Skibilde

Skader og sykdom er svært vanlig blant trønderske toppidrettselever. Det viser studie fra NTNU. – Nedslående, mener mannen bak studien.

Foto: ILLUSTRASJON Sondre Kjærvik / NRK

Hver tredje idrettselev er syk eller skadet

Én av tre toppidrettselever ved de videregående skolene i Trøndelag er enten syke eller skadet. Det viser en undersøkelse fra NTNUs senter for toppidrettsforskning.

Det er Namdalsavisa som omtaler denne undersøkelsen mandag.

I en spørreundersøkelse utført av førsteammanuensis Frode Moen, og vitenskapelig assistent Kenneth Myhre, ved NTNUs senter for toppidrettsforskning, har videregåendeelever som tar faget toppidrett svart på spørsmål om skader og sykdom.

Myhre mener resultatet er nedslående. Halvparten av dem som var syke eller skadet, svarte at de ikke visste hvor alvorlig skaden var, eller hvor lenge de kom til å være skadet.

Ble syk like etter starten

Krister Wohlen fra Verdal er skiskytter, og begynte på toppidrettslinja ved Steinkjer videregående skole i høst.

Nå har han vært sjuk i over to måneder, uten at han vet hva som feiler ham. Det eneste som er sikkert er at han må ta det med ro.

– Jeg trente bra i sommer og var i god form da jeg starta her i høst. Plutselig smalt det. Jeg visste ikke hva det var og syntes det var skummelt. Ei stund trodde jeg at jeg bare var forkjøla, men det bruker jo å gå over. Nå vet jeg ikke hva det er.

Krister Wohlen

Krister Wohlen finner ikke ut av hva som feiler han. Det gjør at det blir ensformige hverdager på idrettslinja.

Foto: Bjørn Solli / NRK

Wohlen er ikke fornøyd med situasjonen han har havnet i.

– Det er kjedelig. Det blir ensformige hverdager og jeg blir rastløs. Trøsta er at jeg får trent mye på skytinga, sier Wohlen.

Har tatt lærdom

Emily Norum driver med friidrett og går siste året med toppidrett på Steinkjer videregående skole. Også hun har fått problemer med helsa.

– Det første året hadde jeg mange skader og mye sykdom. Det tror jeg skyldtes at jeg hadde lite kunnskap og var veldig ivrig. Nytt miljø, nye trenere og et ønske om å vise at jeg fortjente plassen, førte til at jeg trente mer enn jeg burde, sier Norum.

Hun måtte lære seg å lytte til kroppen for å bli frisk.

– Etter hvert har jeg lært at hvile og restitusjon er viktig for å unngå skader og sykdom. Derfor har jeg valgt å bruke to år på å ta det siste året på skolen. Det gir meg bedre tid til hvile, og har også ført til at idrettsprestasjonene er blitt bedre.

Emily Norum

Emily Norum slet mye med skader og sykdom i sitt første år på toppidrett. Nå har hun lært seg å lytte til kroppen for å holde seg frisk.

Foto: Bjørn Solli / NRK

Norum er fornøyd med måten hun ble fulgt opp på av trenerne i den tida hun var mye skada.

– Men selv om trenerne kan veldig mye og forteller deg at du skal ta det mer med ro, så er det kanskje slik at det må en skade til før du begynner å høre etter, sier Norum.

– Ikke akseptabelt

– Jeg synes tallet er for høyt, det er ikke bra at en tredjedel av elevene sier at de enten er skadet eller syke.

Det sier Pål Wærum, utviklingsleder for idrettsfag ved Steinkjer videregående skole. Han er overrasket over hvor stort problemet er.

– Selv om vi har hatt perioder der mange har slitt med sykdom eller skade, ble jeg litt overraska da jeg så tallene i denne undersøkelsen.

Pål Wærum

Pål Wærum er utviklingsleder for idrettsfag ved Steinkjer videregående skole. Han mener tallene er altfor høye.

Foto: Bjørn Solli / NRK

Det er ikke nødvendigvis for mye trening som setter elevene ut av spill.

– Vi prøver å få elevene til å tenke på den samlede belastninga og gi seg selv tid nok til restitusjon. De fleste tåler treninga, men sammen med den øvrige skolegangen kan den totale belastninga bli for stor, sier Wærum

Han kjenner igjen at elever gjerne vil trene hardt når de starter på toppidrettslinja.

– Vi har innført enkle tester som elevene kan utføre selv. De kan for eksempel løpe ei viss tid med ei viss belastning på tredemølle. Etter hvert vil det danne seg et mønster som de kjenner igjen. Om de plutselig skulle få helt andre pulsmålinger på testen enn de har hatt tidligere, er det et signal om at noe er galt, sier Wærum.

Det gjøres flere ting for at elevene skal holde seg friske.

– Vi fokuserer også på hygiene og restitusjonstiltak for å redusere mottakeligheten for sykdom og skader.

Div. bilde Senter for toppidrettsforskning, Granåsen, div. bilde skistadion Granåsen, Aleksander Wisløff og andre går på ski, ungdom på idrett Heimdal vgs. rundt bord i kantina, intv. i samsvar med suprar

Se videoreportasje fra Heimdal videregående skole.

Overrasket over omfanget

Elever Heimdal VGS

Elevene på Heimdal videregående skole merker at mange av klassekameratene er syke.

Foto: Bent Lindsetmo / NRK

– Jeg må si at tallene og omfanget av problemet overrasker meg, men jeg kjenner igjen problemstillinga.

Det sier olympisk mester og verdensmester i langrenn, Frode Estil, som er idrettsfaglig leder ved Meråker videregående skole.

– De forskjellige linjene har litt forskjellige utfordringer. I håndball og fotball er det som oftest akutte skader som rammer elevene. Det er skader som ofte ikke har så lang varighet.

Elevene som har det mest frustrerende er gjerne de som driver med utholdenhet.

SKI VM I SAPPORO

Frode Estil hadde stor suksess som langrennsløper. Nå jobber han som idrettsfaglig leder ved Meråker videregående skole. Han føler at tett oppfølging av elevene er det viktigste.

Foto: Aas, Erlend / NTB scanpix

Utholdenhetsidrettene sliter mer med langvarig virus, og det er nok først og fremst de elevene som opplever frustrasjoner. De kan ofte gå på ukevis, kanskje månedsvis med en uavklart situasjon, sier Estil.

Skade- og sykdomsproblematikken er en stor utfordring for idrettslærere, mener han:

– Men vi begynner å få bra erfaring, og det vi har lært er at vi må ha tett kontakt med ungdommene og forklare de at det gjelder å være tålmodig. Vi prøver også å se til at de ikke blir gående alene med frustrasjonen. Det kan være en fare for at elevene føler at de faller utenfor når de ikke kan være med på fellestreningene over en lengre periode.

Aleksander Wisløff

Aleksander Wisløff forstår godt at mange som driver med langrenn blir syke.

Foto: Bent Lindsetmo / NRK

Alexander Wisløff går toppidrett ved Heimdal videregående skole. Han har selv vært heldig og stort sett holdt seg frisk, men skjønner at det er fort gjort å bli syk som skiløper.

– Vi trener jo veldig mye, og det er klart at det tærer på kroppen og immunforsvaret med mye utholdenhetstrening, sier Wisløff.

Mannen bak undersøkelsen, Kenneth Myre, forstår godt hvordan de unge utøverne har det.

– Jeg har følt på kroppen hvordan det er å være ung utøver, og vi føler at vi har dårlig tid på å bli så god som mulig. For min del endte det med at jeg gikk et renn med feber, og jeg har i ettertid innsett at det kanskje ikke var spesielt lurt.

Kenneth Myhre

Kenneth Myhre er mannen bak undersøkelsen. Han vet godt hvordan unge idrettselever har det.

Foto: Bent Lindsetmo / NRK

Nå vil de som står bak undersøkelsen hjelpe trenerne.

– Vi ønsker å hjelpe de med å gjøre en enda bedre jobb. Det er det som er hovedmålet vårt, sier Myhre.