- Amr Moussa? Ja, han vil vi ha!

De mange egypterne som protesterer mot president Hosni Mubarak og ønsker en forandring i landet har et problem. De stammer fra vidt forskjellige leirer, og har ikke på plass en solid motkandidat som kan ta over for for ledelsen av landet.

Men en person som trekkes fram som en mulig ny lederskikkelse i Egypt, er lederen av Den arabiske liga, Amr Moussa (74). Han er en høyt respektert mann i den arabiske verden, og er populær for å ha vært skarp i sin kritikk mot Israel og deres behandling av palestinerne.

BBC skriver at Moussa har blitt omtalt som den presidenten egypterne ville ha valgt om de hadde et reellt valg, og Time Magazine har beskrevet ham som en av de best likte personene i den arabiske verden.

Moussa ble avsatt som utenriksminister i 2001 etter å ha sittet i Mubaraks regjering i ti år. Siden har han fremmet interessene til 22 araberland i Den arabiske ligaen. Det spekuleres i at Mubarak avsatte ham fordi han ble for populær.

• Les: – Jeg tror hæren vil avgjøre dette
• Les: Mubarak gir nye regjeringsløfter

NRKs reporter Sidsel Wold sier at folk hun møter på gata i Kairo roper på Amr Moussa som deres nye leder. Og verken nobelprisvinner Mohamed ElBaradei eller Hosni Mubaraks sønn Jamal faller i smak hos dem hun snakker med.

Amr Moussa er da mer populær:

- Amr Moussa? Ja, han vil vi ha!, sier demonstrantene.

- Vi er 80 millioner folk, og det er masse kloke folk å ta av. Men Amr Moussa er veldig, veldig bra, sier en ung demonstrant Wold har snakket med.

Hør Sidsel Wolds reportasje her:

Søndag sa Moussa til BBC at Egypt nå trenger demokratiske reformer, og han håper at landet raskt kan få på plass et flerpartisystem. At Mubarak har skiftet ut regjeringen er ikke nok, mener han.

Moussa sier at han tror Mubarak lytter nøye til de som krever reform, men tviler på at presidenten kommer til å trekke seg frivillig.

- Han er ikke en slik type, sier Moussa.

Moussa avviser at han per i dag ser seg selv som en kandidat til å ta over etter Mubarak.

Han sier at dagens statskonstitusjon ikke åpner for at han kan stille som presidentkandidat ved presidentvalget som er planlagt i år. For uavhengige kandidater er det vanskelig å stille, i og med at man da trenger støtte fra 250 folkevalgte i begge hus i parlamentet - et parlament som er dominert av representanter fra Mubaraks parti.

Imidlertid utelukker han ikke at han kan få en rolle i å styre Egypt dersom et flerpartisystem skulle bli innført.

Moussa er fornøyd med den reformbevegelsen vi nå ser i den arabiske verden, som startet med at Tunisias president ble kastet.

- Det er mye sinne og frustrasjon i den arabiske verdenen. Men den er nå i ferd med å endres, og nå handler alt om reform, forandring og modernisering, sier han.

- Har ingen forankring

Også nobelprisvinner Mohamed ElBaradei har forsøkt å stå fram som en mulig samlende skikkelse, og manet Mubarak til å gå av. Men han har begrenset støtte i et land han ikke har bodd i på 30 år.

– Jeg har fått et mandat av folket og flere andre parter til å peke ut en regjering. Jeg håper å komme i kontakt med hæren snarest, slik at vi kan jobbe sammen, sa han til pressen søndag.

Les: - ElBaradei får inga sentral rolle

Midtøsten-forsker Jacob Høigilt ved forskningsstiftelsen Fafo sier til NRK.no at det er liten tvil om at ElBaradei er blitt en populær skikkelse, spesielt i middelklassen.

- Men for de store massene er han ukjent. Han har vært mye på TV siden han kom tilbake, og han har vært veldig direkte i hvordan han har utfordret regimet. Det gir ham en posisjon. Svakheten er at han ikke har noen forankring i et parti eller en sterk bevegelse, sier Høigilt.

Imidlertid har det kommet meldinger mandag om at flere av opposisjonsgruppene vurderer å samles om en strategi hvor ElBaradei er deres felles talsperson.

Flere kandidater

Som NRK.no tidligere har skrevet, er det også en rekke andre kandidater som trekkes fram som mulige erstattere for Mubarak.

Les hele artikkelen her: Ingen favoritt til å overta i Egypt

Den nasjonale bevegelsen for endring (NAC):

Mohamed ElBaradei har samlet store deler av opposisjonen under NAC. Den nasjonale bevegelsen for endring er løst sammenvevd, og de ulike partiene har ulike synspunkter. I høst var det uenighet om opposisjon skulle boikotte valget til nasjonalforsamling, eller ikke.

6. april-bevegelsen:

Ledende kraft bak protestene i Egypt. Bevegelsen lanserte ideen om «en vredens dag» i landet, etter inspirasjon fra Tunisia. Opprinnelig startet bevegelsen som en Facebook-gruppe i 2008, for å støtte arbeidere i industribyen Mahalla al-Kubra. De oppfordret til generalstreik 6. april 2008 - derav navnet. Hovedtyngden av medlemmene er unge og velutdannede menn og kvinner.

Wafd-partiet:

Tradisjonsrikt parti som i flere år har vært et ledende opposisjonsparti. Forsker Jacob Høigilt tror at partiet kan utgjøre et alternativ på grunn av sin fortid og tidligere sterke oppslutning. Han mener at partiet har fortsatt en viss troverdighet, selv om det de siste årene har vært ridd av indre problemer.

Sammen med Det muslimske brorskap, er Wafd-partiet de eneste som har en solid utbredelse over hele landet.

Al Ghad (Morgendagen):

Grunnleggeren av partiet Al Ghad, Ayman Nour, utfordret Hosni Mubarak ved presidentvalget i 2004, da det første gang ble åpnet for at flere kandidater kunne stille i valget. I etterkant ble Nour dømt og satt i fengsel, anklaget for juks. Anklagene ble betraktet som oppkonstruerte for å få en brysom opposisjonell ut av veien. Nour har vært blant de mest profilerte politikerne som har vært ute på gatene sammen med de demonstrerende.

Det muslimske brorskap:

Islamistisk bevegelse med mål om politiske, sosiale og økonomiske reformer. Etter valget til ny nasjonalforsamling i 2005 fikk brorskapets kandidater med 20 prosent av stemmene. Ved valget sist november ble kandidatene utsatt for kraftigere restriksjoner, og svært mange ble nektet å stille.