RBK i 100

RBK i 100: NRK Trøndelag var på plass og feiret Rosenborgs 100-årsjubileum i 2017.

Foto: Morten Andersen / NRK

NRK Trøndelag i 2017

Dette har vært et år preget av teknologiskifte og endringer. I 2017 har vi virkelig fått føle på hvor mye NRK Trøndelag betyr for dere – våre kjære seere, lyttere og lesere.

Innholdsoversikt

I verdensklasse

Rosenborg og NRK Trøndelag har noen felles mål: Samle trønderne og være i verdensklasse.

For Rosenborg betyr det å fylle opp tribunen, og satse på spill i mesterligaen. For NRK Trøndelag betyr det å være best i verden på historier fra trøndersk virkelighet, og samle trønderne rundt nettbrettet, TV-en og DAB-radioen.

Derfor var det helt på sin plass å slå på stortromma da Rosenborg feira 100-årsjubileum. Ett av mange høydepunkt i et aktivt år for NRK Trøndelag.

For et distriktskontor i NRK er det et stort løft å produsere ei nasjonal sending for TV og nett. De siste åra har det vært stort fokus på direkte-TV i NRK. Nye og enklere teknologiske løsninger, og reportere som har sendt mye direkte.

Derfor klarte NRK Trøndelag å samle mange denne maikvelden med direkte jubileumskamp og show på NRK 2, NRK.no og NRK P1.

RBK i 100

DE BAK SENDINGEN: Programlederne Petter Moen Nilsen og Odd Rune Wolden, sammen med prosjektleder Linda Bjørgan.

Foto: NRK
RBK i 100

PRODUSERER TV-SENDINGEN: Sendeteamet fra NRK Trøndelag under jubileumssendinga.

Foto: NRK
RBK i 100

DIREKTE PÅ RADIO: Radioprogramleder Magnhild Øwre intervjuer ivrig RBK-supporter.

Foto: NRK

Og den store jubileumssendinga gjorde inntrykk hos publikum, som lot seg engasjere. NRK fikk mange gode tilbakemeldinger i sosiale medier, her er et knippe av dem:

Laster Twitter-innhold
Laster Twitter-innhold

Først – med hele bildet

NRKs nyhetsstrategi er å være «Først – med hele bildet.» Det betyr at publikum kan stole på at vi er til stede ved viktige hendelser, gir dem egenjournalistikk og bakgrunn for det som skjer.

Trøndelag har dessverre opplevd flere store branner det siste året. Vi har vært til stede og formidla dramatikk og sterke historier.

Vi har også vært til stede ved historiske hendelser, som det aller første fylkestinget i ett samla Trøndelag.

Solvår Flatås

TRØNDELAGSREPORTER: NRK Trøndelag har hatt egen øremerka Trøndelagsreporter, som har fulgt sammenslåinga. Her er Solvår Flatås på det første samla fylkestinget på Stiklestad.

Foto: Linda Bjørgan / NRK
Tore O. Sandvik (Ap) og Anne Marit Mevassvik (Ap)

TRØNDELAG: Nå er de ett: Tore O. Sandvik (Ap) fra sør og Anne Marit Mevassvik (Ap) fra nord.

Foto: Linda Bjørgan / NRK

Den minste kommunen i Trøndelag fikk trolig størst riksoppmerksomhet det siste året. Leka var kommunen som kjempa mot vedtaket om å slå seg sammen med nabokommunene på fastlandet.

Per Helge Johansen

Ordfører i Leka, Per Helge Johansen (Sp).

Foto: NRK

Ordfører Per Helge Johansen (Sp) ble selve symbolet på den lille ordførers kamp mot sentralisering. Han ble flittig brukt i mange av NRKs rikssendinger.

Historier som går i dybden

Det er ingen tvil om at publikum liker at vi gir dem hele bildet. På årsoversikten over de mest leste nettartiklene, er det egensaker og dybde som dominerer. Sterke historier om foreldreskap, feilbehandling og kamp mot rettssystemet. Men også historier med wow-faktor og gode bilder.

Gravejournalistikk har fått dobbel betydning i Trøndelag dette året. Vi har formidla flere arkeologiske sensasjoner. Det er stoff som publikum liker.

Nye fortellermåter

Det at folk henter innholdet via nett og mobil utfordrer oss når det gjelder fortellermåter. NRK jobber mye med å tilpasse de gode historiene til de nye medieplattformene.

I historia om det spesielle forholdet mellom treneren og lagkapteinen på fotballaget NIL Diamonds fra Namsos, ble det tatt i bruk flere ulike fortellergrep. Det ble laga radioserie og Norge Rundt-innslag. Og en versjon for mobiltelefon hvor bildene stod i sentrum:

Da vi skulle fortelle den 100-årige historia til Studenteruka i Trondheim, blanda vi gammel og ny tid. Gammelt arkivstoff ble satt inn i ei tidslinje – et format som gir dybde og innsikt på en visuell måte:

I den dramatiske historia om toåringen Anton, som satte fast en skrue i halsen, ble lyd fra AMK-sentralen visualisert på en ny måte i en skrevet artikkel:

Historisk overgang fra FM til DAB+

8. februar var en historisk dag for radionettet i Trøndelag. Da gikk NRKs sendinger over fra FM-nettet til DAB-nettet. Denne omleggingen ble møtt med mye motstand.

I ukene før omleggingen, reiste vi Trøndelag rundt for å promotere radio og DAB+. Det ble et hjertelig møte med publikum:

Laster Instagram-innhold

Og denne turneen som engasjerte de trønderske radiolytterne, ble lagt merke til av lokalpressen:

8. februar hadde vi direktesendinger både på radio og nett. Fokuset var satt på radioen, som fortsatt er et viktig kringkastingsmedium. Vi sendte direkte fra Norsk radio- og fjernsynsmuseet i Selbu.

rogramleder Kristin Agerlie gjør seg klar til nettsending om radio fra Selbu.

FRA FM TIL DAB-NETTET: Programleder Kristin Agerlie gjør seg klar til nettsending om radio fra Selbu, sammen med daglig leder Jan Erik Steen i Norsk radio- og fjernsynsmuseum.

Foto: Merete Verstad / NRK

Under norsk radios viktigste arrangement, «Radiodager», ble DAB-innsatsen til NRK Trøndelag krona med pris fra Digital radio Norge.

NRK Trøndelag fikk pris for å være Årets DAB-ambassadør

PRIS TIL GODE DAB-AMBASSADØRER: Ellen Flå, Johannes Børstad, Malin Lystad og Fride Nonstad i NRK Trøndelag.

Foto: NRK

Lyttinga gikk ned etter DAB-overgangen. Den største utfordringa var å få folk til skifte til DAB+ i bil. Det ble mange medieoppslag om synkende oppslutning.

Radio på en ny måte

Vi ser at radiolytterne er på vei tilbake. NRK står fortsatt sterkest når det gjelder radio i Norge, men nå er radiolyttinga spredt på flere NRK-kanaler. Det var også ei ønska utvikling i forbindelse med DAB.

Et bedre og bredere radiotilbud til lytterne.

Radioen smelter også sammen med de andre plattformene. Vi jobber med å få godt radioinnhold ut via sosiale medier. Et publikumsmessig høydepunkt var å hente radiolyd fra Johannes Børstad, som kommenterte Rosenborgs viktige kvalifiseringskamp til Europaligaen, og legge bilder til den elleville kommenteringa. Den gikk som en farsott på sosiale medier:

Folkets bidrag til NRK

Publikum har blitt en viktig leverandør av innhold. De fanger historier og øyeblikk ikke vi har mulighet til. Og NRK Trøndelags publikum elsker det:

Samarbeid med andre medier

NRK har som mål å samarbeide mer og bedre med lokale mediehus. I Trøndelag har vi hatt en kultur for slikt samarbeid i flere år. Vi har særlig hatt et godt samarbeid med Adresseavisen og Trønder-Avisa, men også med flere andre av de lokale mediehusene.

For sjette gang delte Adresseavisen og NRK Trøndelag ut prisen Årets trønder.

I over 22 år har vi hatt en samarbeidsavtale med Nea radio. Vi har utveksla innslag vederlagsfritt, og Nea radio har sendt NRK P1 på sitt FM-nett, når de selv ikke har hatt sending. Dette samarbeidet ble komplisert ved DAB-overgangen. NRK kan ikke lenger sende innhold på et FM-nett.

Andreas Reitan (Nea radio) og Merete Verstad (NRK Trøndelag)

NY AVTALE: Redaktør Andreas Reitan i Nea radio og distriktsredaktør Merete Verstad i NRK Trøndelag skriver under ny avtale.

Foto: NRK

Vi klarte allikevel å underskrive en ny avtale, hvor vi fortsetter det gode samarbeidet om utveksling av innhold og kompetanse.

Nea radio er viktige leverandører av innhold fra fjellregionen til NRK Trøndelag. Nea radio utfordra NRK og andre konkurrenter med å sende både på FM og DAB, noe som gjorde at de opplevde en eventyrlig lytteroppgang.

I januar reise Kringkastingssjefen rundt i hele landet og møtte lokale mediehusredaktører for å diskutere mer samarbeid. Viljen er stor i Trøndelag til samarbeid, men vi sliter med å klare å gjennomføre journalistiske fellesprosjekt i en hektisk hverdag.

Årsmangfoldsmøte: Kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen møtte trønderske redaktører på Hell.

ÅRSMANGFOLDSMØTE: Kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen (hvit skjorte) møtte trønderske redaktører på Hell.

Foto: Merete Verstad / NRK

Høstens stortingsvalg

Er et område vi har samarbeidet godt med andre mediehus i flere år. Høsten 2017 var det stortingsvalg, og vi var ikke like mye rundt i Trøndelag, som ved kommunevalget.

Vi arrangerte to folkemøter sammen med Adresseavisen – et på Kimen i Stjørdal, og et på Byscenen i Trondheim. Begge møtene var godt besøkt av publikum og sendingene gikk både på NRK 2 og på nettsidene til Adresseavisen og NRK.

Under valgsendingene hadde vi også et samarbeid med NTNU-studenter fra studentavisa Under Dusken. De laga innslag, og var også med på direkten under valgnattsendinga.

Valgsending fra Kimen 2017

SAMARBEID: Studenter fra «Under Dusken» hospiterte i våre valgsendinger. Her er de sammen med NRKs journalist Sigurd Steinum på Kimen.

Foto: NRK
Odd Rune Wolden og Harry Tiller

DIREKTE FRA BYSCENEN: Programlederne fra Byscenen i Trondheim.

Foto: NRK

Valgkvelden sendte vi direkte på nett fra studio i Trondheim, og vi rapporterte fra ulike valgarrangement i Trøndelag på NRKs riksflater.

Valgsending 2017

BAK SPAKENE: Sverre Ustad og Hege Tøndel Jonli har full kontroll på den direktesendte valgsendinga fra

Foto: NRK
Valgsending 2017 Trøndelag

I STUDIO: Nyvalgt stortingspolitiker Lars Haltbrekken i studio hos valgkommentator Linda Bjørgan og programlederne Odd Rune Wolden og Kristin Agerlie.

Foto: NRK

Flytting fra Lø til Brugata i Steinkjer

Etter 33 år på Lø, flytta NRK sitt kontor i Steinkjer til Brugata på Nordsia.

En vemodig flytteprosess, med tanke på at da kontoret åpna på Lø, så var det et selvstendig distriktskontor med egne sendinger og over 40 ansatte. I dag er det en del av NRK Trøndelag, og staben har blitt redusert til 15.

Åpning av NRK-kontoret på Lø i Steinkjer

ÅPNET I 1984: Distriktsredaktør Andreas Lunnan intervjuer kringkastingssjef Bjartmar Gjerde, 7. januar 1984. Da åpnet NRK-kontoret på Lø i Steinkjer.

Foto: NRK
NRK Nord-Trøndelag

NRK NORD-TRØNDELAG: Staben i NRK Nord-Trøndelag bidro til mye godt innhold.

Foto: NRK

Samtidig var dette nødvendig og helt i tråd med NRKs eiendomsstrategi: Det er viktig for NRK å ha sentrale lokaler, tilpassa dagens antall ansatte og dagens produksjon.

Kontoret på Steinkjer er sendested for ettermiddagssendinga til NRK Trøndelag. Sendinga går nå fra et splitter nytt studio med det nyeste innen radioteknologi. Lokalene er åpne og lyse, og har en flott beliggenhet ved Steinkjerelvas bredd, med Weidemannkatedralen i nært synsfelt.

Sigrun Hofstad, Mette Moslet Kjesbu, Magnhild Øwre, Tariq Alisubh

FLYTTING: I november 2017 var det tid for å pakke ned utstyr og gamle minner fra kontoret på Lø.

Foto: NRK
Den siste radiosendingen fra NRK-kontoret på Lø i Steinkjer

SISTE SENDING: Magnhild Øwre og Sigrun Hofstad stod for den siste sendinga fra studio på Lø.

Foto: NRK
Den første radiosendinga fra NRK-kontoret i Brugata i Steinkjer

Randi Wilsgård og Johannes Børstad hadde æren av å avvikle første sendinga fra Brugata.

Foto: NRK
Nyhetssending fra NRK-kontoret i Brugata i Steinkjer

NYHETER: Julie Haugen Egge gjør seg klar for nyhetssending fra Brugata.

Foto: Linda Bjørgan / NRK

NRK i mediestormen

Nesten alle har en mening om NRK. Det skulle bare mangle, ettersom det er folket som eier oss. Vi må tåle å bli diskutert.

Det vakte en del reaksjoner da vi ansatte en svensktalende reporter, Nareas Sae-Khow. Noen mente sterkt at de som jobber i NRK må snakke norsk. Selvsagt er det utgangspunktet, men i vårt multikulturelle samfunn må vi tåle noen andre tungemål. Også svensk. Særlig i et område med et nært forhold til Sverige.

Vi må også tåle at oppdraget vårt diskuteres. Mange mener vi er for dårlig på lokaljournalistikken, mens andre mener vi er for lite på riksflatene på TV og radio.

NRK har et klart mål om at distriktene skal vises på rikssendingene. I tillegg har vi lokale sendinger og nettside. Vi skal uansett ikke konkurrere med lokalavisene om alt det lokale stoffet – som for eksempel redaktøren i avisa Hitra-Frøya mener.

Laster Highcharts-innhold

På slutten av året begynte det å komme sterke reaksjoner på at NRK kutter i distriktsnyhetene på TV. Midtnytt har vært en nyhetsmerkevare i Trøndelag helt siden starten i november 1995. Oppslutninga om lineær-TV går ned, og NRK ønsker å konsentrere ressursene mot nett og mobil.

Stormen kom i januar 2018 da folk oppdaga at hovedsendinga ble kortere. Det ble et heftig press mot NRK, og toppledelsen i NRK snudde.

NRK Trøndelag har sitt eget lokale kringkastingsråd kalt distriktsprogramråd. Fylkestinget peker ut fem av sine representanter til dette rådet. De gir oss viktige innspill lokalt. Det siste året har de vært aktive i diskusjonene rundt valgdekninga og flytting av kontoret i Steinkjer.

Rådets medlemmer:

  • Thor Bertil Granum, leder (Ap)
  • Ellen Haugen Bergsrønning (Ap)
  • Mats Ramo (Frp)
  • Stein Arve Torgnesøy (Frp)
  • Rakel Skårslette Trondal (SV)

Et nytt år

Vi går altså inn i et nytt år med litt kortere TV-sendinger. Vi lover fortsatt å gi folk både hendelser og dybde på alle plattformer.

Vi satser ekstra på dybdejournalistikk, og har oppretta ei dybdegruppe av journalister. De har som mål flere gode saker på riks fra Trøndelag – saker det legges merke til.

Mediebildet endrer seg raskere enn noen gang, og det er utfordrende å henge med. Å heve kompetansen blir viktig framover. Vi setter derfor blant annet i gang et prosjekt for å ta bedre stillbilder.

Det blir dessuten viktig å holde fokus på radioen. God programledelse er nøkkelen her.

Vi tar fortsatt ansvar for at Trøndelag skal ha et mediemangfold, med mange sterke mediehus. Vårt bidrag der er å kunne samarbeide bedre om journalistiske prosjekt med våre kolleger i andre mediehus.

Vi lover fortsatt å være et viktig mediehus i Trøndelag.

Odd Rune Wolden fra NRK og Harry Tiller fra Adresseavisen

VALGSENDING: Programlederne Odd Rune Wolden fra NRK og Harry Tiller fra Adresseavisen, ledet folkemøte fra Kimen i Stjørdal i forkant av stortingsvalget 2017.

Foto: NRK

Riksproduksjoner fra Trøndelag

NRK-huset på Tyholt i Trondheim er NRKs radiosenter og har dessuten stor produksjon for et nasjonalt publikum når det gjelder nyheter, vitenskap, livssyn og natur.

Vi i NRK var litt nervøse da 2017 starta – for hvordan ville folk reagere på at NRK skulle forlate FM-nettet? Teknologiskiftet fra FM til DAB+ har skapt frustrasjon, men også stor glede. Nå kan alle i hele Norge høre alle NRKs kanaler. Vi er spesielt stolte over at P1+ stadig får nye lyttere og nå er landets tredje største radiostasjon. P1+ er et ektefødt Tyholt-produkt.

P1+

POPULÆR RADIOKANAL: P1+ økte i fjor sin oppslutning blant lytterne og var ved årets slutt NRKs nest største radiokanal med en gjennomsnittlig markedsandel på 8 prosent i 2017. Radiokanalen har «stemmen du kjenner» som sitt hovedmotto og spiller musikken lytterne kjenner fra 50-, 60- og første halvdel av 70-tallet. P1+ har redaksjoner på Tyholt og Marienlyst, og ellers medarbeidere som lager programmer fra Bergen og Lillehammer.

Foto: NRK
Maŋimuš lønsja

LØNSJ: Etter fem år med daglige radiosendinger på NRK P1, ga humorduoenTorfinn Borkhus og Rune Nilsson seg. Det gjorde de med stil, og kjørte tidenes radioshow fra Byscenen i Trondheim. Publikum i salen fikk blant annet oppleve Dagsnytt-bulletinen lest live fra scenen mens de måtte spise kiwi med skall på, og Are Sende Osens sin Prix radio-nominerte avskjedstale til Lønsj. Programmet ble gjennom de fem årene det gikk på lufta aller mest kjent for Rune Nilsons karakter, Jan Olsen. Fra venstre: Are Sende Osen, Torfinn Borkhus, Rune Nilson.

Foto: Martin Johan Eggan / NRK
Hilde Zahl i Kveldsåpent

KVELDSÅPENT: Hver ukekveld sender NRK P1 live fra 1830–2100. Hilde Zahl er en av programlederne som oppdaterer deg på ny norsk musikk, trafikk, vær og nyheter.

Foto: Erlend Lånke Solbu / NRK
P3nyheter

P3NYHETER: P3nyheter har produsert riksdekkende nyhetssendinger for både NRK P3 og NRK3 i 2017. I tillegg leverer redaksjonen oppdateringer på sosiale medier som for eksempel Facebook, Instagram og Snapchat. Fra venstre: Helene Solheim, Ole Marius Trøen, Marte Iren Trøen, Ole Jørgen Nordvik, Hina Jalil og Merethe Åsegård.

Foto: Erlend Lånke Solbu / NRK
Pål Plassen i Norgesglasset på P1

NORGESGLASSET: Pål Plassen er en av NRK P1s mest kjente programledere, og mange lyttere har et nært forhold til han. Han har ledet Norgesglasset på NRK i en årrekke. Programmet er også kjent for kvalitet og nyskapning, og har vunnet en rekke priser for sitt innhold. I 2017 vant de Prix radio for årets radioreportasje; "Dobbel kjærlighet", ved Ragnhild Sleire Øyen. Det er også denne redaksjonen som sammen med Underholdningsavdelingen i NRK, drifter NRK P1s satsing på sosiale medier (Facebook og Instagram).

Foto: NRK

Publikums medievaner er i endring og innhold fra hele verden konkurrerer med våre norskproduserte program. NRK må tilpasse seg og vi endrer derfor både fortellermåte og publisering. Norsk kunnskaps- og kulturinnhold må være tilgjengelig på de plattformene publikum bruker.

I 2017 starta det populære vitenskapsprogrammet Newton en YouTube-kanal, nettopp for å treffe barna på den plattformen de bruker mest. I tillegg sendes Newton fortsatt på NRK1 og NRK Super som før.

NRK på Tyholt i Trondheim har ansvar for sjangrene livssyn og vitenskap. I 2017 sendte vi festivaluke om romfart og astronomi på NRK2 i forbindelse med Starmus-konferansen, vi utforska hvordan biologien påvirker kjærlighet og seksualitet, vi sjekka hvor gamle menneskene kan bli i framtida og sendte en ny sesong av den ville og populære serien Ikke gjør dette hjemme – i tillegg til flere andre kunnskapsserier.

Vitenskapsinnholdet fra NRK finner du i NRK TV, på NRK.no og på NRK1.

I tillegg leverer vi livssynsinnhold både på radio, TV og nett. Are Sende Osen skapte debatt med TV-serien der han undersøkte tro og livssyn gjennom å starte en ny «religion». Men det er nok fortsatt NRKs aller eldste og mest tradisjonsrike program, Gudstjenesten på NRK P1 og NRK P1+, som er vårt best kjente livssynsprogram.

Her finner du smakebiter på noe av det NRK Trøndelag leverte nasjonalt i 2017:

Ikke gjør dette hjemme

IKKE GJØR DETTE HJEMME: Underholdning og galskap med naturvitenskapelig tilsnitt. Vi gjør de farlige tingene så slipper du å prøve det selv. (Sesong 6)

Foto: Erlend Lånke Solbu / NRK
Vinterdrømmen

VINTERDRØMMEN: Jens Kvernmo har tatt filme-selv-genren til et nytt nivå. Den økonomiutdannede ungkaren dro til det tøffe fjellmassivet Sylan for å se om han klarte å tilbringe en hel vinter alene. Jens filmet og publikum satte stor pris på å få være med i kampen mot vinterstormene, på jakt og fiske – og Jens' kamp mot ensomheten. Og i februar 2018 legger han ut på en ny tur.

Foto: Jens Kvernmo / NRK
Luktetesten i TV-serien Når kjemien stemmer

NÅR KJEMIEN STEMMER: Et vitenskapelig datingprogram som spiller på dyriske mekanismer i valg av partner. (Sesong 2)

Foto: NRK
Serien Newton av NRK

NEWTON: TV-serien Newton gikk over til Youtube som primær publiseringskanal i februar 2017. Strategien er tett målgruppekontakt og vitenskapeliggjøring av trender som den øvre delen av målgruppa (8-12 år) allerede er opptatt av. Etter ett år har kanalen 25.000 abonnenter. Vi har fortsatt ukentlige sendinger på lineær TV basert på Youtube-sakene.

Foto: Erlend Lånke Solbu / NRK
Julekonsert med Aurora Aksnes

JULEKONSERT MED AURORA: Aurora Aksnes har etablert seg som en norsk artist i verdensklasse. Høsten 2017 holdt hun en spesialkonsert i Nidarosdomen, som ble fulgt av Auroras fans over hele verden, via NRK TV. På sosiale medier skrev fansen at hvis du bare skulle gjøre en ting før du døde, så var det å få med seg denne opplevelsen, som fikk terningkast seks i Adresseavisen.

Foto: NRK
Per Olav Alvestad

VITEN OG VILJE: Et program som bringer håp i helvete og undersøker hva forskning kan bidra med for å løse aktuelle problemer. Avføringstransplantasjon, plastforurensing, stillesitting og kampen mot døgnrytmen var aktuelle tema høsten 2017. (Sesong 1)

Foto: NRK
Solveig Hareide med familie i TV-serien Evig ung

EVIG UNG: En enkeltstående TV-serie på fem program om hvor gamle vi kan bli nå og i framtida. Det jobbes på flere fronter med å kurere aldring og mange mener at den først 150-åringen allerede er født.

Foto: Erlend Lånke Solbu / NRK
Are står med utstrakte armer, mens folk kneler foran ham.

PÅ TRO OG ARE: Are Sende Osen bestemte seg for å bli profet, og stiftet religionen «Stjernestøvets søskenbarn». Prosjektet begynte på sosiale medier og NRK.no i april 2017. I løpet av våren og sommeren valgte over 2500 nordmenn å melde seg inn og bli søskenbarn. I tett dialog med publikum ble det utarbeidet nye teser, nye bud og en ny religiøs plattform. Det hele kulminerte i en fire episoder lang fjernsynsserie på NRK1 høsten 2017.

Thomas Felberg peker mot kamera

TIDSBONANZA: Med Thomas Felberg i spissen ble sesong 2 av Tidsbonanza fredagens mest sette program etter påska. Helga blir ikke den samme uten – og det trønderske programmet hjalp NRK med å befeste fredagskveldens Gullrekke – stempel.

Foto: NRK