NRK Meny
Normal

- Bensinprisen må opp

Bensinprisene må opp dersom folk skal bli mer miljøvennlige, mener FNs klimapanel.

Bensinpumpe
Foto: Johannessen, Sara / SCANPIX

Fredag legger FNs klimapanel fram årets tredje store klimarapport, som vil anbefale verdenssamfunnet å sette en ny og langt høyere avgift på forbrenning av fossile drivstoff.

Ekspertene mener at folk må tvinges til å ta i bruk energikilder som sol, vind og vann.

- De mener at den typer prising eller kostnadssetting på utslippene vil føre oss veldig langt i å få tatt i bruk de andre løsningene og andre teknologiene som allerede eksisterer og som vi ikke bruker i dag, sier direktør Pål Prestrud, ved klimasenteret Cicero, til NRK.

For lav bensinpris

Så lenge bensinprisen ikke stiger, er det nemlig lite som tvinger oss til å gå over til andre energikilder enn bensin og diesel. I løpet av de siste 10 årene har bensinprisene holdt seg pluss minus 10 kroner, viser tall fra Statistisk Sentralbyrå.

Men det er ikke bare en jevn bensinpris på vel 10 kroner, som sementerer vår omgang med energi. Lave elektrisitetspriser fra norsk vannkraft sørger for at vi fremdeles lar lysene stå på når vi er siste mann ut av rommet.

- Det er jo det ene problemet i Norge, det er at vi har en for lav energipris…den er for lav til å opprettholde nye, dyrere, fornybare energiproduserende systemer, konkluderer seniorrådgiver Harald Rikheim i Norges Forskningsråd.

Harde forhandlinger

Mer enn 2.000 vitenskapsmenn og delegater fra over 120 land deltar på klimamøtet som startet mandag. Forhandlingene i Thailands hovedstad Bangkok har vært harde fram mot offentliggjøringen.

Tidligere i år har klimapanelet lagt fram rapporter om årsakene til oppvarmingen av kloden og hvilke konsekvenser den kommer til å få hvis det ikke settes i verk tiltak.

Den tredje rapporten inneholder nettopp disse tiltakene, hvilke tekniske og andre muligheter som finnes for å holde CO2-nivået i atmosfæren på et lavt nok nivå for å sikre at temperaturøkningen ikke overskrider to grader de kommende årtiene.

Kontroversiell

Det mest kontroversielle på møtet i Bangkok har vist seg å være spørsmålet om hva tiltakene vil koste.

I et utkast til en rapport foreslås det et tak på CO2-nivået i atmosfæren på mellom 445 og 650 milliondeler (ppm). I dag ligger nivået på 430 ppm, og stiger raskt.

Kina ønsker å stryke det laveste tallet fordi de frykter at det vil stikke kjepper i hjulene for landets raskt voksende økonomi, opplyser Tysklands visemiljøminister Michael Müller.

Kina hevder det vil koste mer å redusere utslipp av klimagasser enn det står i rapporten. I et tidlig utkast står det at for å stabilisere CO2-nivået på 640 ppm innen 2030, vil det koste 0,2 prosent av verdens brutto nasjonalprodukt i det året.

Et mer ambisiøst mål på 550 ppm vil ifølge utkastet koste 0,6 prosent, mens en stabilisering på mellom 445 og 535 vil komme på rundt 3 prosent av verdens BNP.

Gjemmer seg

Ifølge Müller er det mange land som i det stille støtter Kinas holdning. Han utdypet ikke hvilke, men både USA – som har holdt en lav profil under klimamøtet – og India synes også målene er for strenge.

Rapporten ventes å be land om å sette i verk en rekke tiltak, blant annet landbruksreformer, økt bruk av energieffektiv teknologi og en reduksjon i bruken av kull som brensel.

Miljøverngrupper advarer om at selv et nivå på 535 ppm vil føre til en ekstremt farlig oppvarming av kloden, med tørke, oversvømmelse og andre katastrofer som resultat. 640 ppm kan ifølge miljøvernerne skape en klimakatastrofe.

Det to forrige rapportene advarte om at hvis ikke utslippene av klimagasser går ned, kan temperaturen på jorden ha steget med hele 6 grader i 2100. Selv en økning på to grader vil føre til vannmangel for to milliarder mennesker i 2050, hovedsakelig i utviklingsland, og true 20 til 30 prosent av verdens arter med utryddelse.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt