieringen av kongehuset. Og jeg mener vi får holde oss til det vi vedtok da, siden det bare er fire-fem år tilbake. Da bestemte vi oss for nivået som finansieringen ligger på nå, sier statsminister Mark Rutte til NRK.

Han er langt mildere i posisjon enn i opposisjon.

På spørsmål om hans syn påvirkes av de vanskelige tidene og bevilgningene til kongehuset, og hva den jevne nederlender synes å mene, svarer Rutte:

– Nei, for verken dronningen, den fremtidige kongen og hans kone får noen økning av inntektene, slik andre statsansatte får.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt