NRK Meny
Normal

Ville brukt TV-aksjonspenger på Trump

Amnesty fikk nesten 200 millioner fra TV-aksjonen i 2012. Hadde generalsekretæren fått pengene på nytt, ville han bekjempet makthavere som Trump, Erdogan og Duterte.

Donald Trump

Donald Trump utgjør en fare for menneskerettighetene, mener Amnesty. Fem år etter at de fikk TV-aksjonen ville de brukt pengene på å bekjempe autoritære ledere hvis de hadde fått pengene på nytt.

Foto: Mandel Ngan / AFP

For fem år siden gikk TV-aksjonens inntekter til Amnesty International Norge og deres arbeid med å avdekke grove brudd på menneskerettighetene i flere deler av verden.

– Menneskerettighetene er i en tøffere situasjon nå enn for fem år siden. Vi lever i en tid hvor rettighetene er under et voldsomt press av autoritære ledere som Trump, Erdogan og Duerte, sier generalsekretær i Amnesty, John Peder Egenæs.

Han mener makthaverne sikrer nasjonen fremfor fellesskapet.

– Vi ser at flere makthavere deler verden inn i oss og dem.

Jon-Peder Egenæs

Jon-Peder Egenæs i Amnesty mener presset på menneskerettighetene har økt de siste fem årene.

Foto: Kristian Hvesser/AI

– Noen følger med

Egenæs var én av dem som bestemte hva pengene fra TV-aksjonen skulle gå til og de har gått til 80 prosjekter.

– Veldig mye av arbeidet hadde vært vanskelig å få gjennomført dersom vi ikke hadde fått penger fra TV-aksjonen. Det har vært et enormt tilskudd til ytringsfrihet og menneskerettighetene.

Han viser blant annet til at oljeselskapet Shell har måttet betale erstatning til ofre for forurensing i Nigeria og at EU nå går lovens vei for å sikre rombarn i Tsjekkia skolegangen de har krav på.

– Vi hadde vi nok prioritert annerledes. Amnesty ville vært mer opptatt av å øke finansieringen til oppblussede kriser som i Myanmar, og hatt enda mer fokus på krisearbeidet vårt i blant annet Syria. Vi ville også bekjempet autoritære ledere som Trump.

– Går fra vondt til verre

Adele Matheson Mestad, nestleder ved Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter, deler Amnestys bekymring for autoritære makthavere.

Adele Matheson Mestad

Adele Matheson Mestad ved Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter, sier de ser at etablerte demokratier følger etter regimer som Kina og Russland.

Foto: Privat

– Vi ser en fremvekst av nasjonalistiske krefter, noe som ikke er nytt i autoritære regimer som Kina og Russland. Men det som skjer nå, er at etablerte demokratiske stater følger etter. Diktaturer går fra vondt til verre, men også i demokratier ser vi at rettsstaten er under et voldsomt press, sier hun.

En rapport fra Freedom House viser at 67 land har hatt en tilbakegang på politiske og sivile rettigheter. På lista står også Danmark, USA, Ungarn og Polen.

– Dette er bekymringsfylt, og vi ser at grunnleggende verdier som ytringsfriheten og domstolenes makt, strupes, sier nestlederen.

Trumps innreiseforbud, innvandringsfrykt, globalisering og ønsket om egen suverenitet på bekostning av fellesskapet, er noen av de populistiske strømningene, forklarer hun.

– Kritikerne hevder at menneskerettighetene innskrenker politikernes handlingsrom, særlig når det gjelder innvandring og bekjempelse av terror. Men det er viktigere enn noensinne med robuste systemer som menneskerettighetsdomstolen for å beskytte grunnleggende rettigheter.

Erik Skarrud i Innsamlingsrådet for TV-aksjonen, sier følgende:

– Rådet innskjerper regelen om at pengene skal brukes innen fem år, men ser gjerne at bruken går raskere. Over tid har vi sett at en del organisasjoner søker om forlengelse. Slike søknader vil det heretter bli vanskeligere å få godkjent.

Det er samlet inn

223 022 347 kr

50,21 kr per innbygger