Dette har vært et år preget av teknologiskifte og endringer. I 2017 har vi virkelig fått føle på hvor mye NRK Trøndelag betyr for dere – våre kjære seere, lyttere og lesere.
Rosenborg og NRK Trøndelag har noen felles mål: Samle trønderne og være i verdensklasse.
For Rosenborg betyr det å fylle opp tribunen, og satse på spill i mesterligaen. For NRK Trøndelag betyr det å være best i verden på historier fra trøndersk virkelighet, og samle trønderne rundt nettbrettet, TV-en og DAB-radioen.
Derfor var det helt på sin plass å slå på stortromma da Rosenborg feira 100-årsjubileum. Ett av mange høydepunkt i et aktivt år for NRK Trøndelag.
For et distriktskontor i NRK er det et stort løft å produsere ei nasjonal sending for TV og nett. De siste åra har det vært stort fokus på direkte-TV i NRK. Nye og enklere teknologiske løsninger, og reportere som har sendt mye direkte.
Derfor klarte NRK Trøndelag å samle mange denne maikvelden med direkte jubileumskamp og show på NRK 2, NRK.no og NRK P1.
Og den store jubileumssendinga gjorde inntrykk hos publikum, som lot seg engasjere. NRK fikk mange gode tilbakemeldinger i sosiale medier, her er et knippe av dem:
Laster Twitter-innhold
Laster Twitter-innhold
Først – med hele bildet
NRKs nyhetsstrategi er å være «Først – med hele bildet.» Det betyr at publikum kan stole på at vi er til stede ved viktige hendelser, gir dem egenjournalistikk og bakgrunn for det som skjer.
Trøndelag har dessverre opplevd flere store branner det siste året. Vi har vært til stede og formidla dramatikk og sterke historier.
Vi har også vært til stede ved historiske hendelser, som det aller første fylkestinget i ett samla Trøndelag.
Den minste kommunen i Trøndelag fikk trolig størst riksoppmerksomhet det siste året. Leka var kommunen som kjempa mot vedtaket om å slå seg sammen med nabokommunene på fastlandet.
Ordfører Per Helge Johansen (Sp) ble selve symbolet på den lille ordførers kamp mot sentralisering. Han ble flittig brukt i mange av NRKs rikssendinger.
Historier som går i dybden
Det er ingen tvil om at publikum liker at vi gir dem hele bildet. På årsoversikten over de mest leste nettartiklene, er det egensaker og dybde som dominerer. Sterke historier om foreldreskap, feilbehandling og kamp mot rettssystemet. Men også historier med wow-faktor og gode bilder.
Det at folk henter innholdet via nett og mobil utfordrer oss når det gjelder fortellermåter. NRK jobber mye med å tilpasse de gode historiene til de nye medieplattformene.
I historia om det spesielle forholdet mellom treneren og lagkapteinen på fotballaget NIL Diamonds fra Namsos, ble det tatt i bruk flere ulike fortellergrep. Det ble laga radioserie og Norge Rundt-innslag. Og en versjon for mobiltelefon hvor bildene stod i sentrum:
Da vi skulle fortelle den 100-årige historia til Studenteruka i Trondheim, blanda vi gammel og ny tid. Gammelt arkivstoff ble satt inn i ei tidslinje – et format som gir dybde og innsikt på en visuell måte:
I den dramatiske historia om toåringen Anton, som satte fast en skrue i halsen, ble lyd fra AMK-sentralen visualisert på en ny måte i en skrevet artikkel:
8. februar var en historisk dag for radionettet i Trøndelag. Da gikk NRKs sendinger over fra FM-nettet til DAB-nettet. Denne omleggingen ble møtt med mye motstand.
I ukene før omleggingen, reiste vi Trøndelag rundt for å promotere radio og DAB+. Det ble et hjertelig møte med publikum:
Og denne turneen som engasjerte de trønderske radiolytterne, ble lagt merke til av lokalpressen:
8. februar hadde vi direktesendinger både på radio og nett. Fokuset var satt på radioen, som fortsatt er et viktig kringkastingsmedium. Vi sendte direkte fra Norsk radio- og fjernsynsmuseet i Selbu.
Under norsk radios viktigste arrangement, «Radiodager», ble DAB-innsatsen til NRK Trøndelag krona med pris fra Digital radio Norge.
Lyttinga gikk ned etter DAB-overgangen. Den største utfordringa var å få folk til skifte til DAB+ i bil. Det ble mange medieoppslag om synkende oppslutning.
Radio på en ny måte
Vi ser at radiolytterne er på vei tilbake. NRK står fortsatt sterkest når det gjelder radio i Norge, men nå er radiolyttinga spredt på flere NRK-kanaler. Det var også ei ønska utvikling i forbindelse med DAB.
Et bedre og bredere radiotilbud til lytterne.
Radioen smelter også sammen med de andre plattformene. Vi jobber med å få godt radioinnhold ut via sosiale medier. Et publikumsmessig høydepunkt var å hente radiolyd fra Johannes Børstad, som kommenterte Rosenborgs viktige kvalifiseringskamp til Europaligaen, og legge bilder til den elleville kommenteringa. Den gikk som en farsott på sosiale medier:
Folkets bidrag til NRK
Publikum har blitt en viktig leverandør av innhold. De fanger historier og øyeblikk ikke vi har mulighet til. Og NRK Trøndelags publikum elsker det:
Samarbeid med andre medier
NRK har som mål å samarbeide mer og bedre med lokale mediehus. I Trøndelag har vi hatt en kultur for slikt samarbeid i flere år. Vi har særlig hatt et godt samarbeid med Adresseavisen og Trønder-Avisa, men også med flere andre av de lokale mediehusene.
For sjette gang delte Adresseavisen og NRK Trøndelag ut prisen Årets trønder.
I over 22 år har vi hatt en samarbeidsavtale med Nea radio. Vi har utveksla innslag vederlagsfritt, og Nea radio har sendt NRK P1 på sitt FM-nett, når de selv ikke har hatt sending. Dette samarbeidet ble komplisert ved DAB-overgangen. NRK kan ikke lenger sende innhold på et FM-nett.
Vi klarte allikevel å underskrive en ny avtale, hvor vi fortsetter det gode samarbeidet om utveksling av innhold og kompetanse.
Nea radio er viktige leverandører av innhold fra fjellregionen til NRK Trøndelag. Nea radio utfordra NRK og andre konkurrenter med å sende både på FM og DAB, noe som gjorde at de opplevde en eventyrlig lytteroppgang.
I januar reise Kringkastingssjefen rundt i hele landet og møtte lokale mediehusredaktører for å diskutere mer samarbeid. Viljen er stor i Trøndelag til samarbeid, men vi sliter med å klare å gjennomføre journalistiske fellesprosjekt i en hektisk hverdag.
Høstens stortingsvalg
Er et område vi har samarbeidet godt med andre mediehus i flere år. Høsten 2017 var det stortingsvalg, og vi var ikke like mye rundt i Trøndelag, som ved kommunevalget.
Vi arrangerte to folkemøter sammen med Adresseavisen – et på Kimen i Stjørdal, og et på Byscenen i Trondheim. Begge møtene var godt besøkt av publikum og sendingene gikk både på NRK 2 og på nettsidene til Adresseavisen og NRK.
Under valgsendingene hadde vi også et samarbeid med NTNU-studenter fra studentavisa Under Dusken. De laga innslag, og var også med på direkten under valgnattsendinga.
Valgkvelden sendte vi direkte på nett fra studio i Trondheim, og vi rapporterte fra ulike valgarrangement i Trøndelag på NRKs riksflater.
Flytting fra Lø til Brugata i Steinkjer
Etter 33 år på Lø, flytta NRK sitt kontor i Steinkjer til Brugata på Nordsia.
En vemodig flytteprosess, med tanke på at da kontoret åpna på Lø, så var det et selvstendig distriktskontor med egne sendinger og over 40 ansatte. I dag er det en del av NRK Trøndelag, og staben har blitt redusert til 15.
Samtidig var dette nødvendig og helt i tråd med NRKs eiendomsstrategi: Det er viktig for NRK å ha sentrale lokaler, tilpassa dagens antall ansatte og dagens produksjon.
Kontoret på Steinkjer er sendested for ettermiddagssendinga til NRK Trøndelag. Sendinga går nå fra et splitter nytt studio med det nyeste innen radioteknologi. Lokalene er åpne og lyse, og har en flott beliggenhet ved Steinkjerelvas bredd, med Weidemannkatedralen i nært synsfelt.
NRK i mediestormen
Nesten alle har en mening om NRK. Det skulle bare mangle, ettersom det er folket som eier oss. Vi må tåle å bli diskutert.
Det vakte en del reaksjoner da vi ansatte en svensktalende reporter, Nareas Sae-Khow. Noen mente sterkt at de som jobber i NRK må snakke norsk. Selvsagt er det utgangspunktet, men i vårt multikulturelle samfunn må vi tåle noen andre tungemål. Også svensk. Særlig i et område med et nært forhold til Sverige.
Vi må også tåle at oppdraget vårt diskuteres. Mange mener vi er for dårlig på lokaljournalistikken, mens andre mener vi er for lite på riksflatene på TV og radio.
NRK har et klart mål om at distriktene skal vises på rikssendingene. I tillegg har vi lokale sendinger og nettside. Vi skal uansett ikke konkurrere med lokalavisene om alt det lokale stoffet – som for eksempel redaktøren i avisa Hitra-Frøya mener.
På slutten av året begynte det å komme sterke reaksjoner på at NRK kutter i distriktsnyhetene på TV. Midtnytt har vært en nyhetsmerkevare i Trøndelag helt siden starten i november 1995. Oppslutninga om lineær-TV går ned, og NRK ønsker å konsentrere ressursene mot nett og mobil.
Stormen kom i januar 2018 da folk oppdaga at hovedsendinga ble kortere. Det ble et heftig press mot NRK, og toppledelsen i NRK snudde.
NRK Trøndelag har sitt eget lokale kringkastingsråd kalt distriktsprogramråd. Fylkestinget peker ut fem av sine representanter til dette rådet. De gir oss viktige innspill lokalt. Det siste året har de vært aktive i diskusjonene rundt valgdekninga og flytting av kontoret i Steinkjer.
Rådets medlemmer:
Thor Bertil Granum, leder (Ap)
Ellen Haugen Bergsrønning (Ap)
Mats Ramo (Frp)
Stein Arve Torgnesøy (Frp)
Rakel Skårslette Trondal (SV)
Et nytt år
Vi går altså inn i et nytt år med litt kortere TV-sendinger. Vi lover fortsatt å gi folk både hendelser og dybde på alle plattformer.
Vi satser ekstra på dybdejournalistikk, og har oppretta ei dybdegruppe av journalister. De har som mål flere gode saker på riks fra Trøndelag – saker det legges merke til.
Mediebildet endrer seg raskere enn noen gang, og det er utfordrende å henge med. Å heve kompetansen blir viktig framover. Vi setter derfor blant annet i gang et prosjekt for å ta bedre stillbilder.
Det blir dessuten viktig å holde fokus på radioen. God programledelse er nøkkelen her.
Vi tar fortsatt ansvar for at Trøndelag skal ha et mediemangfold, med mange sterke mediehus. Vårt bidrag der er å kunne samarbeide bedre om journalistiske prosjekt med våre kolleger i andre mediehus.
Vi lover fortsatt å være et viktig mediehus i Trøndelag.
Riksproduksjoner fra Trøndelag
NRK-huset på Tyholt i Trondheim er NRKs radiosenter og har dessuten stor produksjon for et nasjonalt publikum når det gjelder nyheter, vitenskap, livssyn og natur.
Vi i NRK var litt nervøse da 2017 starta – for hvordan ville folk reagere på at NRK skulle forlate FM-nettet? Teknologiskiftet fra FM til DAB+ har skapt frustrasjon, men også stor glede. Nå kan alle i hele Norge høre alle NRKs kanaler. Vi er spesielt stolte over at P1+ stadig får nye lyttere og nå er landets tredje største radiostasjon. P1+ er et ektefødt Tyholt-produkt.
Publikums medievaner er i endring og innhold fra hele verden konkurrerer med våre norskproduserte program. NRK må tilpasse seg og vi endrer derfor både fortellermåte og publisering. Norsk kunnskaps- og kulturinnhold må være tilgjengelig på de plattformene publikum bruker.
I 2017 starta det populære vitenskapsprogrammet Newton en YouTube-kanal, nettopp for å treffe barna på den plattformen de bruker mest. I tillegg sendes Newton fortsatt på NRK1 og NRK Super som før.
Vitenskapsinnholdet fra NRK finner du i NRK TV, på NRK.no og på NRK1.
I tillegg leverer vi livssynsinnhold både på radio, TV og nett. Are Sende Osen skapte debatt med TV-serien der han undersøkte tro og livssyn gjennom å starte en ny «religion». Men det er nok fortsatt NRKs aller eldste og mest tradisjonsrike program, Gudstjenesten på NRK P1 og NRK P1+, som er vårt best kjente livssynsprogram.
Her finner du smakebiter på noe av det NRK Trøndelag leverte nasjonalt i 2017: