Det røde korset, den røde halvmånen og den mindre kjente røde krystallen. Alle har en helt spesiell status.
I følge Genèvekonvensjonene er dette nemlig offisielle symboler som gir beskyttelse i væpnede konflikter.
Genèvekonvensjonene ble utarbeidet for å beskytte krigens ofre, og de anerkjenner tre symboler som skal plasseres på humanitære og medisinske kjøretøyer og bygninger for å beskytte dem mot militært angrep.
Misbruk av symbolene er forbudt.
- LES MER: Historien om Røde Kors
Det røde korset
Det røde korset på hvit bakgrunn var det originale beskyttelsessymbolet, og er rett og slett det sveitsiske flagget med omvendte farger. Sveits har en lang tradisjon for nøytralitet i krig, og det blir reflektert i symbolet. Videre er korset lett gjenkjennelig på avstand, og den hvite bakgrunnen spiller på regelen om at man ikke skal skyte på folk med et hvitt flagg. Denne enkle korsformen er kjent gjennom flere tusen år i forskjellige kulturer rundt om i verden. Av de 186 nasjonale foreningene som er godkjent er det 151 som bruker det røde korset som det offisielle symbolet.
Den røde halvmåne
Under den russisk-tyrkiske krig (1877–1878) brukte Det osmanske rike en rød halvmåne i stedet for et rødt kors fordi myndighetene mente at korset kunne fremmedgjøre muslimske soldater. I 1878 erklærte ICRC at det var mulig for ikke-kristne nasjoner å ta i bruk et annet godkjent symbol enn det røde korset. Den røde halvmåne ble offisielt godkjent i 1929 under revideringen av Genèvekonvensjonene. Den røde halvmåne ble i ettertid tatt i bruk av nesten alle nasjonale foreninger i land med flertall av muslimer, og blir i dag brukt i 34 av de 186 foreningene verden over.
Den røde krystall
Symbolet ble utviklet for å være lett gjenkjennelig og ikke ha religiøs tilknytning eller tilleggsbetydning. Det ble offisiellt tatt i bruk 14. januar 2007. Ingen land er forpliktet til å ta i bruk det nye symbolet, men alle er forpliktet til å respektere det på samme måte som Det røde korset og Den røde halvmånen.
Kilde: Wikipedia, Norges Røde Kors
