-Norge bør ikke arrangere giverkonferansen for Sudan

- Du kan ikke arrangere en giverkonferanse til støtte for et regime som fører krig. Det vil være å støtte den samme krigen.

Pagan Amum

Sør-Sudans forhandlingsleder , Pagan Amum, mener Norge ikke bør gjennomføre en giverkonferanse for Sudan før regimet i Khartoum slutter å føre krig mot egen befolkning.

Foto: Kari Nøst Hegseth

Det sier Sør-Sudans forhandlingsleder for fredsforhandlingene med Sudan, Pagan Amum.

Norge bør ikke gjennomføre en giverkonferanse for Sudan før regimet i Khartoum slutter å føre krig mot egen befolkning, og viser en reell vilje til å skape fred. Det var budskapet i Norsk Folkehjelps pressemelding 18. november, hvor de krevde at norske myndigheter utsetter en planlagt giverkonferanse for Sudan.

Les også: Freden ennå på vent for Sør-Sudan

Bakgrunnen for utspillet er Sudans stadig eskalerende krigsførsel mot egne befolkningsgrupper i tre ulike områder. Et ukjent antall er drept, og over 200 000 er drevet på flukt. Nesten halvparten av disse har flyktet til nabolandene Etiopia og Sør-Sudan. Sudan nekter humanitære organisasjoner tilgang til områdene det kriges i, tross appeller fra USA og FN om å åpne områdene for nødhjelp.

Les også: 400.000 nye fordrevne i Sudan

- Hvis det får gå sin gang vil vi i løpet av noen uker se en humanitær katastrofe i Nubafjellene, sier Jan Ledang, Landdirektør for Norsk Folkehjelp i Sør-Sudan .

Borgerkrig

Regimet i Khartoum kjemper mot opprørere i disse områdene, som inkluderer Darfur, Sør-Kordofan og Blue Nile. Den velkjente Darfur-konflikten har pågått i mange år, antas å ha drept rundt 300 000, og er grunnen til at president Omar Al-Bashir er etterlyst av den internasjonale strafferettsdomstolen i Haag for krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og folkemord.

De mindre kjente borgerkrigene som føres i Sør-Kordofan og Blue Nile siden henholdsvis juni og september, er nå på vei til å bli katastrofale for lokalbefolkningen.

Disse to provinsene ble innlemmet i Sudan etter løsrivelsen, men store deler av befolkningen kjempet på Sør-Sudans side, og identifiserer seg med Sør-Sudan. Her kjemper nå Khartoum mot opprørsgruppen SPLA-N. SPLA-N (Sudan People´s Liberation Army- North) tilhørte tidligere SPLA , Sør-Sudans militære styrker, men er nå uavhengig av Juba.

Bruker sult som våpen

Etter et kontroversielt valg hvor SPLA-N tapte, forsøkte Sudan i sommer, på tross av råd fra det internasjonale samfunnet, å avvæpne SPLA-N i Sør-Kordofan ved tvang. Dette utløste krigshandlingene i Nuba-fjellene i staten, og den samme konflikten spredte seg til Blue Nile i september. Khartoum driver utbredt bombing av disse områdene og det rammer i hovedsak sivilbefolkningen, som i titusentall flykter fra kamphandlingene.

-Khartoum er i full krig med sin egen befolkning. Krigen har fordrevet hundretusener fra Sør-Kordofan, og regimet utfører i dette øyeblikk folkemord på befolkningen i Nubafjellene, forteller Pagan Amum, forhandlingsleder for Sør-Sudan i fredsforhandlingene med Sudan, og generalsekretær i regjeringspartiet SPLM.

Attia Atroun som arbeider i Yida flyktningleir i Sør-Sudan mener dette er en krig mot sivile.

- De dreper i virkeligheten ikke soldatene, fordi de vet hvordan de kan beskytte seg selv. De dreper sivile. Denne krigføringen er ikke politisk. Jeg kaller det et folkemord. De bruker alle våpen for å få befolkningen til å gjøre som de vil, selv sult brukes som våpen mot befolkninga, forteller Atroun videre.

10. november bombet Khartoum flyktningleiren, som ligger på Sør-Sudansk side av grensa. Handlingen ble internasjonalt fordømt, men Khartoum nekter for å ha utført angrepet, og nekter for eksistensen av selve flyktningleiren som huser 23 000 flyktninger fra Sør-Kordofan.
Angrepet blir etterforsket av FNs høykommissær som en mulig krigsforbrytelse.

John Ashworth, ekspert på Sudan og rådgiver for Sudans Økumeniske Forum, mener at dette er et tegn på desperasjon fra president Omar Al-Bashir:

-Jeg mener Al-Bashir er desperat. Det å bombe Nuba-fjellene og Blue Nile er desperate handlinger. Det er ikke logisk, men det passer inn i et mønster. Av og til trenger en statsleder en krig, og jeg tror Bashir ønsker å fjerne oppmerksomheten fra andre interne problemer.

Kan ikke støtte et land i borgerkrig

Ledang mener Norge ikke kan gi bistand til et land som fører tre borgerkriger i eget land, og samtidig bomber naboland.

- Det må stilles krav til et bistandsland om at de i alle fall har et normalisert forhold til sine egne innbyggere.

Politisk spill

Han mener også at Norge må være obs på Khartoums politiske strategi:

- Khartoum har vært dyktige i sitt politiske spill. De har hatt samme taktikk i årevis, hvor de er meget brutale helt fram til det internasjonale samfunnet reagerer, hvorpå de roer seg ned og sier de vil inngå forhandlinger. Dermed demper det internasjonale samfunnet seg og Khartoum får ro til å bygge seg opp til nye angrep og overgrep. Dette ser vi at de fortsetter med i områdene som nå er i krig.

Ashworth er enig med Norsk Folkehjelp i at støtte til Khartoum nå er misforstått:

-For å skape fred må begge sider ha et reelt ønske om det. Khartoum synes ikke å ha et ekte ønske om fred, og det er meningsløst å føre dialog med et regime som ikke har et slikt ønske. Khartoum vil bruke det i propagandaøyemed at Norge støtter dem.

Amum er også enig med Norsk Folkehjelps krav:

-Jeg synes det er viktig at Norge stopper en slik giverkonferanse fram til myndighetene i Sudan stopper angrepene på sitt eget folk. Hvis Norge organiserer en giverkonferanse til et krigende regime som dreper sitt eget folk, vil Norge støtte, og dermed være medskyldig i drapene, sier Amum.

-Jeg mener det beste vil være å oppmuntre Khartoum til å stanse kampene, til å forhandle og komme fram til en fredsavtale. Så kan tilbudet om en giverkonferanse bli stående, men det vil være tilgjengelig for å støtte Sudan i en overgang til fred. Det vil være en giverkonferanse for å mobilisere giverstøtte for å bygge fred og støtte gjenoppbyggingen etter krigen, fortsetter han.

På spørsmål om hvilken konstruktiv rolle Norge kan spille i den situasjonen som nå er i utvikling, svarer Ledang at Norge bør få sine partnere til å spille en mye tøffere rolle ovenfor regimet i Khartoum.

- vi jo sett andre internasjonale humanitære katastrofer hvor det internasjonale samfunnet har vært mye tøffere med makthaverne enn det vi ser her.

Bare press nytter

-Press er det eneste Khartoum reagerer på
Ashworth mener det eneste som nytter mot Sudan er press:

-Khartoum er smarte, og de lyver om alt. Khartoum bør aldri bli belønnet, burde aldri tilbys insentiver før de faktisk har gjennomført varige endringer som de ikke kan gå tilbake på. De svarer utelukkende på press, ikke på insentiver. Jeg mener det internasjonale samfunnet bør opprettholde presset mot Khartoum, og det er viktig at det internasjonale samfunnet står samlet.

Amum sier seg enig i at press er det eneste Khartoum svarer på, og kommer med dystre spådommer om situasjonen mellom Sudan og Sør-Sudan om dette ikke skjer:

-Regimet må settes under press, og hvis det internasjonale samfunnet ikke legger maksimalt press på Khartoum for å stoppe dette så vil krigen fortsette, og den vil eskalere.

Borgerkrigene i Sudan har de siste 25 årene tatt livet av anslagsvis 2 millioner mennesker.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt