Minehunden er minerydderens beste venn. De oppdager skjulte eksplosiver med større nøyaktighet og allsidighet enn noen maskin, og de har hittil ikke gjort feil i felt. Men en god minehund er ikke lett å få tak i - og det har Norsk folkehjelp gjort noe med.
Se bildegalleriet:
Det globale minehundsenteret
For Minerydderavdelingen i Folkehjelpen skjedde det en stor forandring etter 11. september 2001: Plutselig var markedet for bombehunder støvsugd. I fare for å miste et av sine viktigste mineryddingsverktøy, var de nødt til å tenke nytt. Og det resulterte i at Norsk folkehjelp i april 2004 åpnet sitt eget treningssenter for minehunder utenfor Sarajevo i Bosnia.
Senteret har vært en stor suksess. I dag er omkring 75 hunder årlig gjennom treningsopplegget - og de som kommer gjennom treningen og består alle testene er verdens beste minehunder.
Treningsregimet er omfattende, og overlater ingenting til tilfeldighetene. Den starter så fort valpene er i stand til å klare seg uten moren. Og den innebærer mye kos!
Se video: Slik starter valpene treningen
Det er bare de beste hundene som får være med programmet videre. Av de hundene som sjaltes ut av programmet, ender mange opp med andre oppgaver - for eksempel som tollhunder eller politihunder.
Et liv i lek
Vi vet jo at minehundens oppgaver er svært alvorlige - det står faktisk om liv og død. Selv gjør ikke hundene annet enn å leke. For dem begynner karrieren med plastleker og ender med tunge ekplosiver, uten at de merker forskjellen.
Se video: Trening med "kong"
Når hundene er blitt gode til å lete etter gummileken, introduseres sakte lukten av eksplosiver. Først legges leken på glass sammen med eksplosivet, slik at den sakte blir vant til å assosiere også denne lukten med "kongen". Senere fjernes gummileken helt, og hunden er da trent opp til å reagere bare på lukten av eksplosivet.
Nesten klar for felt
Etter hvert justeres treningssituasjonen til å ligne mer og mer på den virkeligheten hundene vil møte i tjeneste i verdens minefelter. For oss nordmenn er det for øvrig interessant å høre at hundeførerne alltid snakker norsk til hundene. Enten de kommer fra Bosnia, Tadsjikistan eller Laos heter det "flink gutt" når hundene skal ha ros!
For hunden fortsetter det uansett hele tiden å være en lek. Om det en dag ikke er noen miner i området som skal gjennomsøkes, passer hundeføreren alltid på å la hunden "finne" noe allikevel - bare så den kan gjøre seg fortjent til leken sin en gang til.
