Hopp til innhold

- Jeg har bestemt meg for å vinne

Det er ikke enkelt for meg å fortelle om livet før jeg kom hit til Blå Kors-senteret. Jeg ble til uten at jeg var ønsket.

Min mor hadde det tøft; hun var veldig ung da hun fikk meg.

Fordi hun ikke hadde penger, solgte hun kroppen sin for å ha noe å leve av. For å holde ut, dopet hun seg. Min far solgte dop. Det var slik hun hadde truffet ham.

Jeg vokste opp midt i alt dette. Mamma gikk til og fra forskjellige soverom. Pappa solgte som regel dop eller gjemte seg for politiet. Jeg ble ofte sendt ut på gaten slik at jeg ikke skulle komme i veien for deres arbeid. Det hendte jeg ble borte et par dager i strekk.

Slo og slo

En dag så jeg på at pappa ble slått ned med en kølle av en annen mann. Jeg kunne se at han blødde, men mannen sluttet ikke å slå. Han slo og slo, helt til pappa ikke kunne bevege seg mer. Da mannen gikk sin vei, gikk jeg bort til faren min. Han var død.

Jeg begynte fort å ruse meg for å slippe å tenke på det jeg hadde sett. Siden jeg ikke hadde noen penger, begynte jeg å stjele små ting i naboenes hus. Det ballet på seg, og plutselig var jeg dypt inni det – i en verden med bare kriminalitet.

Arrestert

Etter at pappa døde, var det mamma som tok over salget av stoff. Hun lever fremdeles av det, selv om hun ikke ønsker det selv.

Jeg ble arrestert mange ganger, så mange ganger at jeg vet ikke selv hvor mange. Det var en dommer som endelig sendte meg hit. Nå har jeg har vært her i seks måneder og vil fortsette med det en stund fremover. Jeg har bestemt meg for å vinne og skal aldri tilbake til det livet jeg hadde.