Lyra (2) lever kun av planter

– Jeg tror det ligger veldig naturlig for barn å ikke spise dyr. De tar det som en selvfølge helt fra starten av, sier småbarnsmor, Marie Glein.

I et lite grønt trehus i utkanten av Trondheim sentrum bor Marie og ektemannen Edvard Dahl sammen med sine to små barn, Samuel (5) og Lyra (2), og Maries sønn, Leo (9), fra et tidligere forhold.

Lukten av eksotisk krydder blir sterkere jo nærmere kjøkkenet man kommer. Lyden av grønnsaker som hakkes, klirring i bestikk, og unger som leker fyller rommet.

Marie Glein har alltid vært opptatt av dyrevelferd og har hatt et vegetariansk kosthold i flere år. Men da hun var gravid med datteren Lyra, bestemte hun seg for å kutte ut all mat som kommer fra dyr.

– Jeg ble veganer over natta etter å ha lest en inspirerende artikkel om ei gravid dame som kun spiste plantebasert mat. Den livsstilen appelerte veldig til meg og jeg begynte å forstå at matindustrien er helt forferdelig. Det er tortur av uskyldige dyr. Det var rett og slett ikke etisk forsvarlig for meg å spise dyreprodukter lenger.

Marie legger ikke skjul på hva hun mener om hvordan dyrene blir behandlet, og trekker fram at kalvene blir skilt fra melkekua rett etter fødselen. Hun snakker engasjert mens hun hakker en knall gul paprika. På stekeplata står en panne full av bønner i rødt krydder. Vegantaco er dagens middagsrett.

Bare noen uker etter at Marie kuttet ut kjøtt, fisk, egg og melk, ble ektemannen Edvard også frelst. Familien har derfor levd fullt ut som veganere i nesten tre år.

– Det handler jo om videreføring av gode verdier også. I tillegg til dyrevernaspektet er dette kostholdet mer miljøvennlig enn et vanlig kosthold. Det er viktig at barna forstår at selv om det er et lite bidrag, så er vi med på å bidra. Vi skal gjøre vårt, så får alle andre gjøre sitt, forklarer Edvard.

Enorm økning

Familien fra Trondheim er ikke de eneste i Norge som har valgt denne livsstilen. Ifølge Norsk vegetarforening hadde antallet vegetarianere i 2004 mer enn doblet seg siden 1991. Veksten gjelder også veganisme.

– Det finnes veldig lite statistikk på dette og den som finnes er gammel, men å anta at det har vært en fordobling fra 2004 til i dag er realistisk. Det vil si at vi kan anta at ca. 200 000 mennesker spiser vegetariansk i Norge i dag. Det er en vekst spesielt hos veganisme, sier informasjonsansvarlig Pål W. Thorbjørnsen, i Norsk Vegetarforening.

Han legger vekt på at mens antall veganere har økt, har også tallet på de som spiser vegansk eller vegetariansk én eller to ganger i uken også hatt en enorm vekst de siste årene.

– Man har ofte en kjøttfri mandag, og denne tendensen er vel så viktig. Nå har dette blitt allemannseie, forteller Thorbjørnsen.

Møter mye fordommer

Men å leve på denne måten, har ikke bare vært enkelt for trebarnsfamilien fra Trondheim. Flere er kritiske til livsstilen. Spesielt fordi det er små barn inn i bildet.

– Vi har møtt en del fordommer, også fra familie og det synes jeg har vært litt vanskelig, sier Marie. Hun hjelper toåringen med å forsyne seg fra en bolle med guacamole som står litt for langt unna.

– Min erfaring er at matvaner hos folk er like sensitivt som religion og politikk. Nordmenn har så mange tradisjoner knyttet til matvaner og så er det ofte et verdispørsmål. Jeg opplever noen ganger at folk føler seg oppriktig angrepet når vi sier at vi er veganere. Spesielt når det er snakk om barn, forteller hun.

Den 28 år gamle småbarnsmoren ble derimot overbevist om at det hun gjorde var riktig da hun leste en bok av en lege som mente at man ikke trenger noe som helst fra dyr for å få i seg de næringsstoffene man trenger.

– Så dere er ikke redde for at barna skal få mangelsykdommer?

– Jeg tror at alle de næringsstoffene vi trenger finnes i frukt og grønnsaker. På grunn av at frukt og grønnsaker ikke har naturlig vitamin B12 lenger, tar vi det som tilskudd, samt D-vitamin i vintermånedene. Hele familiens helse har virkelig blitt bedre etter at vi ble veganere. Vi er sjelden syke, noen av oss, forteller hun mens hun ser på ektemannen på andre siden av bordet. Han nikker bekreftende.

– Ja, det er faktisk sant, sier han. – Ungene er nesten aldri snørrete en gang.

– Mange vil kanskje si at det er naturlig å spise andre dyr fordi mennesker er dyr og det ligger i vår natur. Hva tenker dere om det?

– Vi tenker at ut i fra tennene våre, instinktene våre og en del andre biologiske forskjeller på oss og rovdyr så er vi vel egentlig ikke ment til å spise kjøtt. Forøvrig er vi den eneste dyrearten som drikker brystmelk fra et annet dyr og det er jo merkelig hvis vi som art er så dårlig stilt biologisk at vi må drikke en annen arts brystmelk for å få i oss de næringsstoffene vi trenger, påpeker Marie.

Skeptisk

Ifølge Helsedirektoratet er vitamin B12 nødvendig for utvikling av hjerne og nervesystem hos små barn. Det er også livsviktig for dannelse av blodceller. Vitaminet lages ikke i menneskekroppen, men man får det tilført gjennom kjøtt, fisk, sjømat, egg og melkeprodukter. Dette er mat som familien fra Trondheim ikke spiser.

Professor i ernæringsfysiologi ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Anna Haug, er skeptisk til at barn i vekst ikke får næringsstoffer fra animalske produkter.

– Jeg mener at det ikke er greit å anbefale et kosthold hvor det er nødvendig å ta tilskudd for å unngå å få mangeltilstander. Når det er sagt synes jeg at man skal ha høy kunnskap om kosthold når man bestemmer seg for å gi barna sine kun plantebasert mat, sier Haug.

I Trondheim opplever flere barnehageansatte som NRK har snakket med at de synes det er vanskelig å forholde seg til at foreldre velger et vegansk kosthold for barna sine.

– Å være veganer handler ikke om en nødvendighet, men det er et moralsk valg som foreldrene pålegger barna. Små barn gjennomgår så mye utvikling både motorisk og kognitivt de første årene. Vi er bekymret for at veganerbarna som går i vår barnehage får mangler. Vi har jo ikke rett til å gripe inn, men vi har et ansvar om å snakke med foreldrene og forsikre oss om at de er klare over konsekvensene av valget, sier en barnehagepedagog ved en barnehage i Trondheim til NRK.

På grunn av taushetsplikten ønsker hun å være anonym.

Gunstige helseeffekter

Lars T. Fadnes forsker på ernæring og barnehelse ved Universitetet i Bergen. Han er enig i viktigheten av å ha kunnskap om kostholdet man gir til barna.

– Dette gjelder uansett hvilket kosthold man har, men generelt sett er et vegansk kosthold forbundet med gunstige helseeffekter for de fleste, inkludert barn. Vegansk kost er forbundet med lavere risiko for blant annet hjerte- og karsykdommer, overvekt og diabetes type 2, kreft og tidlig dødsfall.

Han forklarer at disse tilstandene er svært sjeldne hos barn, men at et sunt kosthold i barnealder vil være med på å redusere risikoen for disse tilstandene senere i livet. I tillegg dannes matvaner ofte i ung alder.

Også professor i ernæringsfysiologi ved NMBU, Birger Svihus, mener at det er fullt mulig å leve på et rent vegansk kosthold.

– Men det er mer krevende, og vitamin- og mineraltilskudd vil normalt være nødvendig, sier han.

– Menneskekroppen er tilpasset en diett med mat både fra plante- og dyreverden, så et vegetarisk kosthold er i utgangspunktet ikke sunnere enn et vanlig kosthold. Derimot er det ingen tvil om at et vegetarisk kosthold er det mest bærekraftige, gitt at kosten domineres av korn, belgvekster og kortreist frukt og grønnsaker, påpeker Svihus.

Mattilsynet kjenner imidlertid ikke igjen det familien mener er tortur av dyrene i norsk matindustri, og forteller at hold av dyr er godt regulert i Norge.

– Norge er blant de land i verden med strengest regelverk. Det er for eksempel forbudt å bruke hormoner og antibiotika for å øke veksten eller produksjonen hos dyra. Dessuten har vi forholdsvis små besetninger – såkalte familiebruk – og i liten grad det som kalles «industriproduksjon» i Norge. Den enkelte bonden har derfor oftest stor nærhet til dyrene sine, sier Torunn Knævelsrud, seksjonssjef for dyrevelferd i Mattilsynet.

Kjøtt hos pappa – vegansk hos mamma

Tilbake i det lille grønne huset i Trondheim har de to minste barna løpt fra bordet. Noe småkrangling høres fra stua før det blir stille og lyden av en TV høres svakt der inne.

Marie og Edvard forteller at de tror at barna vil fortsette med den veganske livsstilen når de blir eldre. Likevel merker de at niåringen stiller mye spørsmål og tenker på det. Det er for eksempel ikke vegansk mat som står på menyen når han er hjemme hos faren sin.

– Pappa sier at det er greit å spise kjøtt, men mamma sier at det ikke er greit, så jeg vet ikke helt hva jeg skal tro, sier eldstegutten, og støtter hodet på bordet med hånda under haken.

– Jeg merker at han synes at det er vanskelig å ha en annen livsstil hjemme hos pappa enn hjemme hos mamma. Derfor forteller vi ham hele tiden at han ikke skal ha dårlig samvittighet for noen ting, at han bare er ni år og at han skal slippe å tenke på sånne ting før han er voksen, forklarer Marie.

– Ja, akkurat nå må ungene bare spise det de får servert, så foreløpig er dette vårt valg, forklarer Edvard.

– Helsedirektoratet vet for lite

Helsedirektoratet på sin side vil verken anbefale eller fraråde familier med små barn å ha et vegansk kosthold.

– En godt sammensatt og variert vegetarkost kan dekke behov for næringsstoffer for barn i ulike aldre, men desto mer man utelukker fra et kosthold desto viktigere er det å erstatte næringsrike matvarer fra dyreriket med næringsrike matvarer fra planteriket, sier avdelingsdirektør i Helsedrektoratet, Henriette Øien.

At direktoratet verken vil fraråde eller anbefale livsstilen, mener Edvard er et tegn på at de vet for lite.

– Jeg tenker at de uttaler seg som en statlig etat pleier. Det er litt sånn verken eller når de ikke er helt sikre. Men jeg tror det vil endre seg. Når de sier at de ikke fraråder vegansk kost, så betyr det jo at de er sikre på at dette ikke er farlig for barna.

Også Miljødirektoratet oppfordrer folk til å spise mindre kjøtt.

Ved å spise mindre kjøtt og mer vegetarisk kost og kaste mindre mat kan de globale klimagassutslippenei jordbrukssektoren reduseres med opptil 8,6 milliarder tonn CO2-ekvivalenter per år, skriver direktoratet.

– Vi har ikke tiltak direkte på veganerkost, men i vår rapport har vi utredet reduksjonspotensial ved overgang fra kjøtt til vegetabilsk og fisk. Basert på beregninger utført av NIBIO (Norsk institutt for bioøkonomi) har vi kommet fram til at 11 prosent reduksjon i kjøttforbruket i Norge gir en nasjonal utslippsreduksjon i 2030 på 152 000 tonn CO2-ekvivalenter, sier Vigdis Vestreng, sjefingeniør i Seksjon for Klimakunnskap og klimatilpasning i Miljørdirektoratet.

CO2-utslipp er noe småbarnsforeldrene i Trondheim også følger med på, og forteller at de med en vegansk livsstil prøver å bidra til en reduksjon.

– Med et så stort samfunnsfokus som det er på miljø og kosthold som det er nå, så tror vi jo at vi er på vei mot et mer plantebasert skifte i hverdagen. Vi tror det går én vei, sier Marie.

Hamburger, pizza og taco

Familien forklarer at de ikke har noe restriktivt kosthold og at livrettene til barna er de samme som hos andre barn, bare med litt andre ingredienser.

– De tenker ikke over at den hamburgeren, pizzaen eller eller tacoen de spiser er annerledes enn det andre barn får. Dessuten kjøper vi vegansk sjokolade i helgene, potetgull og godteri uten dyreprodukter, sier Marie.

– Smågodtet i butikkene er ofte merket med hva som inneholder gelatin og ikke. Så hvis det ikke inneholder melk eller gelatin, så er det som regel greit for oss å spise, forklarer Edvard.

I tillegg forteller den 28 år gamle småbarnsfaren at han er glad i å fiske og spiser kun fisk som han selv har fått på kroken.

I hylla bak kjøkkenbordet bugner det av frukt, urter, forskjellige typer grøt, ris, musli og korn. På kjøkkenbenken like under hylla står en stor smoothiemaskin lett tilgjengelig.

Om morgenen spiser hele familien smoothie som er sammensatt av en blanding av frukt og grønt. På brødskiva til lunsj får barna syltetøy, veganerpostei, soyaost, frukt eller grønnsaker.

– Men hva gjør dere når dere blir bedt bort på middag?

– Vi forventer ikke at folk skal lage egne retter til oss når vi blir bedt bort. Til og med vår egen familie klarer ikke helt å akseptere at vi spiser vegansk. De vil gjerne at barna skal få den maten de spiser selv. Det kan være ganske frustrerende.

Marie ser oppgitt på ektemannen på andre siden av bordet.

– Jeg vil ikke at mat skal styre barnas liv, derfor får de lov til å spise kake med egg og melk i bursdager, men jeg sender som regel med dem et vegansk mat og et kakestykke hjemmefra, så får de velge selv. Jeg skjønner jo hvis de vil ha den bløtkaka som alle andre spiser, forklarer mora.