NRK Meny
Normal

Om skolemateriellet

Skolemateriellet i forbindelse med TV-aksjonen Blå Kors består av:

Idébanken inneholder:
Spørsmål knyttet til barnekonvensjonen. Trenger vi barnekonvensjonen i Norge? Årets aksjon setter rus i et internasjonalt perspektiv og gjør det relevant å knytte temaet opp mot FN-dagen. Aksjonen ser fellesnevneren mellom barn i sør og barn i nord. Likeledes knytter den en blå tråd til tidligere aksjoner. Der hvor forbruk av rus øker, øker også vold mot kvinner, fattigdom, hiv/aids og incest.

Oppgaver rettet mot å uttrykke følelser. Noen av oppgavene er rettet mot å gi barn flere ord til å snakke om følelsene sine. Disse er av mer generell karakter og kan brukes i forbindelse med å arbeide med et inkluderende klassemiljø og i forhold til mobbing. De er tenkt å si noe om at vi alle kan komme i vanskelige situasjoner, og hvordan vi kan være mot hverandre da.

Oppgavene som er knyttet opp mot følelser, er hovedsakelig hentet fra Regnbueprogrammet som er et program som har fokus på å gi barna verktøy til å mestre en vanskelig hverdag, laget slik at alle barn kan ha nytte av det.

Forslagene til oppgaver er ment å være en idébank for lærerne slik at hver enkelt lærer finner sin inngang til tema rus. Det er viktig at hver enkelt lærer føler seg komfortabel med å ta opp temaet og finner sin måte å gjøre det på. Send oss gjerne innspill på gode måter å ta opp temaet og del ideer og erfaringer på hvordan vi skrittvis kan bidra til større åpenhet, på en måte som beskytter de barna som er berørt.

Ved større åpenhet er vi også med på å bryte tabuet og å gjøre skammen mindre. Sånn kan vi være med å lette mange barns hverdag. I oppgavesettet henviser vi til mamma og pappa og foreldrene. Det er viktig at hver enkelt lærer tilpasser til sin klasse, med hensyn til hvorvidt det skal stå "den voksne" (da det finnes mange ulike familiekonstellasjoner i det norske samfunnet).

Hensikten med oppgavene er ikke at barn som er berørt skal snakke i klasserommet om problemene hjemme, og at dette skal bli en terapisesjon. Hensikten er at barna skal høre at det finnes andre barn i Norge som har det vanskelig slik at de som er berørt, skal kjenne at de ikke er alene, og vite at de kan få hjelp.

Oppgavene som er rettet mot å gi uttrykk for følelser, tenkes å være mer generelle. Vi kan alle oppleve å ha det vanskelig. Det å ikke ha noen å dele med gjør det ekstra vanskelig, og det er godt å høre om barn som har opplevd dette og som klarer seg. Dette kan gi håp og retning.

Regnbueprogrammet tilbyr et gruppeopplegg for skoler og barnehager, samt et todagers innføringskurs i gruppeopplegget. Erfaringen er at denne opplæringen er en god hjelp til å forstå og anvende verktøy i gruppa/klassen:

Her kan du lese om Regnbueprogrammet: Regnbueprogrammet

I forkant av programmet ”Større åpenhet – mindre skam”

Se filmen for lærere med psykologspesialist Frid Hansen f. eks på et felles lærermøte/lærerteam. Snakk og diskuter temaet med kollegaer.

Diskuter: Utfordringen og nærheten til årets tema. Det angår mange av oss på ulike måter. Ved å bevisstgjøre og invitere til åpenhet letter vi de berørte barnas bør. Ved å bryte tabu er vi også med på å gjøre skammen mindre. Det kollegiale fellesskap er viktig. Snakk og diskuter med kollegaene dine rundt tema rus – og hvilke ord og tilnærminger dere kan bruke i forhold til barna.

Finn gode rutineveier som dere har tenkt igjennom på forhånd. Hvilke ressurspersoner har dere rundt dere?: Førstelinjetjenesten: helsesøster, sosiallærere, miljøarbeidere samt PP- tjenesten og BUP. Avklar med helsesøster eller eventuelt sosiallærer om hans/hennes tilgjengelighet slik at det er en voksen person tilgjengelig for barnet i etterkant dersom det skulle være behov for det. Viktig at barnet ikke må vente lenge på å få hjelp.

Kan skolen behandle temaet ved at de lærerne som er spesielt motivert til å ta det opp med barna kjører skoleprogrammet for flere klasser? Uansett så anbefales det å være to voksenpersoner i klassen når dere behandler temaet.

Lag gode rutiner for hva dere skal gjøre om dere har barn som er berørt av voksnes rusmisbruk i klassen.

Om å skape gode rutiner - Psykologspesialisten til lærene:

Her forteller psykologspesialist Frid Hansen hva du som lærer kan gjøre for å hjelpe et barn som forteller at det har det vanskelig hjemme på grunn av drikking eller annen rusmisbruk:

  • Lytt til det barnet forteller. Ikke bagatelliser eller på andre måter pynt på det barnet forteller. Ta det barnet forteller på alvor.
  • Barn har doble følelser; derfor er det viktig å huske på at det både er vanskelige og gode ting der hjemme. Ikke snakk nedsettende eller stygt om foreldrene, men si for eksempel ”Når voksne har problemer, blir det vondt og vanskelig for barn.”
  • Spør barnet om det har snakket med noen andre om problemet, eller om de har noen andre de tror de også kan snakke med, eksempelvis en tante, onkel, venner av familien eller andre som barnet også kan få hjelp eller støtte fra. Noen ganger er det slik at det bare er en av foreldrene som har et rusproblem. Da kan det være viktig å spørre om barnet kan snakke med den andre forelderen, eller om barnet allerede har gjort det og opplevde at ingenting hjalp.
  • I samtalen med barnet. Gi deg tid. Det kan være lurt å si at ikke alt trengs å bli sagt sånn med en gang. Avtal ny tid til samtale.
  • Dersom du som lærer ikke opplever at barnet lever i en situasjon preget av alvorlig omsorgsvikt slik at barnevernet omgående må varsles, så har du tid til å drøfte saken med de kollegaer eller de hjelpetjenester som din skole er tilknyttet.
  • Bekreft barnet i at det var flott og viktig å komme til deg og snakke om dette, og fortell barnet at du vil bistå med å hjelpe ved å snakke med helsesøster eller andre om hvordan barnet best kan få hjelp. Ikke gå fort frem. Mange barn er redde for at ”alt skal bli verre” når det har fortalt denne vonde hemmeligheten om at foreldre misbruker rusmidler. Fortell barnet at du alltid vil snakke med barnet først om hva du som voksen synes det er viktig å gjøre og hvorfor. På denne måten opplever barnet at det får tid til å tenke seg om og få stilt de spørsmål det trenger å få svar på. Aldri lov barnet at du ikke skal snakke med andre voksne fagpersoner.
  • Bekreft barnet på at det det har gjort nå med å fortelle at det har det vanskelig, er første steg på å finne gode løsninger. Voksne må hjelpe voksne, det kan ikke barn klare. Du som lærer skal snakke med andre hjelpere for å finne ut hvem som skal prate med foreldrene, og om hvordan alle kan få nødvendig hjelp.
  • Understrek at underveis kan barnet komme og prate med deg, og at du skal støtte så godt du kan.
  • Det er viktig å følge opp barnet. Det kan gjøres ved små enkle grep som å spørre barnet etter helger og etter ferier om hvordan det har det, eller på andre måter gi barnet oppmerksomhet når du ser det har det vanskelig eller er ekstra urolig eller trist.
  • For mange barn er skolen et godt fristed, kanskje den eneste arenaen hvor det opplever å være barn. Fortsett å spørre hvordan barnet har det, og vær den gode støtten selv om andre hjelpere blir koblet på saken. Delt smerte er halvert smerte.
  • Små ting som å ruske i håret eller noe oppmuntrende som sier: ”Jeg ser deg” - hjelper. Det er også viktig å være bevisst at barnet ikke får rollen som gullungen – det tjener heller ikke barnet. Det at mange skoler engasjerer seg, og at mange foreldre og barn går sammen med bøsse, tror vi vil gjøre godt for de barna som er berørt.

For å se hvordan du kan henvise saken videre se handlingsveiledning om tidlig intervensjon: ”Hvordan komme inn for seint så tidlig som overhodet mulig.”

Se filmen beregnet for barn med klassen og gjerne på et foreldremøte i forkant. På denne måten blir foreldrene informert om årets tema og forberedes på spørsmål som kan komme opp i forbindelse med at det vil bli tatt opp i media og på skolen.

For skoler som ønsker å sette rus på dagsorden gjennom et sterkere samarbeid mellom hjem og skole har Blå Kors et eget opplegg som heter: ”Bevisste foreldre”. Dette finner du her: Bevisste foreldre

Borgestadklinikken har på oppdrag fra Helsedirektoratet nasjonalt ansvar for familieprogrammet: ”Kjærlighet og Grenser” . Dette opplegget retter seg mot foreldre og barn på 6. og 7. klassetrinn. For mer informasjon se: Kjærlighet og Grenser

For skoler som ønsker et fullstendig opplegg i forhold til temaet rus i klassen, kontakt Regnbueprogrammet: Regnbueprogrammet

I klassen

Når lærer tar opp temaet, kan det være godt å være to, eksempelvis sosiallærer, helsesøster eller andre som kan bistå med observasjoner og med dialogen.

Noen barn blir:

  • ekstra urolige
  • ekstra stille og innesluttet
  • opptatt av å avlede
  • klovn eller på andre måter forstyrre det som skjer i klassen.

Frid Hansen: - Mange lærere vil spørre: Hvor mye kan vi snakke om før vi går over skillelinjene mellom støtte og behandling? En lærer skal aldri være barnets terapeut; men er like fullt ofte en svært viktig støttespiller for barna. Støttespiller er du som lærer når du hører på det barnet forteller og hjelper barnet videre til dem som kan hjelpe barnet ytterligere. Læreren skal ikke konfrontere foreldrene med misbruket. Selv om barnet blir henvist videre for hjelp, så er du som lærer fortsatt en viktig støttespiller.

- Prøv å følge disse barna spesielt opp individuelt og ikke i klassesammenheng og spør om de kom til å tenke på noe spesielt, eller om det er noe de vil fortelle.

Si hvorfor du lurte: ”Du ble plutselig så stille” eller ”Lurte på om du syntes det var vanskelig eller kjedelig siden du ble så veldig urolig”. Ikke press for å få svar; la bare barnet vite at du har sett. Alle barn bør få vite på generelt grunnlag at dersom de ønsker å spørre mer eller snakke mer om dette, kan de ta kontakt med lærer ved en senere anledning,” sier Frid Hansen.

Avslutt disse timene samlet og med noe hyggelig – gjerne i ring. Rist litt på kroppen, hopp og sprett. Eksempelvis: Hold hverandre i hendene og send en hyggelig beskjed med et håndtrykk gjennom sirkelen. La den gå gjennom noen ganger.

Oppgavene i idebanken finner du ved å klikke her: Idebank