En gruppe unge mennesker, med vidt forskjellig bakgrunn, var på 70-tallet lei politisk prat og bestemte seg for å gjøre noe selv. De kjøpte derfor en gård midt i skogen og langt fra folk. Dette ble starten på et av de få gjenlevende arbeidskollektivene i Norden, Skogsnäs.
Les også:
Nett-TV:
Se bildene:
35 år før sin tid
Den lille bygda hadde på 70-tallet et veldig dårlig rykte blant lokalbefolkningen i området.
Sarah Larmour-Mårskog, en en av initiativtakerne.
Foto: Kristian AanensenDe ble sett på som religiøse fanatikere, narkomane, eller gale maoister.
Etter hvert har dette bildet blitt mer nyansert, og i dag er Skogsnäs et velfungerende samfunn i skogen, som også supplerer skole- og kulturtilbudet i Norrland.
- Vi var bare 35 år før vår tid. I 1973 trodde folk vi var gale som ønsket å fyre med ved og drive økologisk jordbruk, de mente vi ikke var riktig kloke som ønsket å bruke bilen mindre. Dette forstår folk nå, sier Sarah Larmour-Mårskog, en av initiativtakerne fra den gang.
Nett-TV:
Hardt arbeid i minus 40
- Vi drømte om å lage en by, et kulturhus, en skole. Vi var veldig uerfarne, men vi var også unge og vi hadde viljen. Vi holdt derfor ut mye hardt arbeid, forteller Sarah.
En av de mange utedoene i Skogsnäs.
Foto: Kristian AanensenOg hardt arbeid ble det, for vintrene i Norrland kan være strenge, med minusgrader ned mot 40. For da kan det være en påkjenning å benytte en av de mange utedoene i området.
Og det er fortsatt bare et fåtall av husene som har vannklosett.
NETT-TV:
Sterkt miljøengasjement
Selv om skjegget er klippet og batikk-klærne byttet ut med allværsjakker, så er miljøengasjementet like sterkt.
Nett-TV:
Lars Svedberg har, i likhet med mange andre Skogsnäs-boere, lenge jobbet aktivt mot det de kaller raseringen av de svenske skoger. Han pakket alt han eide og kom til Skogsnäs med et gammel tivoli 1979. Men ifølge Lars er det:
- Flere som vil redde regnskogen i Amazonas, enn som bryr seg om de svenske skogene.
