- Her finnes ikke håp for ungdommen

Da krigen raste som verst i Kosovo flyktet Florent Gorqaj og familien til Herøy i Norge. I 2002 ble de utvist tilbake til Kosovo. Da var huset deres brent til grunnen og familien hadde ingenting.

Nå er Gorqaj assitentlærer ved en journalisthøyskole.

Så lenge det varer.

Les også: Disse leder Kosovo etter valget
Les også: Galgenfrist for Kosovo

Etter nyttår tar en amerkiansk utdanningsinstitusjon over skolen. Da forsvinner også finansieringen fra Utenriksdepartementet i Oslo og Gorqaj blir arbeidsløs.

Det er han ikke alene om. Kosovo har vært ett av de fattigste områdene i Europa i en årrekke, og ved siste opptelling var arbeidsledigheten på mellom 40 og 50 prosent.

Før valget søndag har Gorqaj gitt opp håpet for seg og sin generasjon.

Liten eller ingen utvikling

Nå står han i én av hovedgatene i hovedstaden Pristina. Og han er ikke fornøyd.

- Som ung i Kosovo synes jeg det er viktig at det blir arrangert valg, for vi må forandre politikken. Den har ikke svart til de forventningene vi hadde da Kosovo erklærte sin uavhengighet, sier Gorqaj til NRK.

Den gangen trodde Gorqaj og andre at løsrivelsen ville føre til flere arbeidsplasser, oppsving i økonomien og mindre korrupsjon.

- Det skjedde ikke. Det har i det hele tatt skjedd veldig lite utover uavhengighetserklæringen.

Så trekker han pusten.

- Jeg personlig ser ikke noe fremtid i Kosovo. Mulighetene her er veldig begrenset. Det finnes ikke muligheter for å jobbe for selv å få det bedre. Skal du ha jobb må det gå gjennom kjente, eller du må ha partiboka i orden, sier Gorqaj.

- Kommer du til å stemme på søndag?

- Ja, men jeg kommer ikke til å stemme på noen av de etablerte partiene. Det blir ett av de yngste, sier Gorqaj.

- Har skjedd mye

Noen kvartaler bortenfor sitter en av lederne for Kosovos sikkerhetsstyrker Xhavit Gashi.

Tidligere var han medlem av den kosovoalbanske geriljaen Kosovo Liberation Army (KLA). Da han ville gå tilbake til musikeryrket etter krigen ba kommandanten hans ham om å bli med i sikkerhetsstyrkene i ett år for å hjelpe å bygge dem opp.

Og der ble han.

Gashi mener de unge som har mistet håpet ikke klarer å se hvor store forandringer som faktisk har skjedd de siste årene.

- Vi har fått til en hel masse fra krigen i 1999 til i dag. Blant annet innen infrastruktur og innen utdanning, sier Gashi.

Han legger imidlertid ikke skjul på at fremtiden blir vanskelig og at det kan ta tid før samfunnet er oppe på europeisk standard både når det gjelder arbeidsledighet, økonomisk utvikling, innen utdanning og innen lov og orden.

Gashi mener dessuten at Gorqaj og andre som begynner å miste tålmodigheten vil se en forandring i løpet av noen få år.

- Jeg ser at det er håp, og spør du ungdommen om bare ett år fra nå, tror jeg også de vil si at de har et håp om en bedre fremtid, sier Gashi før han legger til:

- Det er vår stemme som forandrer fremtiden. Derfor vil jeg si til dem som har mistet håpet at de må stemme. Det er mange partier i Kosovo, og det er gjennom stemmegivningen vi forandrer samfunnet.