Se hvordan Norge har endret seg over 100 år

Med bilder av Norge fra slutten av 1800-tallet og frem til i dag i lomma, drar Oskar Puschmann (51) Norge rundt for å finne nøyaktig samme sted for å gjenskape bildene.

– Det er absolutt ingen dårlig jobb, sier han muntert.

Det kalles gjentaksfotografering, og dokumenterer endringer i landskapet over tid. Et grep som blir stadig mer populært.

– Det er som å gå på skattejakt. Du skal finne et nøkkelhull til fortida ved å plassere kamera på nøyaktig samme sted som fotografen sto for 100 år siden.

• Se før-og-nå-bilder fra hele Norge i videoen over eller skyv linja frem og tilbake på bildene nedover i artikkelen.

Ikke alt blir bedre

Gjennom 14 år har han refotografert over 3000 bilder for å dokumentere hvordan Norge har forandret seg frem til i dag. Noen bildepar viser utviklingen over lange perioder, andre kortere.

– Å stå på samme sted og se hvordan alt har endret seg, er ofte en fascinerende opplevelse. Resultatet er aldri det samme som det en gang var, forteller Puschmann.

Men han har også sett mange eksempler på at norsk kulturlandskap gror igjen.

– Veldig ofte er det ikke mulig å ta bilde fra samme sted, fordi det er så gjengrodd. Gjengroing i jordbrukets kulturlandskap er en utfordring, og det er viktig å vurdere hvor omfattende denne utviklingen skal få lov til å bli.

• Få tips til hvordan du kan gjenskape gamle bilder lenger ned i artikkelen.

Historisk nærhet

Oskar Puschmann er født i 1965, akkurat 100 år etter Norges mest betydningsfulle fotograf, Anders Beer Wilse.

Som 13-åring begynte Puschmann med naturfotografering. Han vokste opp på Gardermoen, et sted som har gått gjennom store endringer. Rundt 270 husstander måtte på 90-tallet flyttes for å etablere flyplass – noe som har inspirert ham sterkt til å dokumentere slike forandringer.

Det første bilde han gjenskapte hadde hengt på veggen hans i mange år.

– Da jeg omsider kom til akkurat samme sted ved Torpo stavkirke, så kom nesten tårene. Det var så utrolig sterkt og med en historisk nærhet du aldri får gjennom forelesninger eller bøker, sier Oskar Puschmann og tenker tilbake.

Det var starten til prosjektet Tilbakeblikk – norske landskap i endring.

Etter utdanning som landskapsgeograf ved NTNU i Trondheim, har Oskar Puschmann arbeidet som seniorrådgiver ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) på avdelingen for landskapsovervåking.

I 1998 startet Landbruksdepartementet et program for å overvåke kulturlandskapets utvikling ved hjelp av flyfoto. Puschmann tok også bilder fra bakken, men begynte også å gjenfotografere gamle postkortbilder. Sistnevnte hadde stor publikumsappell.

Har besøkt alle kommuner

Gjennom gjenskapingen av bilder har Oskar Puschmann blitt overbevist om at ikke all forandring er til det bedre.

Siden 2002 har Puschmann fotografert over hele Norge og gjennom årenes løp har han besøkt alle landets 428 kommuner med sitt kamera.

– Vi har gått fra et land vi brukte, til et land vi sitter og ser på. Jeg mener Norge var vakrere før fordi det var mer velstelt. Langt flere flittige hender bidro tidligere til å holde landskapet vakkert ved å slå, hugge og aktivt holde landskapet åpent.

– Rundt 1920 hadde de fleste arbeid ute i terrenget. I dag er det vanskelig å få bilder av folk som er ute og jobber i det hele tatt. Landskapet gror igjen, fordi vi ikke bruker det.

I arbeidet har han brukt bildene til to av norsk fotohistories mest markante skikkelser Axel Theodor Lindahl (1841–1906) og Anders Beer Wilse (1865–1949).

Norge før og etter industrien

Den svenske fotografen Axel Theodor Lindahl reiste fra 1884–1896 hele Norge på langs og jaktet gode turistmotiver.

– Med hest, kjerre og kamera med glassplater samlet han på 12 år et fantastisk bildemateriale fra de mest kjente turiststedene i Norge, forteller Puschmann.

I 1896 hadde Axel Lindahl opparbeidet seg en samling med rundt 3500 norske motiver.

Gjennom bildene rakk Lindahl å forevige mye av det førindustrielle landskapet før de store omveltningene for alvor endret den norske landsbygda.

Anders Beer Wilse fra Flekkefjord dro på sin side 43 ganger fram og tilbake til Nordkapp på turistskip i perioden 1905–1913. Sannsynligvis har ingen fotograf, verken før eller siden, trålet gjennom Norge slik Wilse gjorde i første halvdel av 1900-tallet.

– Han har inspirert meg med sin dokumentasjon av fremveksten av det moderne Norge. Wilse var ingeniør og hadde øye for det tekniske, samtidig som han også var en naturvernets mann, forklarer Puschmann.

Wilses bilder og hans vel 800 foredrag bidro i hans samtid til å sette dagsorden for mang en samfunnsdebatt.

Etter Lindahls død kjøpte fotograf Wilse den store negativsamlingen hans fra 1880- og 1890-årene. Disse bildene brukte han sammen med sine egne, men med tilleggssignaturen «L» for Lindahl påskrevet.

– Norge gror igjen

Tilbake i 2016 mener Oskar Puschmann at bildeparene har dokumentert at Norge gror igjen i takt med at landbruket legges ned.

– Matjorda taper nesten alltid når det er snakk om utbygging. Det er bare én prosent av Norges landareal som en kan dyrke matkorn på, men der er det også størst utbyggingspress.

Enkelte kommuner har mistet over halvparten av bøndene sine de siste 10 årene. Bare siden 1999 har flere enn hvert tredje gårdsbruk blitt lagt ned.

– Det skjer mens resten av verden sliter med matproduksjon. Verden og Norge har ikke råd til at så store områder blir liggende brakk. Akkurat i dag befinner Norge seg i en diger velferdsboble, men i framtiden må vi trolig tenke på å bli mer selvforsynt igjen.

Røros et unntak

I tillegg til å være en viktig ressurs for matproduksjon og verdiskaping, mener Puschmann at landskapet er en viktig del av nordmenns felles identitet.

– De bildene som får mest oppmerksomhet er de med størst endring, men at landskap endrer seg mye over 100 år, er også det vanligste. Derfor er bildene fra Røros veldig spesielle. Her er det lite visuelle endringer å spore, noe som er mer sjeldent. Det viser et sterkt lokalt ønske om å verne stedet som det var.

Han trekker også frem de store kornlandskapene rundt Trondheimsfjorden som eksempler på stabile landskap.

– Landskapet er alltid i endring. Man kan forsøke å bevare eller frede, men det vil alltid endre seg så lenge trærne vokser og mennesker klør i fingrene etter å endre.

Ved å synliggjøre endringene, håper han at NIBIO bidrar til debatt om landskapsutviklingen i Norge.

– Jeg tror arbeidet vårt er viktig for å synliggjøre utviklingen vi opplever. Alt går veldig fort i dag, og fotoprosjektet øker kanskje kunnskapen om de viktigste endringsfaktorene, sier Puschmann.

Planlegger for år 2116

Hvert sted han har besøkt de siste 14 årene har blitt møysommelig dokumentert. Fotoståsted er merket med GPS-posisjon og data om kameraobjektivets brennvidde, dato og klokkeslett er skrevet ned. Informasjonen skal etter hvert lagres hos Norsk Folkemuseum sammen med alle endringsbildene.

Dette sikrer at hvem som helst, kanskje i år 2116, skal kunne komme tilbake og gjenfotografere de samme motivene for å dokumentere hvilke endringer vår generasjon har forårsaket.

– Vi bruker også mye tid på å planlegge morgendagens bildepar. Sånn sett blir det ikke bare tilbakeblikk, men også et fremtidsblikk, smiler Oskar Puschmann.

Jobben Oskar Puschmann gjør har resultert i både fotoutstilling og bok. I tillegg er mange av bildene lagt ut på nettsiden tilbakeblikk.no. Prosjektet er et samarbeid mellom NIBIO og Norsk Folkemuseum.

Slik gjenskaper du gamle bilder

Alle kan gjenskape gamle fotografier. Utfordringen er å få akkurat samme utsnitt og fange nøyaktig det samme som fotografene gjorde den gang originalen ble tatt.

– Står du en eller to meter feil, blir veldig synlig. Det må stor presisjon til, forklarer Puschmann.

Til å finne stedet bruker han både kompass og GPS og noterer posisjonen til ettertiden.

Oskar Puschmanns tips til refotografering:

1. Det viktigste for å få til en god refotografering er å ha med en papirkopi av det gamle bildet med seg ut. Gjerne flere forskjellige bildekopier.
2. På papirkopien bør du tegne inn en diagonal slik at du får et kryss i midten som definerer bildets senterpunkt.
3. Ved å midtstille kameraet på det gamle fotografiets senterpunkt får du også en viss sjekk på om du er på rett sted, og hvor mye som eventuelt skal være med på sidene i det nye bildet.
4. Studer det gamle bildet nøye, og tegn gjerne på papirkopien elementer du særlig skal se etter (store steiner og trær, hus, veikanter, oppstikkende fjellknauser etc.)
5. Se etter vinkler i det gamle fotografiet som gir deg en ide hvor den første fotografen stod (f.eks. hustak i forgrunnen i forhold til andre hus, bakenstående eksisterende trær i forhold til hus, etc.).
6. Ha gjerne statister med i bildet, for å gjenskape stemningen. Hest og kjerre på 1800-tallet blir til traktor eller bil på 2000-tallet.
7. Har man tilgang på et bilderedigeringsprogram kan det være greit å forsøke å få de to bildene til å bli like store, og så klippe det nye bildet etter det gamle.
8. Ved sammenstilling viser erfaring at det er lettere å se forskjell og tilpasse ved å ha bildene over hverandre enn ved siden av hverandre.

Gjør en tidsreise fra nord til sør: