Bryggerekka Trondheim

For å redde bryggerekka langs Nidelva i Trondheim, kan det bli aktuelt å skifte ut trepålene med påler av betong, mener forskeren.

Foto: Espen Halvorsen Bjørgan/NRK

Synkende kulturskatter

Klimaet vil forandre seg mye i framtida, og nye forskrifter sørger for at husene som bygges i dag vil holde tritt med endringene. Men for hus som ble bygd for flere hundre år siden er historien en annen.

CO₂ i atmosfæren
424,6 ppm
1,5-gradersmålet
+1,12 °C
Les mer  om klima

– Det er et gammelt bygg, og en ser det er preget av tidens tann. Det er rett et stykke fra venstre, så synker det ned mot høyre. Vinduene har også begynt å bli skjeve, sier Cecilie Flyen, seniorforsker i SINTEF Byggforsk.

Hun har brukt det siste året på å se på hvordan vi kan sørge for at gamle hus skal overleve det nye klimaet.

Vi er ute og går på Bakklandet i Trondheim, og Flyen har bitt seg merke i et hus som er omtrent 30 centimeter lavere i den ene enden enn den andre.

– Her kan det være problemer med grunnfundamenteringen, råteskader i bunnsviller eller en kombinasjon av de to. Det er nok mest sannsynlig en kombinasjon, mener hun.

Cecilie Flyen

Å ta vare på gamle hus når klimaet forandre seg kan være en utfordring, mener forsker Cecilie Flyen.

Foto: Espen Halvorsen Bjørgan/NRK

Kan fikses

I hine harde dager var det nemlig vanlig å fundamentere med tømmer. Fundamenteringsmåten holder i mange hundre år, så lenge det ikke kommer luft til. Men kommer det luft til kan tømmeret smuldre opp.

– Det vil sige mer og mer. Hele huset har seget ned. Det ser du om du ser opp på taklinjen. Men dette kan fikses, forteller Flyen og peker på husene som står nedenfor.

– Om en ser på andre byggene er det gjort noe med grunnmuren. Det er bygg som nå er rette, men som jeg vet har vært skjeve tidligere.

Flikking på grunnmur og fundament kan altså gå lang vei i å bevare husene som står på bakken, men hva med Trondheims postkort, bryggerekken langs Nidelva?

– Det at de står med tømmerpålene ned i vannet gir ekstra utfordringer. En ser råteskader fra utsiden her. Kombinasjonen av at de står med føttene i vann, at bygningsmassen står i et fuktig miljø og at det er trebygg fører til mange utfordringer og store påkjenninger, sier hun.

Ved slike forhold mener forskeren at det å bytte ut trepålene med betong kan være løsningen.

– De kan jo selvsagt ta bort tømmerpålene og sette inn nye, men da må det samme gjøres igjen om noen år. Derfor ville jeg heller satt inn betong. Selv om betong i utgangspunktet er mindre bærekraftig enn tre, vil det bli mer bærekraftig når en slipper å bytte ut materialet så ofte, mener forskeren.

Men noe er hva som er bærekraftig, noen annet er hva som er lov.

Verneverdig

For mange av de gamle byggene i Norge er verneverdige, noe som legger strenge begrensninger på hva som kan og ikke kan gjøres med dem.

– Men i enkelte tilfeller er det mulig å lempe litt på de kravene, forteller Marte Boro, seniorrådgiver hos Riksantikvaren.

– Det er klart at noe må en tilrettelegge for, men det er mye av det gamle som er klokt. Det er jo en grunn til at byggene har stått så lenge, fortsetter hun.

Cecilie Flyen

Cecilie Flyen mener det må gjøres en god del arbeid for å ta vare på gamle hus når klimaet forandrer seg.

Foto: Espen Halvorsen Bjørgan/NRK

Hun påpeker også at det ikke er nye påkjenninger byggene kommer til å oppleve, men at påkjenningene kommer til å komme oftere.

– Mange av de tradisjonelle måtene å bygge hus på, og de tradisjonelle materialvalgene, legger jo til rette for at det skal holde over lang tid, sier Boro.

Tilbake på Bakklandet har en grunnmur fanget forskerens interesse.

– Her ser du at det er riss i overflaten, og du ser også typisk algevekst på muren. Risset kan tyde på frostsprengning, og selv om algeveksten i utgangspunktet bare er et estetisk problem kan det også føre til at det blir liggende fuktighet på muren. Og det kan igjen gjøre sjansene for frostsprengning større når det blir kaldt igjen, sier forsker Cecilie Flyen fra SINTEF Byggforsk.

Høyere temperaturer

Flyen forklare at frostsprengning skjer når vann kommer seg inn i små sprekker i muren og fryser. Etter hvert som klimaet blir varmere vil temperaturen i byer som Trondheim oftere passere frysepunktet, noe som betyr at vannet i sprekkene vil kunne fryse flere ganger enn tidligere og dermed gjøre sprekkene større.

– I perioder der det har vært jevnt under null grader vil det nå hoppe mer frem og tilbake, noe som gir større fare for frostsprengning. Og i perioder der det før har vært jevnt mellom null og ti grader vil temperaturen nå kunne krype over ti. Det, med mer nedbør, vil føre til mer råte, mener hun.

Murskader

Skader i gamle murer er typisk på eldre hus.

Foto: Espen Halvorsen Bjørgan/NRK

For å unngå både frostspreng og råte er det viktig å få vannet raskest mulig bort fra husets fasade, både med vannbrett som leder vannet bort fra grunnmuren og med et skikkelig avløpssystem.

– En feil mange gjør er å legge rørene ned fra takrennen med skjøten på innsiden for at det skal se penere ut. Hvis røret da blir fylt av vann som fryser vil røret sprekke, og når det da tiner igjen vil vannet fosse inn mot fasaden. Det er en stor påkjenning for fasaden, sier forskeren og strekker hånden bak røret, og det viser seg at røret allerede har sprukket.

De viktige vinduene

Noe av det mange biter seg merke i når det gjelder restaurering av gamle hus er ifølge forskeren vinduer.

– Vinduer er husets sjel, og du ser det veldig raskt når de byttes. Det ødelegger fasadeuttrykket. Vinduer er liksom ikke noe en bytter med mindre det er høyst nødvendig, forteller Cecilie Flyen

Flyen opplyser at det er mulig å få støtte fra antikvariske myndigheter til å fikse vinduer, eller til å lage kopier av dem om de er i så dårlig forfatning at de ikke kan reddes.

– Mange bytter vinduer uten å tenke over at det er lov. Det er det som er vanskelig med verneverdige bygg. Ofte er det fasaden som er vernet, sier hun.

– Så hva kan eiere av gamle hus se etter for å sørge for at husene blir stående?

– Se etter åpenbare råteskader og sprekker i fasaden. Registrer hvor det trekker og kontroller taknedløp og takrenner der det er mulig. Vask bort grønske og algevekster, og gi fasaden det ekstra strøket med maling eller puss om det trengs, mener Cecilie Flyen.

Og så lenge vi vedlikeholder det vi har, tror forskeren at vi kan ha glede av den gamle trebebyggelsen i mange år fremover.

– Jeg er ikke redd for den norske trebebyggelsen så lenge den blir godt ivaretatt, avslutter forskeren.