– Demens er et offentlig ansvar

Mange som får en demensdiagnose opplever et vakuum og får ingen hjelp i kommunen sin. – Ikke isoler deg, det forverrer situasjonen, sier Wenche Frogn Sellæg.

Wenche Frogn Sellæg

Mange med en demendiagnose får ikke hjelp. – Dette er helt klart et offentlig ansvar, sier Wenche Frogn Sellæg.

Foto: Tonje Bergmo / NRK

Stig Atle Aavik

Stig Atle Aavik.

Foto: Tonje Bergmo / NRK
Liv Anita Brekke

Liv Anita Brekke.

Foto: Erik Norrud / Nasjonalforeningen

Vær åpen! Når familien, naboer og nærmiljøet er inkludert er det lettere å forstå og hjelpe. Både i sosiale sammenhenger og i aktiviteter.

– Jeg er glad jeg fikk diagnosen tidlig. Jeg hadde ikke klart meg så godt uten oppfølging fra Nasjonalforeningen, sier Stig Atle Aavik (54) som er den norske talsperson for organisasjonen Alzheimer Europe.

Han fikk alzheimerdiagnosen for snart to år siden. På tross av den er han en av de «heldige»: Han har god økonomi og er bosatt i en «flink bydel» i Oslo. Dermed fikk han også oppfølging umiddelbart. Mange kommuner har verken demenskoordinatorer eller et frivillighetskorps parat for dem som får diagnosen.

– Vi skulle ønske det var et apparat der ute til å presentere tilbud i kommunen straks for dem som får en demensdiagnose. Slik er det dessverre ikke for alle, sier spesialsykepleier ved Demenslinjen, Liv Anita Brekke.

– Viktig med oppfølging fra dag én

For Stig Atle Aavik var det en lettelse å komme ut av jobben og få diagnosen.

Jeg hadde merket at ting gikk tregt og at miljøet begynte å se skjevt på meg. Nå kunne jeg starte på en «new fresh», sier han.

I flere år hadde den mangeårige konsulenten i Price Waterhouse Cooper jobbet 18 timer i døgnet. Endelig kunne han slappe av. Han løp i skogen, koste seg og hadde blanke dager hvor han kunne gjøre som han ville for første gang på så altfor lenge.

– Det var som en «honeymoon» på et vis. Etter hvert kom realiteten sigende, og jeg begynte å forstå at jeg var syk, sier Aavik. Da hadde han Nasjonalforeningen å støtte seg på.

Er du «uheldig» får du null oppfølging

Er du heldig bor du i en kommune eller bydel der man har både demenskoordinator, dagtilbud, et stort frivillighetskorps, sansehager og aktiviteter som innebærer både gruppesamtaler og turtilbud. Er du uheldig får du null oppfølging til tross for en demensdiagnose.

Ikke isolere deg! Det forverrer situasjonen.

– Kommunene har selvbestemmelse og lager sine egne systemer. Det har kommet anbefalinger fra Regjeringshold om å opprette demensteam og forslag om at dette er en god måte å organisere det på. Men, det koker ned til et kapasitetsspørsmål, sier Liv Anita Brekke.

– Helt klart et offentlig ansvar

Spesialist i geriatri og tidligere politiker, Wenche Frogn Sellæg, er leder av Rådet for demens i Nasjonalforeningen for folkehelsen. Hun mener man bør få oppfølging fra dag én når man får en demensdiagnose.

– Dette er helt klart et offentlig ansvar. Altfor mange i dag sendes ut i ingen ting. De får en diagnose, får høre at det ikke finnes noen behandling og går ut i en dyp fortvilelse, sier hun.

Ta kontakt med Nasjonalforeningen og finn ut om de har et tilbud i din kommune.

Wenche Frogn Sellæg råder de som får en diagnose til å prøve å være mest mulig til stede i sitt eget liv, og ikke trekke seg tilbake.

– Til dette trenger de samfunnets hjelp, men de trenger også frivilliges hjelp for å kunne fungere. Mer enn noensinne trenger de sine venner, sine naboer og frivillige som kan være med dem slik at de kan fortsette sine interesser.

Jobber med frivillige

De som virkelig er i risikosonen er de som ikke har så mange venner og i tillegg er single. For dem bør det finnes en demenskoordinatorer i kommunen.

– Nasjonalforeningen jobber med å få aktivitetskoordinatorer i alle kommuner for å mobilisere folk som vil gjøre en frivillig innsats, men de må kurses og læres opp, sier Sellæg.