Helene (36) sluker bokstaver

Helene Kvenseth (36) bruker alt av krefter og strammer ansiktet. Hun er konsentrert i blikket når hun snakker.

– Jeg sluker bokstaver. Jeg kan si første, mellomste og siste bokstav, men glemme alt mellom, sier hun i et forrykende tempo.

Hun jobber hardt for å få fortalt sin historie fra starten av.

Det blir sett på som en ukjent talevanske, men er like utbredt som stamming. Det kalles løpsk tale.

Hadde ikke et problem

Helene Kvenseth sitter hjemme i Trondheim i en rød sofa. Hun har gruet seg til å fortelle om diagnosen sin, som svært få vet hva er. Men åpenhet om talevansken er viktig for henne.

Det hele startet da hun gikk på ungdomsskolen.

– Jeg hadde en lærer som fortvilet prøvde å få meg til logoped fordi jeg til tider snakket uforståelig. Men sta som jeg var, sa jeg pent nei, for jeg hadde jo ikke et problem.

Men i 1994 sa hun ja – mest for å få fred fra maset. 15 år gammel drar hun til logopeden for første gang. Det blir gjort opptak av samtalene, som Kvenseth senere får høre.

– Jeg satt lenge og tenkte på hva i huleste det var jeg prøvde å få fram. Et av ordene uttalte jeg "bushkebush", forteller hun og tenker tilbake.

Ordet 15 år gamle Helene Kvenseth prøvde å uttale var bordstabelkake, men ordet ble uforståelig på opptaket. «Bushkebush» gjorde at hun endelig forsto at hun trengte hjelp.

– Jeg visste ikke hva jeg selv hadde sagt. Logopeden visste med en gang at jeg hadde et problem. Det var en talefeil, og jeg hadde tatt veldig feil, forteller Kvenseth.

Etter det første besøket hos logopeden fikk hun diagnosen løpsk tale.

Ekspert: – Årsaken er usikker

Det er ikke bare Helene Kvenseth som sliter med løpsk tale. Eksperter regner med at det finnes like mange med løpsk tale som personer med stamming.

– Det er omtrent én prosent av Norges befolkning. Det betyr opp mot 50 000 mennesker som i større eller mindre grad har trekk av løpsk tale, sier logoped Hilda Sønsterud.

Hun er doktorgradsstipendiat ved Institutt for psykologi ved Universitetet i Oslo og Norges fremste ekspert på denne talevansken. Hun forteller at symptomene er ekstremt rask tale som er urytmisk og ujevn.

– Det kan være pauser på merkelige steder i en setning og opphopning av mange forskjellige lyder fordi de trekker sammen lyder og stavelser. Andre som lytter får ikke med seg det som blir sagt, da blir det et problem, sier Sønsterud.

Men årsaken til løpsk tale er omdiskutert.

– Det er vanskelig å peke på én konkret årsak, men vi antar at det har et nevrologisk opphav. Mange av utfordringene mennesker har, ligger i hjernen. Hos personer med løpsk tale igangsetter hjernen gjerne bevegelser raskere enn hos andre.

Å snakke er en komplisert oppgave for hjernen. Mye skal til for å gjøre en tanke i hodet om til akustisk tale.

– Et eller annet sted mellom ideen og det akustiske uttrykket, bryter det sammen, men vi har nok ikke helt funnet den eksakte årsaken, sier logoped Sønsterud.

• Les også: Her er ordene vi sliter med

Måtte lære å snakke på nytt

Helene Kvenseth blar opp i gamle bøker og hefter fra tiden hos logopeden. Bokstaver utgjør lange og vanskelige ord på et ark. Siden 1994 har hun vært nødt til å lære seg å snakke på nytt. Hun måtte finne ut hvordan hver eneste bokstav uttales.

– Jeg blir sliten bare av å se på ordene, sier hun med blikket festet på teksten.

Hun strammer ansiktet og knytter høyrehånda sammen mens hun prøver seg på ordene igjen – 20 år senere.

– Skolepatruljeopplæring, leser hun fra et ark med lange ord på hver sin linje.

Hun har kontroll i perioder, men det krever mye. Hun kan raskt miste grepet.

– Min naturlige måte å snakke på, er veldig lite kontrollert. Jeg prøver å lytte til min egen stemme, artikulere og dele opp i bolker på færre ord. Jeg prøver også å tone ned den trønderske dialekten, sier hun.

For flere år siden hadde familien hennes slektstreff i Oslo. Kvenseth snakket i vei helt til broren brøt inn og spurte de andre i rommet «skal jeg oversette for dere?».

– Det beviser at jeg fortsatt ikke hadde kontroll over ordene. Det føltes ubehagelig. Det hadde vært fint å få snakke normalt og avslappet, som alle andre.

Kjennetegn ved løpsk tale

Det snakkes ofte om stamming, men løpsk tale er ikke like kjent. For utrente ører kan det høres ut som stress, ikke en talevanske. Personer med løpsk tale blir ofte møtt med en anbefaling om å roe ned.

– For mange er dette det verste de kan høre. En bør heller si at det var vanskelig å få med seg, og be personen om å gjenta, sier logoped Hilda Sønsterud.

Så hvordan kan man kjenne igjen en med løpsk tale?

– Vi mennesker har ofte trekk i egen tale som bærer preg av ujevnheter, tenkelyder og litt støy. Flere av trekkene ved personer med løpsk tale, kan en også høre hos oss selv. Spørsmålet er i hvor stor grad.

Hvis mer enn 10 prosent av snakkingen er fyllyder og at tilhørere legger mer merke til hvordan det snakkes, enn hva som blir sagt, kan du ha et problem med løpsk tale.

– Disse personene sliter også ofte med å finne ordene og de kommer ut litt ustrukturert, forklarer Sønsterud.

– Mange legger disse trekkene til personligheten og identiteten til personen med løpsk tale, og det er synd. De kan ikke kontrollere dette, og i deres ører høres det normalt og tydelig ut, sier logopeden.

Heldigvis er det hjelp å få for dem som sliter med talevansker.

– Ofte er det få tiltak som skal til for å gjøre en forskjell. Vi anbefaler alle som tror de har et problem om å ta kontakt.

Hvis du sliter med løpsk tale anbefaler logopeden å lytte til din egen stemme mens du snakker til andre. Da blir ofte talen mye tydeligere.

– Det å fokusere på denne vansken slik at flere vet at den finnes, vil være en stor hjelp i seg selv.

Leser baklengs for å huske

Nå er Helene Kvenseth blitt 36 år gammel og jobber som miljøarbeider. Hun lever fint med diagnosen, men det krever mye å ha kontroll på det som startet med ordet som avslørte alt i 1994.

– Jeg husker ordet bordstabelkake så godt. At det ble "bushkebush", er et eksempel på hvor utrolig utydelig jeg kan prate. Det ordet har vært viktig for meg, sier Helene Kvenseth.

Hun har lært seg flere knep for å gjøre det enklere å prate tydelig og strukturert. Blant annet å lese baklengs før framføring.

– Jeg må ha rosa post-it lapper med notater, konsentrere meg om å prate tydelig, tenke pusteøvelser og pugge teksten baklengs. Ved å lese baklengs husker jeg bokstavene, slik at jeg ikke glemmer dem under framføringa, smiler hun.

• Les også: Espen Flak om Tourettes-operasjon

Blir oppgitt av å ikke bli forstått

Talevanskene blir ikke borte og stress forverrer situasjonen. Det er sammen med folk hun ikke kjenner så godt, på jobb eller på fritiden, at hun som oftest får høre det – «Kan du gjenta? Kan du snakke litt saktere? Hæ?»

– Jeg blir litt oppgitt når folk blir sure. Det er ikke selvforskyldt. Skal jeg snakke forståelig, må jeg konsentrere meg veldig. Det er ikke usikkerhet og stress som gjør at jeg snakker fort.

Men hun mener det er bedre at folk påpeker det og spør, enn at de later som at de henger med og forstår.

– Åpenhet sparer meg mye usikkerhet og uro for om folk har forstått meg eller ikke.

• Les også: Tilbudet til stammere er for dårlig!