Stine (12) ble spyttet på av læreren

– Hvorfor forsvinner alle jeg blir glad i, mamma?

Christine vet ikke lenger hva hun skal svare den gråtkvalte datteren. Nok en gang har de fått beskjed om at det kommer en ny kontaktperson på skolen. For familien er dette som å få et dødsbudskap.

– Datteren vår er helt avhengig av stabilitet og trygghet på grunn av diagnosen hun har. Hver gang det kommer en ny kontaktperson går vi gjennom en ny kamp. Det er utrolig krevende, og vi opplever at mange lærere er helt uten kompetanse, sier Christine.

Øynene har blitt blanke, og hun må stoppe opp og ta en pause mens hun forteller. Stines stefar setter seg nærmere inntil henne i den svarte sofaen i leiligheten i Trondheim. Å være en maktesløs mamma, føles forferdelig tungt.

Den vanskelige sykdommen

På grunn av at foreldrene ønsker at datteren skal være anonym har vi valgt å kalle jenta «Stine» i denne saken.

Stine er 12 år. Hun har ADHD og ODD. På grunn av ukontrollerte raserianfall og mangel på impulskontroll har det blitt mange episoder i klasserommet.

I fjor høst ble hele klassen sendt hjem etter et av Stines raseriutbrudd.

– Hun låste seg inn på do, skrudde på krana og fylte vasken med vann slik at det ble oversvømmelse. Så gikk hun inn i klasserommet og klippet i stykker boken til en gutt, raserte pulten til læreren og kastet en PC gjennom rommet. I neste øyeblikk gikk hun bort til ei jente og klippet i håret hennes, forteller moren.

Før hendelsen hadde jenta bedt om å få gå hjem fra skolen. Det hadde skjedd en episode i friminuttet og i slike situasjoner reagerer Stine annerledes enn andre barn. Hun kjenner at sinnet kommer. Eksplosivt. Ukontrollerbart. Hun er selv redd for hva hun kan finne på å gjøre.

– «Jeg trenger å være alene, jeg vil hjem», hadde hun sagt til læreren flere ganger, forteller moren.

Men læreren nektet henne å dra noe sted.

Christine kjenner datteren ut og inn og vet hva som trigger henne. Det har de også prøvd å fortelle lærerne, men mange av dem som har ansvaret for jenta på skolen har ikke kompetanse på området. De er heller ikke sammen med henne lenge nok, slik at de lærer henne å kjenne.

Ifølge skolen var læreren som hadde ansvaret for Stine syk den dagen hun gikk amok i klasserommet, og noen stedfortreder var ikke å oppdrive.

Fortvilelsen brer seg i morens ansikt. Det gjør henne vondt å fortelle om det datteren kan finne på å gjøre, og verre skal det bli.

Ble spyttet på

12-åringen fikk ADHD-diagnosen for tre år siden, men allerede i barnehagen skjønte de at hun ikke var som de andre barna. Foreldrene har siden vært i samtaler med skoleledelsen og lærerne flere ganger, men ingenting har hjulpet. Det hele toppet seg da Stines nye kontaktperson bestemte seg for å ta igjen.

– Hun havnet i en uklar disputt med noen jenter, og ble konfrontert av to lærere. I forkant hadde hun gitt beskjed om at hun ville være alene med den ene læreren på grunn av relasjonen til denne personen. Datteren vår sa: «kommer du hit spytter jeg på deg» og den nye læreren gav jenta et verbalt ultimatum. «Spytter du på meg, spytter jeg tilbake». Det gjorde hun også, forteller Christine.

Hendelsen har satt et støkk i moren.

En voksen person, ansatt ved en barneskole, spyttet på 12-åringen hennes.

Stines stefar er tidligere politi og forteller at han aldri har opplevd lignende.

– Det er i strid med opplæringsloven, Trondheim kommunes etiske retningslinjer og straffeloven. Det er forferdelig det som skjedde. Det er helt uakseptabelt. Det er så langt unna alt, og ikke minst, hva det har gjort med Stine i den situasjonen hun er i. Hvordan skal man rette opp dette, spør han.

NRK har vært i kontakt med rektor på skolen hvor hendelsen skjedde. Hun ønsker ikke å kommentere saken, og sier at dette er en personalsak.

– Skolen jobber kontinuerlig med kompetanseutvikling i hele personalet, og deltar for tiden i et utviklingsarbeid med fokus på relasjon voksen-barn for et best mulig læringsmiljø for alle elever, forteller hun.

Hun sier også at dette er en enkelthendelse som på ingen måte representerer skolens praksis.

Rådmann beklager

Rådmann i Trondheim kommune, Morten Wolden, er blitt orientert om spytteepisoden på barneskolen i Trondheim, og synes hendelsen er beklagelig.

– Jeg har nylig fått opplyst at dette har skjedd, men jeg kjenner ikke detaljene i hendelsen. Jeg beklager på vegne av kommunen, samtidig er dette en sak som jeg er trygg på at skolen selv tar fatt i og håndterer overfor den aktuelle elev og foreldre, sier Wolden.

Rådmannen føler ikke at mangel på spesialpedagoger eller kvalifiserte lærere har blitt løftet opp som en problemstilling i Trondheim kommune.

– Jeg snakker med foreldre som har en opplevelse av at det tar tid før tiltak blir iverksatt. Men når det gjelder denne saken spesielt så er jeg opplyst om at den er blitt fulgt opp i tråd med opplæringslovens bestemmelser knyttet til spesialundervisning. Skolen har ikke mottatt en klage fra foreldrene, sier Wolden.

Christine bekrefter noe av det rådmannen sier.

– Men vi har vært kritiske til både prosesser og alle vedtak og vært pådrivere til forbedringer. Om vi som foreldre ikke hadde gjort det, så hadde situasjonen vært betydelig verre. Men hvis det er en klage skolen vil ha, så skal det sies at det er skrevet mange mailer som ikke har blitt besvart skriftlig. De har kanskje ikke vært formelle nok og ikke blitt oppfattet som klager. Selv skoleteamet er jo kritiske til kompetansenivået, både faglig og personlig, sier moren.

Mangler kvalifiserte lærere

Hele 49 000 elever får i dag spesialundervisning i norsk skole. Det er i gjennomsnitt to i hver klasse. Ifølge barneombudet er halvparten av undervisningen uten kvalifiserte lærere, og barn med behov for spesialundervisning får ikke lærere med rett kompetanse på samme måte som andre elever.

– Det vi har sett er at veldig mye av den undervisningen for barn med spesielle behov foretas av lærere uten riktig kompetanse. Det er grunn til bekymring fordi elever som trenger det mest ender opp med lærere eller assistenter som ​ikke er​ ​i​ ​stand​ ​til​ ​å​ ​hjelpe​ ​disse​ ​barna​ ​slik​ ​at​ ​de​ ​får​ ​utviklet​ ​seg​ ​som ​de​ ​skal, sier barneombud, Anne Lindboe til NRK.

Stine har nesten ikke vært med i en vanlig skoletime på to år.

Ifølge Lindboe blir veldig mange barn satt sammen i oppbevaringsgrupper sammen med barn som har helt andre opplæringsbehov enn dem selv.

– Det er svært bekymringsfullt. De får ikke utnyttet det potensial de har. Det stilles få krav til hva man skal oppnå og det er lite ambisjoner på vegne av elevene. Det er veldig alvorlig, sier hun.

I Trondheim kommune er det skoleteamet i Barne- og familietjenesten (BFT) som skal veilede skoler som opplever utfordringer med barn som har spesielle behov.

– Skoleteamet består av seks mennesker som skal støtte alle skolene i kommunen. De er ikke ansatte, de kommer bare etterpå for å veilede. Datteren min skulle vært med slike voksenpersoner hele tiden, for de har virkelig fagkompetanse, sier Stines mor.

Teamleder i Trondheim kommune, Geir Mosand, forteller at de helst skulle ha vært flere.

– Vi har mye å gjøre. Vi kunne jo tenkt oss å være mange flere. Vi skulle gjerne ha vært en eller to til, sier Mosand til NRK.

– Er det mangel på kompetanse blant lærerne i grunnskolen?

– Hvis Skoleteamet skal si noe om hva som ofte står litt i veien for å finne gode løsninger og skape positiv endring, så er det en forståelse av hvordan barns atferd virker inn på hverandre og behovet for å oppleve naturlig tilgang til medelever slik at man får et inkluderende klassemiljø, sier Mosand.

En alternativ skole

Gjennom hele barneskolen har foreldrene kjempet en kamp for at Stine skal få ha en fast kontaktlærer som har kompetanse og erfaring med barn som har ADHD og ODD. De siste årene har datteren blitt tatt ut av timene for å gjøre andre ting. Hun er 12 år, men har ikke lenger undervisning i en vanlig skoleklasse.

– Sammen med en voksen har hun trålet butikker og handlet til kakebaking, vært på McDonalds utallige antall ganger og vært på alle byens museum. Det holder ikke. Jeg savner et mål og en plan for læringen, sier moren.

Barneombud, Anne Lindboe, mener at det å ta et barn ut av klassen er en lettvint løsning.

– Konsekvenser kan være at de blir ekskludert, de blir ensomme og får følelsen av å ikke høre til. Så kan det også være at de ender opp med å lære veldig lite, sier hun.

Hun mener det er fullt mulig å inkludere barn med utfordringer i læringsmiljøet i klassen.

– Vi ser eksempler på klasser der det funker. Det er skoler som har evnet å få det til med barn som har store utfordringer, fordi de gjør de tiltakene som er nødvendig. Det er ekstremt alvorlig at barn går i årevis uten å få noe som helst undervisning og lære noe. Man fratar dem veldig mange muligheter senere, sier Lindboe.

Skolens ansvar

Fagsjef i ADHD Norge, Nina Holmen, mener tilbudet barn med ADHD får i skolen ikke er godt nok. Hun får ofte telefoner fra forelder som mener at skolen ikke setter krav eller læringsmål for barnet.

– Det anbefales at man er i en ordinær klasse og at man inkluderes. Det sosiale er kjempeviktig. På sikt hjelper det ingenting å ta barnet ut av klasserommet, sier hun.

Hun forteller at det er skolens ledelse som har ansvaret for at barna får det tilbudet de har krav på.

– Men vi mangler spesialpedagoger. Ofte er det sånn at det er kontaktlærer som lager opplegget for barnet, og så er det ufaglærte assistenter som utfører det barnet skal lære. De minst utdannede tar dermed vare på dem som trenger det mest.

Ifølge Holmen er det et problem at det er store utskiftninger av kontaktpersoner.

– Det er svært utfordrende for disse barna og ha ulike mennesker å forholde seg til. De trenger noen få, faste, som de kan bli trygge på, sier hun.

Ei vanlig jente

Det har ikke skjedd noen alvorlige hendelser etter spytteepisoden, heldigvis, forteller Christine. Men datteren har mistet kontakt med mange av vennene sine. Hun er mye alene, for flere av klassekameratene har blitt redde for henne.

– De i klassen hennes har jo sett mange dårlige sider, som følge av alle triggerne og episodene som har vært på skolen. Jeg skulle ønske at noen hadde klart å se den jenta vi ser hjemme. Hun er snill og smart, og som alle andre jenter, forteller moren.

Hun er også redd for hva de andre foreldrene forteller barna sine.

– Det er en ting når voksne og lærere gir uttrykk for at de kanskje misliker en unge. Det smitter også over på barna, og de får også en dårlig holdning til dette barnet. Jeg lurer på hva de sa da de fikk vite at hun ble spyttet på. Kanskje de synes det var til pass for henne, sier moren.

Christine viser frem papirer med notater over hendelser som har skjedd de siste månedene. Forhåpentligvis blir den nye kontaktpersonen værende lenger enn den forrige. De har fått beskjed om at denne har utdanning innenfor spesialpedagogikk.

Forsatt kjemper de for å få Stine inn i klasserommet med andre elever.

– Det holder ikke for oss at hun sitter for seg selv. Resultatet er ei deprimert jente. Det blir fort slik, når man tas ut av all sosial kontakt i skolen, sier Christine.

Om alt går som hun håper, får datteren likevel en verdig og fin avslutning på barneskolen, som hun avslutter om knappe fem måneder.