NRK Meny
Normal

Dette skjer med kroppen uten vann

Når du har mistet 15 prosent av kroppsvekten din i vann begynner organene å svikte.

Et lite rom med bord med hvit duk, en stol, en syk dame i senga, en sovende baby og en jen

Mangel på vann kan føre til alt fra konsentrasjonsvansker, søvnproblemer og nedsatt fysisk funksjon. – Barn og ungdom i slumområder uten vann ser syke ut. Det litt apatiske blikket de har er vondt å se på, sier Petter Skauen. De tre barna til Jean Élienne i slumområdet Cité Soleil i Haitis hovedstad lever på svært lite vann hver dag. Den eldste datteren har diaré, de to yngste har ikke energi til å leke.

Foto: Karina Kaupang Jørgensen / NRK

Petter Skauen

Det vannet menneskene finner i bekker er så giftig at de kan omkomme av det, sier Petter Skauen.

Foto: Haakon Dirk Blaauw / NRK
Line Jansrud

– Blir det varmt nok svetter alle, og med ekstremt høy temperatur kan et menneske svette opptil halvannen liter per time. Da blir det farlig veldig fort, sier Line Jansrud.

Foto: Anne Liv Ekroll / NRK

Vannmangel i fattige land er et stort problem. Særlig i Haiti hvor jordskjelvet ødela mange vannkilder.

– Stadige orkaner gjør at vannsituasjonen er desperat. Langvarig vannmangel og dårlig ernæring fører til svekkelse av læreevne og dårlig allmenntilstand, sier Petter Skauen, fredsarbeider og tidligere ansatt i Kirkens Nødhjelp til NRK.no.

Vann og salt henger sammen

Vi har ubegrenset med vann i Norge, men alle har en eller annen gang følt seg tørst.

– Det er faktisk en mild dehydrering som gjør at du føler tørste, sier Line Jansrud, lege og Newton-programleder til NRK.no.

Har du drukket for lite går væskevolumet i kroppen ned, mens saltkonsentrasjonen øker.

– Salt- og væskebalansen styres av et nøyaktig samspill mellom hjernen og nyrene, og det er forskjellige hormoner som gjør jobben. Når du er tørst skiller hjernen ut hormonet vasopressin. Det skrur på en måte igjen tissekrana og kroppen tviholder på vannet, forklarer Jansrud.

Med dette prøver kroppen å opprettholde vann- og saltbalansen i størst mulig grad. Det å "skru igjen krana" hjelper, men kun i et begrenset tidsrom. For kroppen bruker hele tiden vann, og det eneste som gjelder da er å drikke.

– Drikker du derimot mye vann vil du få for mye væske i kroppen, mens saltkonsentrasjonen synker. Da gir hjernen beskjed om at nyrene må redusere vannmengden og øke saltkonsentrasjonen, og da må du "sku på krana igjen", legger hun til.

Slik merkes dehydrering

Du blir dehydrert om du ikke klarer å erstatte det vannet du mister på naturlig vis.

Kroppen taper stadig vann gjennom fordamping fra huden, også når du ikke synlig svetter, i urin, og faktisk også når du puster.

Hver gang du puster ut gir du fra deg litt damp.

– Væsketapet øker ytterligere ved diaré eller oppkast. Barn er særlig utsatt blant annet fordi de har stor hudoverflate per kilo kroppsvekt, slik at fordamping fra huden skjer raskere, legger Jansrud til.

De første tegnene på dehydrering kan være:

  • Tørste
  • Mørkere urin med stram lukt
  • Redusert mengde urin
  • Generelt dårlig form og slapphet
  • Tørr munn
  • Hodepine
  • Innsunkne fontaneller på babyer
  • Innsunkne øyne på barn
  • Liten tåreproduksjon
  • Tørr og lite elastisk hud

Her kan du sjekke alle dehydreringstegnene for voksne
Her kan du sjekke alle dehydreringstegnene for barn

Den mørke gulfargen i urinen kommer faktisk fra ødelagte røde blodceller.

– De røde blodcellene lever i om lag 120 dager. Når de dør brytes de ned og da ødelegges også hemoglobinet (det som oksygenet binder seg til) inni cellene. Fargen fra hemoglobin-nedbrytingen lager den gule urinen og den brune avføringen. Er kroppen dehydrert holder den på vannet og urinen blir mer konsentrert og mørk. Det blir som for sterk blandet saft, eksemplifiserer hun.

Etter hvert fører dette til at blodvolumet går ned.

– Da får du redusert blodtrykk, og videre økt puls fordi kroppen kompenserer for å få mest blod rundt så cellene skal få oksygen, forklarer hun.

Du kan føle deg svimmel og i verre tilfeller besvime.

– Til slutt er det så lite blodvolum at kroppen sliter med å få blodet rundt i kroppen. Når du ikke får nok oksygen rundt i kroppen begynner organene å svikte, og pasientene kan bli blåere i huden, særlig rundt leppene.

Særlig nyrene er utsatte.

– Når du har fått i deg for lite væske klarer ikke nyrene lenger å filtrere blodet skikkelig. Da klarer ikke nyrene å skille ut avfallsstoffer, og farlige stoffer og salter kan hope seg opp i kroppen. Dette kaller vi for nyresvikt, forklarer Newton-programlederen.

Verre i varmere land

En ting er å bli dehydrert her hjemme i Norge. Vi kan kjøle oss ned, drikke rent vann og i verste fall dra til sykehuset og få intravenøst.

Menneskene i Haiti, Etiopia og andre varme land har ikke disse mulighetene. I tillegg har de en helt annen form for varme enn norske somre.

– I Norge er som oftest omgivelsestemperaturen lavere enn kroppstemperaturen. Det vil si at selv på en varm norsk sommerdag med 30 grader, vil kroppen hele tiden tape varme til omgivelsene. Dersom omgivelsestemperaturen er høyere enn kroppstemperaturen, som kan være tilfelle i tropiske strøk, er derimot svetting eneste måte å kvitte seg med varme. Derfor er du spesielt utsatt for dehydrering i tropeklima, skisserer Jansrud.

Dette øker igjen risikoen for heteslag. Er du dehydrert, har ikke kroppen væske nok til å produsere svette og mister evnen til å temperaturregulere. Dette kan du også dø av.

– Når du har mistet 15 prosent av kroppsvekten din i vann begynner organene å svikte. Dette er en livstruende tilstand, sier legen.

Hvor raskt dette kan skje avhenger av personens alder, fysiske form og omgivelsene.

Har du diaré eller andre vannbårne sykdommer som kan gi oppkast, hvilket ofte er tilfelle i de landene TV-aksjonen i år skal hjelpe, blir du raskere dehydrert.

– Blir det varmt nok svetter alle, og med ekstremt høy temperatur kan et menneske svette opptil halvannen liter per time. Da blir det farlig veldig fort, skisserer hun.

Et barn i en bil i sola på sommeren kan raskt bli dehydrert. Det samme gjelder barn uten tilgang på skygge i varme land.

– Blir de liggende uten vann i sola kan situasjonen bli livstruende etter bare få timer, legger hun til.

Når du først mister for mye vann mister du også evnen til å temperaturregulere.

– Det blir en ond sirkel. Du blir mer og mer dehydrert. Til slutt klarer ikke kroppen svette mer. Da blir du overopphetet. Det kan du også dø av.

Vann forandrer alt

Tankbil på gata

Vannbil i Haiti.

Foto: Karina Kaupang Jørgensen / NRK

I svært mange land er det unge jenters oppgave å hente vann til familien.

– De blir hindret i utdannelse fordi de henter vann. Det er en farefull ferd med trakassering, overgrep, bortføring og voldtekt. Sikkerheten deres er veldig dårlig, sier Petter Skauen.

Mangelen på vann i landene Kirkens Nødhjelp i år skal hjelpe fører til så mye mer enn dehydrering.

– Den økende faren for kolera er alltid der. De har ikke rent vann til å rense sår, eller til daglig kosthold. Allmennsituasjonen til barn unge og er veldig dårlig, forklarer han.

Rent og sikkert vann har mange steder blitt veldig dyrt og vanskelig tilgjengelig.

– Tankbilene som kjører rundt i slumområder selger vann som ikke er rent. Det må kokes lenge før det kan brukes, men fattige mennesker har ofte ikke nok kull både til matlaging og koking av vann, skisserer Skauen.

– Jeg har jobbet mange år i Guatemala, i de tørre områdene som er erklært katastrofeområder av FN. Der går ikke barna lenger på skolen fordi de er for syke. Det å drikke vann gjør noe med kroppen, presiserer Skauen.

Langvarig vannmangel ødelegger kroppen

Uten vann blir kroppen uttørret. Men for mange står valget mellom møkkete vann eller intet vann.

– Det vannet menneskene i disse landene finner i bekker er så giftig at de kan omkomme av det, opplyser fredsarbeideren.

Mangel på vann kan føre til konsentrasjonsvansker, søvnproblemer og nedsatt fysisk funksjon.

Å drikke mye når vi er syke og har feber kan vi si i Norge. Skal de drikke mye i Haiti må de både gå langt for å hente vannet og finne rent vann.

– Jeg var på Haiti senest for 14 dager siden. Det alle kommenterte var hvordan barn og ungdom i slumområdene så ut. De ser syke ut. Det litt apatiske blikket de har er vondt å se på. Det var langt mellom barn som lekte fordi de ikke orket å leke, beskriver han.

I de områdene Kirkens Nødhjelp har skaffet vann var det en helt annen situasjon.

Der så de barn som spilte fotball eller løp rundt smilende, skisserer han.

Han presiserer at barn som drikker for lite vann i en lengre periode er i faresonen. Fra du er fem til 15 dannes hele grunnlaget for læring.

– Det er en generasjon som kan få store problemer uten rent vann, avslutter han.