- Vi drømmer om det samme

Queendom har laget en humorserie på to episoder som skal gå i forkant til TV-aksjonen.

Humorserien hadde opptak i Sogndalstrand rett ved Stavanger, og i Bagamoyo i Tanzania.

Les mer om Queendom her.

Queendom i Tanzania

Reisebrev

Asta som er en av dronningene skrev ned tankene sine rundt opptaket i Tanzania.

Hør Asta lese sitt eget reisebrev her

Les reisebrevet her

Fastemåneden ramadan har inntatt den lille støvete kystbyen Bagamoyo i Tanzania. Dette året falt ramadan i den kjølige årstiden, og takk for det. For dem som faster, og dem er det mange av i Bagamoyo, er det lettere å utstå slapphet og lavt blodsukker når luften er sval.

En mild bris blåser inn fra det indiske hav. Palmene rasler i vinden og bølgene slår inn på den langrunne stranden der tidevannet har trukket strandlinjen nesten helt ut til revet. Alt går langsomt.

Minner fra Tanzania
Jeg er vant til å dra til Afrika på familiebesøk og ferie. Denne gangen skal jeg bare jobbe. En uke i heseblesende tempo uten tid til å fordype meg i steder og mennesker. Vi er i Tanzania for å filme til årets TV-aksjon.

Jeg og revygruppen Queendom skal lage humorprogram om bistand, fattigdom og kvinner. Hvilket mandat! Hva er vel morsomt med nød og elendighet?

Sist jeg var i Tanzania var jeg ung sosionomstudent på utveksling fra Høgskolen i Oslo. Da hadde jeg praksis på et kvinnesenter og et senter for gatebarn. Fremdeles finnes det altfor mange gatebarn i Tanzania. Og mange kvinner og menn med drømmer, men uten muligheter til å realisere dem.

Ut av vinduet på bussen ser jeg dem. De sitter i veikryss, i rundkjøringer, i parker og under trær. De som har flyktet fra landsbyens mistrøstighet, fra fattigsom, sult, dårlige ekteskap og vold. De som trodde de skulle få et bedre liv i byen. De selger nøtter på gata, aviser, tannpasta - sigaretter, sim-kort, sex, hva som helst.

Noen av dem har små misformede benstumper. De fikk aldri poliovaksiner, og er henvist til å dra seg rundt med armene på selvlagde sko laget av bildekk. Hvordan formidle dette til et norsk publikum?

Afrikanere bare ofre?
Vi har sett nok av reportasjer med elendighetsbeskrivelser - sultne barn med fluer rundt munnen, store mager og bedende øyne. Afrikanske kvinner som tause ofre, objekter uten stemme, uten verdighet og uten evne til å ta hånd om seg selv. Media viser oss – nordmenn, europeere - som handlende subjekt. Og afrikanere som passive mottakere.

Afrikanske kvinner vil og kan
Men afrikanere har ikke råd til å være passive. Fattige kvinner kan ikke lene seg på noen arbeidsledighetstrygd, mammapermisjon eller fedrekvote. Hver er sin egen lykkes smed.

Et eksempel er Mary, som vi møter under NRK-innspillingen i Bagamoyo. Mary er dansepedagog, driver en profesjonell teater-og dansegruppe, samt et gjestehus for turister og utvekslingsstudenter. I tillegg er hun mor og bestemor. På den måten er hun en god representant for afrikanske kvinner. De har driv, ideer, tiltakslyst og mye ansvar.

Lønnsom bistand
Årets TV-aksjon bygger på kvinnenenes egen drivkraft. Afrikanske kvinner er i praksis både grundere og fullblods adminstrerende direktører. De organiserer hjem og storfamilie i tillegg til å selv å ta utdannelse og skape et levebrød. CARE satser derfor på små låne-og sparegrupper for kvinner slik at de kan etablere eller viderutvikle en selvvalgt business, og styre sitt eget liv. På den måten sitter mottakerne selv i førersetet.

Inni er vi like
Sammen med damene i teatergruppen til Mary diskuterer, synger, ler, danser og filmer vi de samme scenene gang etter gang mens solen går ned over stranden i Bagamoyo. De som har fastet kan endelig spise.

Vi utveksler epostadresser. Vi snakker om å samarbeide om et teater- eller konsertprosjekt hvis vi engang kommer tilbake til Tanzania. Damene spør om kvinners situasjon i Norge, om CARE og om Tv-aksjonen.

Våre liv er helt forskjellige, men som kvinner er vi like. Vi vil det samme, drømmer om det samme og jobber for det samme. God TV-aksjon!