- De ville selge arvesølvet

- Palestinerne var og er svake og kompromissvillige, mens israelerne var sterke og kompromissløse. Dessuten viser lekkasjene at mekleren USA er svakere enn vi hadde trodd, sier han.

Egeland sier at USAs egne, tidligere meklere har sagt at når de har gått ut fra møter har de følt seg som en dødmatte.

- De sier at de var vertskap, men ikke villig til å presse den sterke og minst kompromissvillige parten, nemlig Israel, noe som helst og dermed ble det heller ingen avtale, sier Egeland.

- Må legge press på partene

Han mener det bare er når USA legger press på partene, herunder okkupanten Israel, at det kan det bli en avtale.

Den arabiske fjernsynskanalen Al-Jazeera og den britiske avisen The Guardian har fått tilgang til rundt 1600 dokumenter med referater fra fredssamtalene mellom palestinerne og Israel i mer enn ti år.

Ifølge dokumentene skal palestinerne blant annet ha tilbudt Israel å beholde alle bosettingene i det okkuperte Øst-Jerusalem, bortsett fra én. Israels daværende utenriksminister Tzipi Livni avviste imdlertid både dette og andre forslag palestinerne kom med.

Forslagene gikk også ut på å opprette en felles komité som skulle kontrollere helligdommene på Tempelhøyden i Jerusalem, og å legge begrensninger på hvor mange palestinske flyktninger som skulle få vende tilbake.

• Les: - En haug med løgner
• Les: Avslører fredsprosessen i Midtøsten
• Les: – Nytt bosetningsprosjekt underveis i Øst-Jerusalem

Palestinernes sjefforhandler Saeb Erekat har avvist påstandene, og kaller dem «en haug med løgner». Jan Egeland tror likevel palestinerne kommer til å reagere voldsomt.

Arvesølvet

- De føler at deres ledere har vært villig til å gi fra seg arvesølvet, det viktigste, det helligste, det mest sentrale i den palestinske ideen om en stat, nemlig Øst-Jerusalem. Å godta alle bosettingene så nær som én er å gå altfor langt. Det tror jeg nesten alle vil si, men det er viktig å ta et forbehold; Både Saeb Erekat og Abu Alah, de to ledende palestinske forhandlerne som kommer dårligst ut i disse papirene har sagt at de er fabrikert, at de er fortegnet og at de derfor ikke gir et riktig bilde, sier NUPI-direktøren.

- Kan vi tro på disse dokumentene?

- Dette er nok palestinernes egne referater, og ikke amerikanske. Her er det ikke snakk om Wikileak-lekkasjer. Vi kan tro at det også finnes andre referater fra andre møter der de sier noe annet. Vi er likevel tilbake til kjernespørsmålet; hvorfor ville de gi bort arvesølvet uten å få noe annet igjen, sier Egeland.

Han sier det dreier seg om store bosettinger som Israel skulle få beholde.

- En av dem har et sted mellom 30.000 og 40.000 innbyggere. Noen av bosettingene er like store som mellomstore norske byer, og ulovlig bygd, ifølge folkeretten, på okkupert land. Den eneste bosettingen Israel ikke skulle få beholde var Har Homa som nærmest blokkerer forbindelsen mellom Betlehem og Jerusalem. Alt dette ville palestinerne gå med på uten å få noe igjen. Det er det som er uklart for meg, sier Egeland.

Land for fred

- Hva kunne de ha fått igjen?

- De kunne ha fått igjen en palestinsk stat med land andre steder i bytte. Prinsippet for en mulig avtale ville være land for fred. Israel får anerkjennelse fra palestinerne og araberverdenen mot at palestinerne får en stat med en korridor på en eller annen måte mellom Gaza og Vestbredden. En slik korridor forutsetter at Israel gir fra seg land. Da ville det være mulig å justere 1967-grensene, og tillate at Israel beholder noen av bosettingene, men aldri så mange som det er snakk om her, og ikke så mange i Øst-Jerusalem, sier han.

Når Israel avviste tilbudet sier Egeland at israelerne trolig mener at tiden jobber for dem. Verden er ikke villig til å presse Israel, USA er ikke villig til å presse Israel. De koloniserer okkupert land litt etter litt.

- For hvert år som går står israelerne sterkere og palestinerne svakere. Hvorfor skulle Israel inngå et kompromiss når utviklingen tilsynelatende går i deres retning, spør Jan Egeland.