Loddtrekning om hvem som må sove ute i åtte minus

Vi er i begynnelsen av mars i år og snøen daler ned i bitende kulde over Oslo. Fattige tilreisende kvinner og par strømmer til akuttovernattingstilbudet til Kirkens Bymisjon. Der kan de få seg en varm seng, en dusj og noen timer på øyet for 15 kroner. Men det er ikke alltid plass til alle.

– Å avvise folk er det verste som er, men vi har ikke penger til å holde flere etasjer åpne, sier Morten Skåttet, leder for akuttovernattingen.

• Dette går pengene til i år

– Vi fryser, tigger og blir slitne

Klokka er 18 og dørene åpner. Køen utenfor er lang, mange vil inn i varmen i det tidligere St. Halvardshjemmet. Ute er det ni minusgrader.

– Man kan booke seg inn for opptil fem netter av gangen, men det betales kun for én natt av gangen. De som har forhåndsreservert plass registreres og slippes inn mellom klokka 18 og klokka 21, forklarer Skåttet.

Det er liv og røre i de 16 rommene, og mange benytter anledningen til å tørke klærne som har blitt våte av snøen og å få seg en matbit.

Maria Negoita synes det er deilig å få husly for natten.

– Det er veldig bra her. Vi sitter ute hele dagen. Vi fryser, tigger og blir slitne.

– Alene

Når klokka blir 21, stenger dørene. Men på denne kalde kvelden står flere utenfor døra, selv om det ikke er nok plasser.

– En, to, tre, fire ... sosialarbeider Daniel Tefsa Salole ser fort at det ikke er nok plass til alle i natt.

– Dersom det flere som står i kø enn det vi har senger til, vil resten av plassene bli tildelt ved loddtrekning, sier Skåttet.

Denne kvelden må flere par snu i døra fordi det ikke er flere senger.

Frelsesarmeen, Røde Kors og Kirkens Bymisjon har alle akuttovernatting, men ikke nok senger til alle, selv om de henviser til hverandre hvis det er fullt.

Under en bro på Oslos østkant møter vi Silvio Gabor. Han har ikke fått plass noe sted, og må sove ute med bare et lite lys å varme seg på. Siden han er enslig mann kan han ikke bo på St. Halvardshjemmet. Det er kun for par og kvinner.

– Jeg kom til Norge for å finne jobb, og i mellomtiden jobber jeg som frivillig for forskjellige organisasjoner.

Han er vant til å være alene.

– Jeg er et barnehjemsbarn, så jeg er like alene her som jeg er i Romania, sier han.