Influensavirus
Foto: colourbox.com

Viruset som aldri dør

Influensaviruset har bølget over kloden i hundrevis av år. I snitt dør rundt 900 nordmenn årlig som følge av den tilsynelatende uskyldige sykdommen.

Epidemier med influensasykdom ble først beskrevet av Hippokrates, 412 år før vår tidsregning.

Man vet at det hele året er en kontinuerlig sirkulasjon av influensavirus i Øst- og Sørøst-Asia. En teori går ut på at det dannes nye varianter av virus i dette området som med jevne mellomrom sprer seg til resten Europa og Nord-Amerika, før det går ned til Sør-Amerika.

Hvert år er det som oftest en eller to undertyper av influensa A (H3N2 og H1N1) og en eller to undertyper av influensa B i omløp.

Karine Nordstrand

– Det er altfor få i risikogruppene som vaksinerer seg, sier Karine Nordstrand ved FHI.

Foto: Lokman Ghorbani / NRK

Kulde gjør oss mer sårbare

Her i nord er forekomsten av influensa størst nå på vinteren.

– Mange virus liker seg best ved kjølige temperaturer. I tillegg gjør kulde oss mer sårbare for virusinfeksjoner, blant annet ved at blodårene i neseslimhinnen og luftveiene trekker seg sammen og gjør immunforsvaret på overflaten mindre effektivt, sier lege ved avdeling for infeksjonsovervåking på Nasjonalt folkehelseinstitutt (FHI), Karine Nordstrand.

At vi ser viruset mest på vinteren i Norge, kan også skyldes at vi er mer innendørs og dermed omgås tettere. Viruset smitter via dråpesmitte, på samme måte som forkjølelsesvirus. Men siden viruset kan leve et par timer utenfor kroppen, kan det også overføres via hender og gjenstander.

– Jeg jobbet på legevakta sist helg, og dit kom mange med influensasymptomer. Her på legekontoret er vi allerede tomme for den forhåndsbestilte vaksinen, sier allmennlege Christine Agdestein på Sjøsia Legekontor i Steinkjer.

Hun forteller at det er flest eldre som tar vaksinen, og færre i andre risikogrupper. Men understreker at alle på legekontoret har vaksinert seg.

Under forrige influensasesong påviste norske laboratorier flere influensatilfeller enn noen gang tidligere, medregnet svineinfluensaen i 2009.

FHI

Årets virus er likt fjorårets

Influensa A-virus

Influensavaksinen inneholder to influensa A- (bildet) og en influensa B-stamme.

Foto: C. S. Goldsmith og A. Balish

Har man en gang vært smittet av virus, vil kroppens immunforsvar "huske" akkurat den typen infeksjon i lang tid - noen ganger resten av livet. Men siden influensaviruset endrer seg lett, kommer det stadig typer man ikke er immun mot.

I år ser vi foreløpig de samme virusene som vi hadde i fjor, med bare minimale endringer.

– Virusene denne vinteren ser ut til å være lite endret fra de vi hadde forrige vinter. Men det viruset vi ser mest av har forekommet ganske lite de siste par vintrene, slik at mange småbarn aldri har møtt på det og mange andre kan ha avtagende immunitet mot det, sier virolog Olav Hungnes ved Folkehelseinstituttet.

– Det er ulikt hva slags virus som vil dominere fra sesong til sesong, og hvilke sykdomsfremkallende egenskaper viruset har. Det er heller ikke bare forandringer hos viruset som spiller inn, men også befolkningens immunitet mot virusene som er i sirkulasjon, sier Nordstrand.

Vaksinasjonsdekningen i befolkningen spiller også en rolle for hvordan influensasesongen blir.

– Altfor få vaksinerer seg

Virus er ikke bakterier, derfor kan man ikke bruke antibiotika mot influensa. Men sesonginfluensavaksinen beskytter mot flere typer influensavirus. Ifølge virolog Hungnes begynner prosessen som gir oss vaksine på høsten allerede på nyåret. Den kan derfor ikke endres særlig av kunnskapen fra influensautbruddene sør på kloden i juni - september.

4 av 5 av de over 65 år tar ikke influensavaskinen selv om de er i risikogruppa. Grafikk.
Foto: Mari Grafsrønningen / NRK

Årets vaksine består av tre ulike influensavirus. Sammensetningen bestemmes hvert år av Verdens helseorganisasjon (WHO).

– Foreløpig ser det ut til at årets vaksine passer ganske bra med tre av de fire virusene som sirkulerer denne sesongen. Men husk at en influensavaksine ikke gir immunitet ut over den inneværende sesongen, advarer Karine Nordstrand i FHI.

Folkehelseinstituttet anbefaler alle gravide i 2. og 3. trimester, eldre over 65 år, de som bor på sykehjem og de som har lungesykdommer, diabetes, hjerte-/karsykdommer eller andre kroniske sykdommer om å vaksinere seg. Disse er særlig utsatt for alvorlig influensasykdom og påfølgende komplikasjoner.

– Over en million mennesker i Norge hører inn under disse risikogruppene, men bare en av fem vaksinerer seg. Det er altfor lite. Dekningen er best blant de med kronisk hjerte- og karsykdom, der vaksineres 40 prosent. Mens blant helsepersonell med pasientkontakt vaksineres bare 9 prosent, sier folkehelselegen.

WHO har som mål at 75 prosent av de i risikogruppene vaksinerer seg.

Gravide Silje: Trodde vaksinen gjaldt de eldre

Risikoen for komplikasjoner av influensasykdom er noe større hos gravide, særlig mot slutten av svangerskapet. Hvis de tar vaksinen, vil også barnet være beskyttet i tiden etter fødselen. Silje Myrmel Stura (27) er gravid med sitt andre barn, men har ikke tatt influensavaksinen.

– Jeg så det hang en plakat på legekontoret om at gravide var i risikosonen, men tenker at fastlegen min hadde sagt det til meg om dette var noe jeg burde gjøre. Jeg vet heller ikke helt hva som menes med å være i risikosonen, sier hun.

Christine Agdestein

Allmennlege Christine Agdestein innrømmer at de kanskje burde hatt et større fokus på å informere gravide om influensavaksinen.

Foto: Ole Andreas Vestum / NRK

Allmennlege Christine Agdestein har inntrykk av at ikke så mange gravide tar influensavaksine, og innrømmer at de nok kunne vært flinkere til å ta opp spørsmålet med denne gruppen.

– Det er helt sikker noe vi kunne hatt mer fokus på. Men det er mange ting vi skal snakke med de gravide om, så dette kommer kanskje litt ned på lista over det vi prioriterer.

Stura har tenkt at det ikke kan være så viktig, siden hennes lege ikke har bedt henne ta vaksinen.

– Jeg håper jo at han hadde sagt fra om det var snakk om høy risiko. Da ville jeg selvsagt gjort det.

Agdestein sier det er mange kanaler for informasjon om influensa og vaksine, og at man derfor kan tenke at gravide får kunnskap andre steder enn hos legen.

– Det eneste jeg har sett er den plakaten som sa "Har du tatt årets influensavaksine?". Jeg har tenkt at det gjelder eldre mennesker, sier gravide Stura.

FHI anbefaler alle som blir influensasyk under svangerskapet om å gå til legen, særlig hvis de er på slutten av svangerskapet.

Silje Myrmel Stura

Da Silje Myrmel Stura gikk gravid med sitt første barn var hun ennå immun etter å ha hatt svineinfluensa. Hun har heller ikke oppfattet at hun er spesielt utsatt nå i sitt andre svangerskap, og har derfor ikke tatt vaksinen.

Foto: Ole Andreas Vestum / NRK

Influensavaksine anbefales også til helsepersonell som har pasientkontakt samt svinerøktere og andre som har regelmessig kontakt med levende griser

FHI

Influensaovervåkning på sykehus

Det er anslått at det i gjennomsnitt dør 900 personer årlig i Norge som følge av influensa, ved at de for eksempel får en bakteriell lungebetennelse som komplikasjon til influensaen eller at de har en sykdom som blir forverret.

– Dette er bare et estimat, ikke reelle tall. Men vi startet i fjor med en overvåkning av alvorlig influensa på sykehus. Hittil denne sesongen har det vært lagt inn 318 personer på sykehus med influensa. Fordi dette er et prøveprosjekt dekker ikke denne overvåkningen hele landet, så det reelle tallet er nok betydelig høyere, sier Nordstrand.

Virus

I hele sommerhalvåret har viruset vært i tropiske strøk, og så kommer de tilbake hit på høsten.

Foto: Mile Atanasov / colourbox.com

Hun forteller at Storbritannia har et prøveprosjekt hvor de tilbyr vaksine til alle skolebarn, slik at de ikke kan smitte personer i risikogrupper.

– Selv om bare 30 prosent av barna takker ja, regner vi med 2.000 færre dødsfall og 11.000 færre sykehusinnleggelser, har den engelske helsedirektøren uttalt.

Epidemi vs. pandemi

Begrepet epidemi brukes om et sykdomsutbrudd som sprer seg raskt mellom mennesker, og som holder seg innenfor et geografisk område. Vi har en epidemi når antallet syke overskrider det som er forventet innenfor et tidsrom i det aktuelle området.

En pandemi er en epidemi som har bredt seg til et mye større område, ofte globalt, og som rammer et høyt antall mennesker. Siden influensa brer seg globalt hvert år, "reserveres" pandemibegrepet for influensa til de spesielt store epidemiene vi får når det oppstår et nytt influensavirus hos mennesker, og som kun et fåtall eller ingen har immunitet mot.

– Influensavirusene som sirkulerer denne sesongen kan ikke forårsake en pandemi, fordi det er en viss immunitet mot disse i befolkningen, sier lege Karine Nordstrand, som akkurat er på vei til en influensakonferanse i Paris.

SE TIDSLINJE MED DE STØRSTE PANDEMIUTBRUDDENE I HISTORIEN:

Laster innhold, vennligst vent..

Omstridt massevaksinering

I 2009 opplevde imidlertid verden den første pandemien i det 21. århundret - svineinfluensaen (H1N1). Dette influensaviruset kom fra griser, og liknende virus hadde ikke sirkulert hos mennesker siden begynnelsen av 1900-tallet. Dermed hadde de fleste mennesker ingen eller liten immunitet, med unntak av de eldre. Symptomene var som ved vanlig influensa, men oftere med diaré og oppkast i tillegg.

Olav Hungnes

– Det er viktig at man ikke ser på vaksinasjon som nytteløst bare fordi noen vaksinerte personer likevel får influensa, sier virolog Olav Hungnes.

Foto: Folkehelseinstituttet

– I sjeldne tilfeller utviklet det seg en dramatisk form for viruslungebetennelse som gjorde sterkt inntrykk på infeksjonslegene og som minte om spanskesyken nesten hundre år tidligere, sier Hungnes.

Vaksinen Pandemrix ble sendt ut til alle kommunene i Norge. Om lag 45 prosent av befolkningen ble vaksinert i den største vaksinasjonskampanjen i landets historie, blant dem 470.000 barn.

Sammenlignet med vaksiner som brukes ved vanlig sesonginfluensa, var Pandemrix lite utprøvd. Helsemyndighetene opplyste at bivirkningene ved vaksinen normalt ikke ville være større enn hva som er tilfellet ved vanlige influensavaksiner. Det viste seg likevel at rundt 70 barn og unge utviklet den kroniske søvnsykdommen narkolepsi som følge av vaksinasjonen.

Ifølge Folkehelseinstituttet er svineinfluensa det hyppigst påviste influensaviruset denne sesongen. Dette viruset regnes nå som et vanlig sesonginfluensavirus, og har sirkulert hver sesong siden pandemien i 2009. Fra influensasesongen 2010-2011 er vaksine mot svineinfluensa inkludert i den årlige influensavaksinen.

Folk står i kø for å få vaksine mot svineinfluensa

Folk over hele landet sto i kø for å få vaksine mot svineinfluensa under pandemien i 2009.

Foto: Aas, Erlend / Scanpix

Ikke bare en hard forkjølelse

Mange tenker at influensa bare er en ekstra hard forkjølelse, men det stemmer altså ikke. De to virusene tilhører forskjellige familier og sykdomssymptomene er også forskjellige.

Er du smittet av forkjølelse vil du kunne få én eller flere av følgende typiske symptomer: Tett eller rennende nese, røde og rennende øyne, nysing og et lett trykk over bihulene.

Ved en influensa vil symptomene ofte inkludere både høy feber samt en stor generell sykdomsfølelse i hele kroppen. I tillegg er det vanlig med kuldeskjelvinger, muskelsmerter, hodepine, kvalme og oppkast samt sterk hoste og bryst- og halssmerter. Karakteristisk for influensautbrudd er at mange får typiske symptomer samtidig.

– Kun en laboratorietest kan sikkert fastslå om det enkelte tilfellet handler om virkelig influensa, sier Olav Hugnes ved FHI.

For de fleste vil ikke influensa være noe særlig mer enn en svært ubehagelig sykdomsopplevelse, men for noen vil influensa kunne gi mer alvorlige følger. Barn blir oftere syke av influensa fordi de har mindre immunitet. For nyfødte og svært små barn er det økt risiko for at influensainfeksjon gir et alvorlig sykdomsforløp.

Hyppig håndvask er den beste medisinen mot alle typer influensa

Kommuneoverlege i Kristiansand, Dagfinn Haarr

Selger lite av omstridt influensamedisin

Under svineinfluensaepidemien i 2009 anbefalte myndighetene bruk av det virushemmende middelet Tamiflu (oseltamivir) til gravide og visse pasienter med kroniske sykdommer. Tamiflu kan brukes til behandling eller forebygging av influensa.

– Oseltamivir er med på å hemme enzymene i influensaviruset, og hindrer viruset i å slippe løs fra cellen det er produsert i, sier Hungnes.

Tamiflu

Helsemyndighetene i mange land kjøpte inn store mengder Tamiflu for å minske virkningen av svineinfluensa.

Foto: Eugene Hoshiko / AP

En internasjonal forskningsgruppe gjenomgikk i 2012 resultatene fra flere studier og kliniske forsøksrapporter om Tamiflu. Legemiddelets påståtte gunstige effekter viste seg å være tvilsomme – for eksempel var dataene så usammenhengende at de ikke kunne vise om legemidlet kunne forebygge komplikasjoner som lungebetennelse, slik produsenten påsto. Det skriver forskning.no.

– Vi har solgt veldig lite Tamiflu i årene etter svineinfluensaen. I den perioden kunne også farmasøytene skrive ut resept på medisinen, men nå må folk ha resept fra lege, sier farmasøyt ved Apotek 1 i Trondheim, Elisabeth Moen.