Natt til 1. mai er russetiden offisielt i gang over hele landet. Det som skal være en glad og morsom tid, med mye fellesskap, kan også føles ensom for noen. I Trondheim har Thora Storm videregående skole derfor valgt å ha en egen inkluderingssjef i russestyret.
Målet er at ingen russ skal føle seg utenfor.
– Ensomhet er jo kanskje noe som er like aktuelt alle tre årene på videregående, men det blir kanskje mer synlig i russetida, sier inkluderingssjef Ylva Nome.
Hun har som jobb å passe på at all russ føler seg sett.
Ylva Nome er inkluderingssjef i russestyret på Thora Storm videregående skole.
Positiv påvirkning
Solveig Parelius Råbakk og Astrid Bårdstu Folvik er positiv til at russestyret har valgt å ha en inkluderingssjef, og opplever at det betyr noe for elevene.
– Hun påvirker veldig hvordan ting har foregått på skolen, og det er jo viktig at alle er med. Hun gjør det veldig klart at dette er noe vi skal holde på med sammen. Hun blir en åpen portal for dem som føler seg litt utenfor – som man kan snakke med, sier Råbakk.
Vennegjenger som danner russegrupper har blitt mer og mer vanlig de siste årene. Folvik tror derfor at behovet for fokus på inkludering er større nå en før.
– Jeg tror at flere er ensomme enn vi tror. Det er derfor vi tar initiativ. Det er mye skumlere å gå bort til fem stykker enn å gå bort til én, sier Folvik.
VIKTIG: Astrid Bårdstu Folvik og Solveig Parelius Råbakk synes det er viktig at en inkluderingssjef blir representert i russestyret, og håper det resulterer i at det blir færre ensomme russ. – Det hadde vært veldig hyggelig hvis det er tilfellet, sier Råbakk.
Foto: Jøte Toftaker / NRKFelles russegenser
En av arbeidsoppgavene til inkluderingssjefen er å være et kontaktpunkt russen kan snakke med om om de har lyst til å komme på for eksempel vors før dåp, låtslipp eller andre skoleting. Hun står også bak initiativet av med en felles russegenser.
– Den laget vi for at det ikke skal være så synlig i mai hvem som har russegruppe og ikke. Det blir så lett å se om halve klassen går i T-skjorte, og halve går i hettegenser, sier Nome.
Genseren ble godt mottatt av elevene. Av de 270 avgangselevene på skolen, har 200 kjøpt genseren.
Nome forteller at de leser mye negativt om russen i avisen, og at voksne lett blir oppgitt, men også russen selv blir lei seg.
– Vi synes det er like trist å høre at noen føler seg utenfor i russetida. Så nå kommer kanskje initiativet litt mer innenfra. Og det er jo veldig fint, for det er der forandringen må komme fra.
Også på Hamar har noen av russen tatt grep for å inkludere flere i russetiden. Der bruker tre jenter deler av russetiden sin til å inkludere de som føler seg ensomme. De intviterer andre russ til å bli med på rulling i russebussen.
GRUPPERINGER: Mange russ går sammen i grupper, men ikke alle har en gruppe å stå i. – De som har lyst skal selvfølgelig få komme på vors til en av de store russegruppene på skolen, sier inkluderingssjef Ylva Nome.
Foto: Jøte Toftaker / NRKRos fra «Helsesista»
Tale Maria Krohn Engvik, også kjent som «Helsesista», sier at nyheten om en inkluderingssjef blant russen er noe av det beste hun har hørt på lenge.
Ifølge «Helsesista» er russetiden en periode hvor forskjellene mellom ungdommene blir ekstra tydelig. Hun forteller at hun får snap fra flere russ som forteller at de sitter alene.
– Jeg får jo snap av så mange russ som føler seg utenfor som ikke har en gjeng å være på buss eller bil med, og som blir gående alene. De har ikke blitt invitert på festene, eller fått lov til å være med. Og det gjør så vondt.
Engvik roser Trondheimsrussen for tiltaket, og håper det blir en fast ordning på alle skoler over hele landet.
– Jeg ble så stolt av ungdommene mine her i Trondheim da jeg hørte det.
IKKE INKLUDERT: Tale Maria Krohn Engvik, eller «Helsesista», forteller at hun får snaps fra både gutter og jenter som er russ som sitter alene og ser storyen til klassekamerater som har det gøy, uten dem. Fordi de rett og slett ikke har blitt invitert, eller ikke fått lov til å være med.
Foto: Privat
