Sokrates og Julie
Foto: Espen Nilsen Holtan

Kan antikkens filosofi gjøre oss lykkelige?

Det moderne mennesket er på stadig leting etter lykken, men kanskje må vi gå et par tusen år tilbake for å finne en oppskrift som fungerer.

Moderne lykkeforskning viser at folk i dag ofte knytter lykke til nytelse og velbehag. En av antikkens viktigste filosofer Aristoteles sier imidlertid at nytelsen alltid er kortvarig, mens lykken er noe som utfolder seg gjennom hele eller store deler av livet: Lykken er knyttet til å være i virksomhet og få utfoldet sine evner til det ytterste.

Filosofiprofessor Øyvind Rabbås er redaktør for boken The Quest for the Good Life, hvor filosofer fra flere land søker å forstå antikkens tenkning. I tillegg ønsker de å bidra til moderne refleksjon over hva lykken er.

– Vi tror at antikken har mye å tilføre. For antikkens filosofer er det handlinger, ikke følelser, som er viktige for å oppnå et godt liv. De mente at lykken ikke er en flyktig følelse eller behagelige opplevelser, men en måte å leve på, sier han.

Den store forskjellen mellom vår tid og antikken er at vi venter å oppnå lykke så raskt.

Professor Øyvind Andersen til Aftenposten 6/1/09

– Alle kan få til mestring i livet

– Aristoteles sier at velbehag er en belønning for livsmestring, at positive følelser er et resultat av våre handlinger. Men hvis lykke er noe vi må gjøre oss fortjent til, vil ikke dette favorisere de mest ressurssterke?

– Du behøver ikke tilhøre noen elite for å kunne mestre ditt liv. Det handler om å utføre aktiviteter som du kan realisere deg selv gjennom, for eksempel i et familieliv eller i en jobb. Og jobben behøver ikke å være en høytstående stilling. De aller fleste jobber kan utføres godt eller dårlig, og det går an å finne mening i de fleste jobber, sier filosof Rabbås.

Han legger til at det å mestre livet blant annet handler om å mestre de ulike dydene, som mot.

– Mot kan jo vises i uendelig mange forskjellige situasjoner, og det aller største motet kan kanskje utvises under vanskelige omstendigheter.

– Hva med alle de som for eksempel ramler ut av skolen, hvilke arenaer har de å lykkes på, hvor skal de få til denne livsmestringen?

– Måten vi legger opp skolen på i dag er jo i strid med måten det er naturlig for oss å lære på. Mennesker har en ufattlig lærelyst, men det forutsetter - som Aristoteles sa - at det blir gjort på rett måte. Du må møte omgivelsene og det du skal lære i ditt eget tempo og på din egen måte. På skolene i dag er det mye målstyring, noe som er det motsatte av det som trengs, både for å lære godt og for å trives. Man må legge opp skolen på en måte som samsvarer med hva det vil si å være menneske, ikke hva som samsvarer med ideen om at det er en sjef som bestemmer alt, sier professor i samfunnspsykologi, Joar Vittersø, som har forsket på lykke i 30 år.

Fotballfilosofen om lykke

Nils Arne Eggen

Fotballtrener Nils Arne Eggen er enig med Aristoteles i at lykke i stor grad handler om mestring.

Foto: Kallestad, Gorm / Scanpix

Fotballtrener og filosof bak godfotteorien Nils Arne Eggen mener lykken avhenger av om helsa er god og bekymringene få.

– Når det gjelder det psykiske, mener jeg det handler om å se mulighetene i alle situasjoner. Godfotteorien bygger på et menneskesyn som handler om å se muligheter, og ikke problemer, sier han.

Lykken er mer enn flyktige følelser, sier Eggen, men understreker likevel at det er viktig å ta vare på øyeblikkene.

– De gir en slags opplevelsesplattform som du lever videre på. I fotballen snakker vi mye om at det gjelder å glede seg over øyeblikket, det gir en plattform for å skape en mer varig tilstand av lykke.

Han legger til at denne tilstanden brytes raskt ned hvis man møter problemer man ikke kan hanskes med.

– Det er derfor jeg sier at en lykkeplattform er avhengig av en mestringsplattform. Og du trenger ikke bli olympisk mester eller vinne Champions League for å oppnå det!

LES: Lykke kan læres

Trenger du denne for å lykkes i herrekrysset?

En firkløver sies å bringe lykke, men ifølge antikkens filosofer oppnås lykken best gjennom å være i virksomhet.

Foto: Johannessen, Sara / SCANPIX

– Kjenn deg selv!

– Hvor bør så det moderne mennesket lete etter lykken?

– Jeg tror at de først og fremst bør utvikle en kunnskap om seg selv - i tråd med de gamle grekernes "kjenn deg selv". Det å utvikle et liv som er godt i mange betydninger av ordet, handler delvis om å kjenne seg selv. Det innebærer å konfrontere deg selv med sider du har som er lite utviklet. Men det er en krevende prosess, og vår spontane reaksjon er å gå vekk fra det ubehagelige og distrahere oss med Facebook eller noe annet, sier psykolog Vittersø.

Øyvind Rabbås

Professor i filosofi, Øyvind Rabbås, tror det moderne mennesket kanskje reflekterer lite over ting utover nytelsen når de søker lykken.

Foto: UiO

Han sier at gode opplevelser ikke bare henger sammen med aktiviteter, men også måten vi gjør dem på.

– Gjør du noe for raskt, skaper det ikke like gode følelser som hvis du gjør det i passe tempo. Det samme gjelder hvis du gjør noe som er for vanskelig eller for lett for deg, eller hvis du gjør noe bare for at andre sier det. Det vil komme i konflikt med den innebygde, gode følelsen som ligger i å utføre aktiviteter på bestemte måter.

Vittersø mener også at vi må tenke moralsk:

– Først: Hva er et godt samfunn? Deretter: Hva er et godt liv for meg? Vi må ha to tanker i hodet på en gang. Vi må få tilfredsstilt en del grunnleggende behov, som innebærer menneskerettigheter og demokrati. Det er ting vi ikke må glemme, selv om vi er opptatt av hensikten med disse institusjonene er at vi skal få det godt. Det handler om tilrettelegging for at mennesker skal kunne leve gode liv.

Den athenske skole. Rafael

Skolen i Athen er en freske av Rafael som viser mange av antikkens mest kjente greske filosofer.

Foto: Wikipedia

– Samfunnet må tilrettelegge

– Ingen har sagt at det skal være lett å mestre dette livet, så at mange mislykkes sier ikke nødvendigvis at kravet er for høyt. Man må heller si at det er en politisk oppgave å organisere samfunnet slik at det ikke blir urimelig vanskelig for noen grupper å mestre sine liv, sier Rabbås.

Det vesentlige ved lykken er ikke rikdom og nytelse, men aktivitet, den frie utfoldelsen av evner, samt vennskap med gode mennesker.

Aristoteles

Vittersø er enig med Rabbås i at forutsetningen for at vi skal ha det godt handler om måten vi bygger opp institusjoner og arbeidsliv på.

– Har vi et samfunn som tilrettelegger for fordypning - for alle lag av befolkningen?

– Jeg tror at vi er i ferd med å utvikle oss feil vei. Vi har foreksempel en ide om hva skolen skal være, som peker i motsatt retning av hva fagkunnskapen sier. Pisa-undersøkelsene er ett eksempel: Selv de som lagde testen sier bruken av den er absurd. Den var ment å være et bittelite hjelpemiddel for å korrigere, nå er den blitt et hovedmål. Dette er et eksempel på at samfunnet ikke tilrettelegger for at folk har ulike forutsetninger og trenger ulike typer pedagogiske tiltak.

Lykkeforsker Vittersø synes politikerne er ekstremt lite opptatt av kunnskap og virkelighet, men veldig opptatt av ideologi.

Joar Vittersø

Professor i samfunnspsykologi, Joar Vittersø, mener politikerne spiller en rolle i å tilrettelegge for at individer kan oppnå lykke.

Foto: Privat

– Det skader både skole og arbeidsliv. Det er derfor lykkeperspektivet er så viktig, for det gir en retning - hva vil vi med utviklingen? Vi vil jo ha det godt, og vi har etterhvert en del kunnskap om det. Den kunnskapen er det viktig å formidle.

– Livet er en læringsprosess

Talsperson for Miljøpartiet De Grønne og varaordfører i Trondheim, Hilde Opoku, innrømmer at lykkefølelsen er knyttet til øyeblikk - som en skitur på perfekt føre.

– Men snakker vi om lykke som livskvalitet, handler det om å mestre, om å få oppgaver i livet som gjør at du føler du bidrar på en meningsfylt måte. Og da mener jeg ikke den typen selvrealisering vi ser i vår kultur i dag, hvor man skal være penest, tynnest og flinkest. Jeg tenker på det å få tatt i bruk evnene sine, å få utvikle potensialet man har - til det beste både for samfunnet og seg selv.

– Det er et paradoks at Norge scorer høyt på lykkebarometrene, samtidig som vi ser at mange, særlig ungdommer, er deprimerte og psykisk syke av blant annet prestasjonspress, sier politikeren.

Hun synes det er en samfunnsoppgave å legge til rette for mestring, og i likhet med Vittersø mener hun skolen er for smal og at den retter seg mot en gjennomsnittselev som ikke finnes.

– Man tar ikke vare på hele mennesket og det er ikke rom for å utvikle alle sansene. Jeg tror det er kjempeviktig å få lov til å gruble, filosofere og prøve seg frem. Det er ikke mye rom for å prøve og feile i dagens norske skole.

– Hvor mener du unge mennesker bør lete etter lykken i livet?

– I vår tid tror jeg mye handler om å ta tiden tilbake, roe litt ned. Når det gjelder studier bør man tørre å prøve flere ting. Ikke ta det som et nederlag at det du først trodde var det rette, likevel ikke var det. Livet er en læringsprosess, og vi gjør nyttige ting underveis også - selv om vi ikke kommer til et mål innenfor et gitt tidsrom.

LES: Gjør opprør mot perfeksjonssamfunnet

Hilde Opoku

MDGs Hilde Opoku sier det gir en tilfredsstillelse å vite at man har hjulpet noen eller bidratt til noe viktig, og mener det er en verdi i seg selv.

Foto: Schrøder, Tor Erik / NTB scanpix

– Vi er helt avhengige av andre

Et grunnleggende trekk ved antikk tenkning er at mennesket er et sosialt vesen: Så og si alle aktiviteter vi utfører, gjør vi sammen med andre. Hvis vi melder oss ut av samfunnet, blir det ikke særlig mye igjen av vårt liv.

– Dette betyr også at vi må ta hensyn til andre mennesker, fordi andre er på en måte en del av oss selv, sier filosof Rabbås.

Ifølge psykolog Vittersø var Aristoteles opptatt av at mennesket er et sosialt dyr, men at vi i dag forstår enda mer av hva det innebærer at vi er helt avhengige av andre mennesker. Samtidig opplever vi oss selv som mye mer selvstendige og autonome enn vi faktisk er.

Aristoteles

– Det vi må lære før vi kan gjøre det, det lærer vi ved at vi gjør det, sa Aristoteles for snart 2400 år siden.

Foto: Kulturministeriet/HO / Scanpix/AP

– Du er fullstendig avhengig av andre mennesker. Du kan gjerne være for deg selv i lange perioder, men du er helt avhengig av andre for å fungere optimalt som menneske, sier han.

– Trenger vi moderne individualister å bli påminnet dette?

– Ja, jeg tror det. Studier viser at vi er veldig avhengige av hva andre gjør - fra dag til dag, fra minutt til minutt. Vi glemmer kanskje hvor avhengige vi er av at det finnes andre mennesker som med sitt virke gjør at vi selv kan utfolde oss slik vi gjør.

– Lykken er ikke et regnestykke av øyeblikk

Vittersø mener vi kan lære mye av antikkens fokus på hvor viktig lykke er.

– Det optimistiske i antikkens budskap er at vi både kan leve på en måte som bidrar til at samfunnet blir bra, samtidig som en selv har gode opplevelser. Vi må ikke velge mellom nytelse og god oppførsel.

– Du har sagt at folk ikke alltid skjønner hva som gjør dem lykkelige?

– Vi har en overdreven tro på at vi selv, og ingen andre, vet hva som er best for oss selv. Forskning viser at dette ikke stemmer. Et eksempel er innføringen av røykeloven, hvor mange protesterte og hevdet at røyking ga dem glede. Men det viser seg i studier at røyking gir mindre livskvalitet. Man kan altså tilrettelegge på måter som fører til protester, men som viser seg å være bra for den enkelte.

Ifølge Rabbås er vi ikke alltid helt enige med oss selv.

– Folk svarer umiddelbart at lykken er øyeblikk; å være ute med venner, å se sin kjæreste dypt inn i øynene, å nå en fjelltopp etter mye slit. Men så skjønner de etterhvert at hvis lykken er det som skal gjøre livet godt å leve, blir det litt overfladisk å bare regne over alle lykkestunder man har hatt, sammenlikne med de triste stundene og håpe at man går i pluss.

Man må legge opp skolen på en måte som samsvarer med hva det vil si å være menneske, ikke hva som samsvarer med ideen om at det er en sjef som bestemmer alt.

Professor i samfunnspsykologi, Joar Vittersø

– Ikke "kjenn etter" hele tiden

– Kan man si at Aristoteles ser på lykke som et endeløst stykke arbeid, nærmest fra du fødes til du dør?

– Ja, han sier rett ut at det gode liv er en aktivitet, det er å være virksom og engasjert i å leve livet. Med andre ord er det ikke slik at man kan komme til et punkt hvor man sier "nå har jeg oppnådd lykken, nå kan jeg sette meg ned og hvile på mine laurbær". Det går ikke, sier Rabbås.

Filosofiprofessoren sier han selv har funnet ting hos de antikke filosofene som hjelper ham til å få et godt liv.

– Det å hele tiden kjenne etter, det å fokusere på egne følelser, er ikke veien å gå. Jeg skal innrømme at det ikke er enkelt, men det er heller ikke lett å leve et godt liv. Selv om oppgaven er vanskeligere for noen enn for andre, er det ingen som får noe gratis.

Psykologiprofessor Joar Vittersø sier han er lykkelig når hans grunnleggende menneskelighet blir ivaretatt.

– Det innebærer blant annet at det sosiale fungerer og at jeg kan gjøre ting på mine egne måter og i mitt eget tempo. Antikkens tenkere har lært meg at det går an å både fungere godt og ha det godt. Forutsetningen er at det må være et samsvar mellom det jeg gjør og den overordnede hensikten med handlingen. Når jeg underviser har jeg det for eksempel bare godt hvis studentene faktisk lærer noe. Verken studentene eller jeg har det godt hvis formålet med undervisningen blir å tilfredsstille ledelsens ønske om å ta seg godt ut på en eller annen statistikk.

Lykkelig mann
Foto: Galyna Andrushko / colourbox.com