Røyk stiger opp fra en bombet by i Syria

Tyrkias invasjon i Syria

Dette er konflikten

8.oktober 2019 gikk Tyrkiske styrker inn i Syria. Dette har skjedd hittil.

Hvorfor har Tyrkia gått inn i Syria?

Tyrkias president Tayyip Erdoğan mener de syriske kurderne støtter kurderne i Tyrkia, som med våpen i hånd sloss for selvstendighet.
De syrisk-kurdiske selvforsvarsstyrkene YPG har tette bånd til den kurdiske PKK-geriljaen i Tyrkia, som tyrkiske myndigheter og mange andre land definerer som en terrororganisasjon.

Hvor er kampene?

Tyrkia (i grønt) har erobret flere viktige byer og grenseoverganger i Nord-Syria. Samtidig har syrerne (i rødt) med støtte fra Russland også tatt kontroll over flere flyplasser og byer. Dette kartet viser hvordan situasjonen var 15.oktober.

Kan dette bli en storkonflikt?

Tyrkia er medlem av forsvarsalliansen Nato, der USA sammen med store EU-land som Storbritannia og Tyskland er viktige medlemmer. USA har hatt mindre militære avdelinger i Syria, for å slåss mot terrorgruppen IS.

Den kurdiske YPG-geriljaen har vært den viktigste allierte i kampen for å knekke IS. De amerikanske styrkene ble trukket ut etter ordre fra president Donald Trump. Amerikanske fly og fly fra andre Nato-land har deltatt i kampen mot IS, og det har vært flere nesten-hendelser mellom disse flyene og russiske fly.

Russland har siden september 2015 støttet det syriske regimet under president Bashar al-Assad i kampen mot opprørerne i landet.

Russland har flere militære baser i landet. Den viktigste er Hmeimimflyplassen i Latakia-provinsen vest i Syria. Russland har også mindre bakkestyrker inne i Syria. Noen av disse er flyttet nordover til grensen mot Tyrkia, etter at amerikanerne har trukket seg ut.

Hvor mange er drept og sendt på flukt?

Dette er foreløpig uoversiktlig.

Ulike kilder oppgir at per 14.oktober er 72 sivile drept på syrisk side, mens tyrkiske kilder oppgir at 20 sivile er drept på tyrkisk side som en følge av konflikten.

300 000 skal være drevet på flukt i følge eksilgruppen Syrian observatory for human rights (SOHR).

Hvem er aktørene?

I 2011 startet et folkelig opprør for demokrati og like rettigheter for alle religiøse og etniske grupper i Syria. Opprøret var rettet mot president Bashar al-Assad, som sammen med sin far Hafez har styrt landet siden 1970.

Assad-familien tilhører alawittene, en religiøs minoritet innenfor islam, som har dominert syrisk politikk helt fram til i dag, ofte på bekostning av sunni-arabere.

Bashar al-Assad slo hardt ned på opprøret, og snart utviklet seg til full borgerkrig i landet. Etter hvert fikk også radikale islamske grupper innflytelse blant opprørerne, og i en periode kontrollerte terrorgruppen Den islamske staten store deler av landet.

Etter at Russland gikk inn på Assads side, ble IS og opprørsgruppene tvunget tilbake. I dag kontrollerer opprørene bare et mindre område rundt byen Idlib nordvest i Syria.

Den kurdiske minoriteten i Syria benyttet kaoset som oppstod etter 2011 til å sikre seg kontroll over store deler av nordøst Syria mot grensen til Tyrkia. Her har de innført et selvstyre og forsøkt å bygge allianser med andre folkegrupper som bor i området.

Tyrkia har helt fra starten støttet opprøret mot president Assad i Syria, og samtidig tatt imot mer enn 3 millioner syriske flyktninger.

  • Donald Trump
    Donald Trump
    USAs president
    USA har først og fremst vært opptatt av å hindre framveksten av terrorgruppen IS. USA har aktivt deltatt i kampen mot IS i Syria, i allianse med kurderne og flere andre land. I en telefonsamtale 6. oktober med den tyrkiske presidenten Tayyip Erdoğan sa president Donald Trump at de amerikanske styrkene nå skal ut av nord-Syria. Erdogan har lenge sagt at han ønsket å opprette en buffersone mot kurderne inne i Syria, og etter telefonsamtalen ble ordre om angrepet gitt. Trump og USA er av mange blitt beskyldt for å la kurderne i stikken, etter at disse hadde spilt hovedrollen i å knekke IS.
  •  Recep Tayyip Erdogan
    Recep Tayyip Erdoğan
    Tyrkias president
    Tyrkias president Tayyip Erdoğan sier at landet ikke vil bøye seg for internasjonalt press og at den militære operasjonen i Syria skal fortsette til kurderne og YPG er presset vekk fra grensen. Erdoğan har brei støtte i Tyrkia for invasjonen fordi mange ser på kampen for kurdiske selvstendighet som en trussel mot hele landets eksistens. Erdoğan har vært presset internt i Tyrkia det siste året, og hans parti tapte valget om ny ordfører i landets største by Istanbul i sommer.
  • Kurdistans flagg
    Kurderne
    Folkegruppe
    Kurderne en av de største folkegruppene i verden som ikke har en egen stat. Det er beregnet at de bor mellom 30 og 40 millioner kurdere i grenselandet mellom Tyrkia, Syria, Irak, Iran og Armenia. I dag er de kurdiske områdene i Irak i stor grad selvstyrte, og det samme har vært tilfelle i Syria siden 2012. Det er store forskjeller i språk og kultur mellom ulike grupper kurdere, men de regner seg likevel som et folk.
  • Bashar al-Assad
    Bashar al-Assad
    Syrias president
    Bashar al-Assad har styrt Syria etter at hans far Hafez døde i 2000. Bashar al-Assad er utdannet lege og har studert både i Frankrike og Storbritannia. Han gjennomførte en del demokratiske reformer etter at han overtok makten, men en del av disse ble aldri gjennomført i praksis. Assads brutale undertrykkelse av demonstrasjonen i 2011 har gjort ham til en hatet person blant svært mange syrere. Selv har han forsvart seg med at dette har vært den eneste måten å stoppe trusselen fra islamsk terrorisme.
  • Putin i FNs Generalforsamling
    Russland og Putin
    Syrisk alliert
    Russland og dets forgjenger Sovjetunionen har hatt en sterk posisjon i Syria helt tilbake til 1950-tallet. Mange syrere har fått sivile og militær utdannelse i Russland, og etter Sovjetunionens oppløsning er disse kontaktene opprettholdt. Russlands innflytelse var i mange år begrenset på grunn av egne økonomiske problemer. Den militære konflikten i 2015 har forandret dette, og nå framstår Russland og president Vladimir Putin som en av de viktigste aktørene i denne strategisk viktige regionen.
  • IS-flagg i Raqqa
    Den islamske staten
    Terrorgruppe
    Terrorgruppen Den Islamske staten vokste fram som en aktør som en følge av borgerkrigen i Syria og den kaotiske situasjonen i nabolandet Irak. I løpet av kort tid utnyttet den godt organiserte organisasjonen kaoset og maktvakuumet til å sikre seg kontroll over store områder i Syria og Irak.