Svartlamon
Foto: Sigurd Steinum / NRK

Den alternative bydelen

Det begynte som en husokkupasjon for snart 30 år siden. Nå er Svartlamon i Trondheim et blomstrende, dugnadsbasert bomiljø for folk med tro på bærekraftige løsninger.

– Å bo på Svartlamon er et valg man tar for livet sitt, det handler om å leve i et lavforbrukssamfunn med kollektive løsninger og lav standard. Annerledesheten er helt essensiell - forsakelse av høy levestandard gjør noe med det valget man tar, sier Mona Undisdatter i Svartlamon beboerforening.

Det gamle arbeiderstrøket i sentrum av Trondheim var arena for 90-årenes mest omtalte miljø- og boligkamp, og de omstridte trehusene har vært foreslått revet flere ganger. Denne uka ble det markert at det er 15 år siden kommunen støttet boprosjektet og at Svartlamoen boligstiftelse ble etablert.

Mona Undisdatter

Mona Undisdatter kom til Svartlamon etter å ha kjørt feil i 1996. Siden har hun vært der.

Foto: Sigurd Steinum / NRK

– Svartlamoen er essensiell for Trondheim. Byen ville vært en mye mer kjedelig, homogen og død by uten området og kreftene som kommer herfra, sier daglig leder i boligstiftelsen, Kathrine Emilie Standal.

Langvarig strid

På slutten av 1980-tallet okkuperte en gjeng ungdommer flere hus i den gamle og falleferdige bydelen, og kjempet utover hele 90-tallet for å bli. Ut over retten til å bo billig, handlet striden også om å bevare arbeiderbydelen fra 1870.

Men politikerne ønsket å bruke tomtene til næringsindustri, og i 1996 innvilget bystyret søknaden fra en lokal bilforretning om å få rive 14 av husene på Svartlamon for å utvide driften. Da startet en ny kamp om bevaring, og det ble arrangert demonstrasjonstog, protester og konserter.

Beboerne fikk støtte av flere kjente kulturfjes - blant andre trondheimskunsterne Håkon Gullvåg og Håkon Bleken, som malte et 8 x 7 meter stort bilde på en av husveggene i det dødsdømte kvartalet.

– Vi hadde aktivister som sto klare langt nedover Europa for å komme og hjelpe oss hvis det ble nødvendig, skriver beboer Ranja Bojer på sin blogg.

Det store engasjementet endte i 1998 med at Svartlamon ble bevart og omregulert fra næring til bolig.

Luftfoto Svartlamon

– Vi har den mest opprinnelige, autentiske gamle husbebyggelsen, sier svartlamonitt Mona Undisdatter.

Foto: Morten Andersen / NRK

Fellesdusj og utedo

Husleien i bydelen ligger på gjennomsnittlig 3.300 kroner, noe som gjør stedet attraktivt for kunstnere og kulturarbeidere. Men da har også hver leietaker kun 23 kvadratmeter til rådighet - og de bør ikke være fremmed for å dele dusj med opp til 16 andre.

– Svartlamoen betyr for meg annerledeshet, frihet, en mulighet til å ikke leve innenfor de stadig trammere rammene av valgfrihet som eksisterer i samfunnet, sier Kathrine Emilie Standal.

Mona Undisdatter sier det er to ting som kjennetegner Svartlamon.

– Det ene er dugnader og at folk jobber på husene sine. Det andre er at det er en møteplass for folk som jobber innen kultur, kunst og musikk.

Selv kom hun inn i miljøet ved en tilfeldighet i 1996.

– Jeg skulle på opptaksprøve til Kunstakademiet, og så kjørte jeg feil. De jeg pratet med her nede var de første jeg møtte i Trondheim. Det var et veldig bra miljø og jeg fikk et nettverk med en gang.

Svartlamon

Bleken og Gullvågs store veggmaleri ble et viktig element i kampen for bevaring av Svartlamon.

Foto: Sigurd Steinum / NRK

Har kontrakt til 2021

I samarbeid med Trondheim kommune, ble bydelen i 2001 omregulert til byøkologisk forsøksområde. Samme år ble Svartlamon boligstiftelse og Svartlamon kultur- og næringsstiftelse etablert. Det ble skrevet en tiårskontrakt mellom boligstiftelsen og kommunen, en kontrakt som ble fornyet med ti nye år i 2011.

Kathrine Emilie Standal

– Jeg vil at politikerne skal være modige og gi oss en lang kontrakt, si at de satser på Svartlamoen, sier daglig leder i boligstiftelsen, Kathrine Emilie Standal.

Foto: Hilde Kristin Grande / NRK

Svartlamon boligstiftelse forvalter i dag mer enn hundre boliger til rundt 250 mennesker i alle aldre. I tillegg leier kultur- og næringsstiftelsen utleie av lokaler hvor rundt 70 personer driver egen virksomhet.

Ifølge stiftelsen har befolkningen økt med over 35 prosent siden årtusenskiftet.

– Det er fordi man har friheten til å kunne bo for å leve, istedet for å leve for å bo, sier Mona Undisdatter.

– Hva sier du til de som mener dere blir subsidiert og nærmest bor gratis?

– Stiftelsen betaler jo vanlige kommunale avgifter som alle andre, så det er bare tøys.

Svartlamon

– Svartlamon er viktig for Trondheim fordi den tilbyr alternativer. Uten Svartlamon blir alt i byen helt likt, og utviklerne vil gjøre byen like grå overalt, sier beboer Per Kristian Nygård.

Foto: Sigurd Steinum / NRK

– Her får du være med på å bestemme

I de gamle lokalene til bilforretningen som ville utvide, holder nå Gratisbutikken til.

Utedo svartlamoen

Fellesdusjer og utedo er en del av virkeligheten på Svartlamon.

Foto: MMS/Kirsten McDonagh

– Her kan man levere ting man ikke har bruk for lenger, og ta med seg noe man har bruk for, sier Undisdatter.

Stiftelsens formål er å utvikle bærekraftige løsninger på alle plan: Økologisk, sosialt, kulturelt, forvaltningsmessig, historisk og når det gjelder brukermedvirkning. Svartlamon har etterhvert blitt et såkalt byøkologisk område med rimelige boliger og gode vilkår for å opprette nye virksomheter.

– Vi har jo bare rehabilitert, uten å oppgradere standarden slik de har gjort i andre bydeler.

Undisdatter mener at å dusje i fellesdusjen eller på kontoret hundre meter bort i gata ikke er så ille om man kan være med å skape et reellt alternativ, med mindre forbruk, medbestemmelse, medvirkning, ambisiøse planer, samhold og idealisme.

– På Svartlamon får du være med på å bestemme selv; definere hvordan bomiljøet ditt skal være og ikke bo deg ihjel, men prioritere tiden på å skape ting som gir merverdi som ikke kan måles i kroner og ører.

Politikerne kommer jo hit med guidede turer, og skryter av den økologiske forsøksbyen, så nå ville det vært dumt å ikke ha Svartlamon mer.

Sofie Engelstad, beboer.

– Viser Trondheims raushet

– Vi må ned til Berlin for å finne et lignende alternativt miljø. Samtidig viser Svartlamon noe av Trondheims raushet overfor alternative miljøer. Kommunen har vist stor toleranse overfor Svartlamon, og det burde vært noe byen var mer stolt av, har aktivist og MDG-politiker Harald Nissen uttalt til NRK.

Men ikke alle like begeistret. For to år siden ville H og Frp kutte støtten til Svartlamon boligstiftelse fordi de mente husene var i altfor dårlig stand og at utnyttelsen av området ikke var god nok.

Og i sommer fremmet Fremskrittspartiet i Trondheim forslag om at kommunen enten skal selge eiendommene eller leie de ut til markedspris. De ville også avvikle Svartlamoen boligstiftelse i dagens form. Partiet fikk heller ikke denne gang flertall for forslaget.

Svartlamon

Svartlamon har vært et viktig sted blant andre for bandet Motorpsycho, og i mange år har beboerne arrangert kultur- og rockfestivalen Eat the Rich.

Foto: Sigurd Steinum / NRK

Frp: – Feil bruk av offentlige midler

Gruppeleder for Fremskrittspartiet i Trondheim, Elin Marie Andreassen, er skeptisk til at kommunen subsidierer boligene på Svartlamon - uten at beboerne har fått fastslått et behov for kommunale ytelser.

– Det er feil bruk av offentlige midler. Kultur- og næringsstiftelsen har en husleie som ikke er markedsregulert og husleien til boligstiftelsen er vesentlig underpriset. Vi snakker om millionbeløp hvert år.

Mona Undisdatter fra Svartlamon beboerforening sier man ikke kan bruke et slikt markedsspråk som mål på verdien av bydelen, som blant annet driver stor kulturproduksjon.

– Det er jo bare bra for Trondheim. Jeg skjønner heller ikke hva kommunen subsidierer Svartlamon med. Boligstiftelsen betaler jo kommunale avgifter som alle andre. Beboerne har selv rehabilitert boligene - som kommunen eier - for 15 millioner kroner, så det er jo heller vi som subsidierer kommunen.

Andreassen fra Frp mener både lav husleie og den dårlige arealutnyttelsen i et sentrumsområde tilsier det motsatte.

– Det er et verditap for kommunen. Det er vanskelig for Fremskrittspartiet å godta at vi bruker skattebetalernes penger på denne måten.

Svartlamon

– Vi er avhengige av den politiske velviljen som eksisterer til enhver tid, og politikken endrer seg. Men jeg tror at Svartlamon vil bestå, sier daglig leder i boligstiftelsen, Kathrine Emilie Standal.

Foto: Sigurd Steinum / NRK

Bygger nytt

Svartlamons første nybygg sto ferdig i 2004, og den femetasjes bygården var da Norges høyeste trehus.

Per Kristian Nygård

– Svartlamon gir en mulighet til å påvirke og forme omgivelsene dine, uten at du er med på boligkarusellen, sier Per Kristian Nygård.

Foto: Hilde Kristin Grande / NRK

Akkurat nå reises et nytt selvbyggerhus med fem boenheter i området. Huset eies av boligstiftelsen, men det er familiene som skal bo der som utfører arbeidet på de 65 kvadratmeter store leilighetene.

– Dette var en unik mulighet for meg til å bygge mitt eget hus - sammen med andre. Å forme mitt eget hjem og mitt eget liv, uten at jeg behøver å eie det og sitte som gjeldsslave etterpå, sier kunstner Per Kristian Nygård, som har bodd på Svartlamon i seks år.

Nygård mener kunst og kultur knapt får eksistere i byen i dag fordi boligmarkedet har gått bananas.

Svartlamon

Nybygget på Svartlamon skal være ferdig til sommeren. Reisverket er nytt, ellers brukes det mye brukte materialer.

Foto: Sigurd Steinum / NRK

– Vi har en lang tradisjon i Norge for at alle skal eie, og det gjør unektelig at folk blir ganske kjedelige. Mens her kan vi prioritere å drive med kunst, kultur og det man synes er viktig.

Svartlamon representerer muligheten til å lage løsninger utenfor markedet

Per Kristian Nygård, beboer og kunstner

– Hva tror du om fremtiden for Svartlamon?

– Man kan aldri være sikker på noe som helst i disse dager, men jeg tror fremtiden for bydelen er ganske trygg, sier Nygård.

– Det er litt hva vi gjør det til selv. Hvis vi står på og fortsetter med å pusse opp, være positive og ta i et tak sammen, tror jeg det går bra, sier beboer Kirsti Wangberg.

  • Se Kristoffer Schaus parodi av miljøet på Svartlamon:
Kristopher Schau alias raddisen Stig, er født og oppvokst på Svartlamon i Trondheim, et samfunn for radikale og fritenkende. Han drømmer om å ta med seg noe av denne kulturen til hovedstaden, og gir oss her en kort innføring i hva som kreves for å bli en ekte ''lamomainn''.
Del på Facebook Del på Twitter Del på Google+ Del på epost