Nå kommer hydrogenbilene

– Det er ganske ofte at det er folk som ringer eller er innom og spør om når det blir mulig å fylle hydrogen, sier Asgeir Bøgeberg, salgsansvarlig for Hyundai ved Okkenhaug Bil i Trondheim.

Tidligere har svaret på det spørsmålet vært "vet ikke", men nå ser det ut som om han kan begynne å svare "innen 2020".

– Det er jo det som har vært begrensningen. Det er litt som med hønen og egget. Ingen vil kjøpe bilene før det er mulig å tanke, og ingen vil bygge stasjoner før det er nok biler, sier han.

• Les også: Ingen kjøper hydrogenbil
• Les også: Må kjøre 450 km for å fylle tanken
• Les også: Stopper salg av miljøvennlige biler

20 nye stasjoner

Men nå ser det ut til at stasjonene kommer. I går kunne Adresseavisen fortelle at Odd Reitan og investor Øystein Stray Spetalen har gått sammen for å bygge minst 20 hydrogenstasjoner fordelt på landets største byer innen 2020.

Stasjonene blir en del av Uno X-kjeden Odd Reitan eier, og det er også snakk om at de kan bli plassert på Rema 1000 butikker på lik linje med enkelte av Uno X-pumpene.

Øystein Stray Spetalen går inn i prosjektet gjennom Nel ASA, et hydrogenselskap han han nå er en av de største eierne i.

Og hva tror bilselgeren resultatet av det kommer til å bli?

– Hydrogenbiler kommer til å bli kjempestort. Det er jeg helt sikker på at blir resultatet når de begynner å bygge stasjoner, sier Bøgeberg.

Og Bøgeberg er ikke den eneste som har troen på hydrogen som drivstoff i stedet for batterier, bensin eller diesel.

Har fulgt utviklingen

Rune Korsvoll er redaksjonssjef i NAF sitt medlemsblad, Motor, og har fulgt utviklingen fra starten.

– Jeg kjørte min første hydrogenbil i 1987. Det var en Mazda jeg prøvde i Hiroshima i Japan, sier Korsvoll.

Siden den gang har bilprodusentene fulgt forskjellige spor i jakten på en fornuftig måte å lagre hydrogenet på i bilen.

De har forsøkt å lagre det i metall, og de har forsøkt å lagre det flytende. Sistnevnte krever at tanken holder en temperatur på et par hundre minusgrader. Ikke spesielt gunstig, med andre ord.

Nå har de kommet frem til en løsning hvor en komprimerer hydrogen til 700 bar. Det betyr at en har komprimert hydrogengass i solide tanker i bilen. Det er det systemet man nå bruker, og kommer til å gå for fremover.

Men det å lagre hydrogenet i bilen har bare vært en av utfordringene produsentene har stått ovenfor. Neste stopp har vært brenselscellene hydrogenet må gjennom for å bli til elektrisitet som igjen driver bilens motorer.

– Den brenselscellen har vært ekstremt dyr, stor og tung. Så det har vært en utviklingsjobb for å få den såpass liten og rimelig at den kan selges i vanlige biler, fortsetter Korsvoll.

Flere jobber med teknologien

Og det er det flere som nå har klart, deriblant Hyundai. De er den eneste som for tiden selger hydrogenbiler i Norge, men til neste år kommer også Toyota med en modell.

Bilene er i praksis elbiler med sine egne små kraftverk ombord, og de har også alle de samme fordelene i trafikken og når det gjelder avgifter som en vanlig elbil har.

Hydrogen er det vanligste grunnstoffet i universet, og fremstilles normalt ved elektrolyse, altså en prosess hvor en kjører strøm gjennom vann for å skille hydrogen- og oksygenatomene.

Og slik argumentere en bilselger for hydrogen:

– Du fyller den like raskt som du fyller en bensin- eller dieselbil. Det er nesten de samme driftskostnadene, og rekkevidden er på mellom 60 og 70 mil på en full tank, sier Bøgeberg.

Resultatet er med andre ord elektriske biler som kan tankes på tre minutter, og kjøre Trondheim - Oslo uten andre pauser enn de passasjerene måtte trenge. Og når det gjelder utslipp er det bare snakk om vanndamp fra eksosrøret.

Hvem er det som spør etter slike biler?
– Det er litt forskjellig. Det er folk som er nysgjerrige, ser nye ting som kommer og leser om det.

– Dum teknologi

Men ikke alle er like positive til den nye teknologien.

– Jeg ville gjøre dette til en diskusjon om brenselceller for hydrogen, for jeg synes egentlig bare at de er ekstremt dumme, sa Elon Musk, mannen bak Tesla til latter fra salen under en pressekonferanse i Detroit i januar.

Han begrunnet synet sitt med at det å fremstille hydrogen er mye mer energikrevende enn å lade batteriene i en elbil direkte.

Korsvoll er kjent med kritikken.

– Det er jo noen kritiske røster som hevder at hydrogenbiler er en omvei å gå. At man først skal lage hydrogengass med strøm i stedet for å tanke strømmen rett på et batteri kan virke som en omvei, men vi får se hvor dette ender til slutt, sier Rune Korsvoll.

Han påpeker også at hydrogenbiler vil være meningsløst om energien som trengs for å lage hydrogenet kommer fra for eksempel kull-kraftverk, men at Norge her er i en særstilling med vår vann- og vindkraft.

I tillegg kommer også spørsmålet rundt hvor sikre slike biler vil være ved eventuelle kollisjoner. Hydrogen er en ekstremt brennbar gass, som har en usynlig flamme, og det er vanskelig å oppdage lekkasjer.

Vil få en viss utbredelse

Korsvoll legger også til at det allerede er en del bedrifter som produserer hydrogen som et biprodukt.

I dag er det bare registrert 28 slike biler, og de eneste stasjonene er i Oslo-området. Men med flere stasjoner rundt omkring i landet.

Og når vi først ser inn i krystallkulen er Korsvoll enig med bilseger Bøgeberg i at hydrogenbiler kommer til å bli stort.

Man kan ikke regne med at en kommer til å selge hundre tusen hydrogenbiler i Norge neste år. Man kommer til å selge noen få, også kommer dette til å øke. Fram mot 2020 vil man kanskje se at hydrogenbiler vil få en viss utbredelse i Norge.