Karianne Almås
Foto: Kjartan Ovesen / NRK

Ble gravid med livmorhalskreft

Karianne Almås fikk livmorhalskreft da hun var bare 26 år og småbarnsmor. Så ble hun gravid igjen under behandlingen. Nå oppfordrer hun alle til å ta HPV-vaksinen.

En ung, vakker og sprell levende Karianne Almås fra Børsa i Sør-Trøndelag forteller om da hun fikk kreftbeskjeden i 2011.

– Først tror du det ikke helt. Eller, du tenker at dette kommer til å gå bra - det er bare en dags operasjon og så er du ferdig. Men etterhvert i prosessen innser du på et annet vis alvoret i det. Så det er liksom ikke én sjokkbeskjed som faller i hodet på deg.

Almås sier hun først og fremst ble redd fordi hun hadde to små barn - en baby på tre måneder og en gutt på to og et halvt år.

– Min første tanke var at hvis jeg dør nå, kommer de ikke til å huske meg. Den andre tanken var at jeg i så fall heller ikke kan legge et godt grunnlag for dem, at de kommer til å leve med en sorg over at jeg er borte.

Karianne Almås

Karianne sier hun følte seg maktesløs fordi det ikke var noe ved situasjonen hun kunne styre.

Foto: Kjartan Ovesen / NRK

Ble gravid med spiral

Almås måtte gjennom konisering, som innebærer å operere bort en liten bit av livmorhalsen.

– De aller fleste blir kvitt problemet da, men det skjedde ikke med meg. Jeg ble nødt til å ta en konisering til, men de klarte fortsatt ikke å fjerne det.

Tobarnsmora forteller at legene ble veldig usikre på hva de skulle gjøre. Det ble snakk om fjerning av både livmorhalsen og hele livmora, noe som ville innebære at hun ikke kunne få flere barn. Seks måneder etter den første operasjonen fikk hun sjokkbeskjeden:

– Da jeg kom inn for den tredje operasjonen, spurte de om jeg var gravid. Jeg svarte "selvfølgelig ikke", men det var jeg altså. Jeg var 14 uker på vei, og det er jo litt langt, for å si det slik.

Jeg ville heller være en levende mor for to, enn en død mor for tre

Karianne Almås

Det vanskelige valget

Almås var altså syk på den samme plassen som skulle bære frem et barn, noe som innebar en stor konflikt. Skulle hun stole på det organet som også gjorde henne syk?

– Det slo ned i meg en veldig klar tanke: Jeg vil heller være en levende mor for to, enn en død mor for tre. Det kan høres veldig banalt ut, men slik er det jo. Hvis jeg kunne bli så syk at jeg døde av å bære frem det tredje barnet, ville det vært en dårlig prioritering.

Men legene sa at det skulle gå fint å bære frem barnet, selv om hun da måtte kutte ut kreftbehandlingen. Livmoren skulle de fjerne etter fødselen.

– Da var det bare å stole på det. Det var ikke noe poeng i å google det, ler hun.

Dette ble altså Kariannes tredje svangerskap på fire år, noe som er en belastning også om du ikke er syk. To måneder før fødselen klarte ikke livmora mer.

– Jeg trodde det var tidlige kynnere og tenkte ikke at det var farlig.

Legene på St. Olavs Hospital sa imidlertid at de var nødt til å forløse barnet med en gang, men at de ikke hadde plass til henne på sykehuset. Almås måtte dermed velge mellom Sykehuset Levanger og Universitetssykehuset i Tromsø.

Dramatisk fødsel

– Alt føltes surrealistisk. Jeg ville bare hjem. Men det ble til at jeg valgte Levanger, som er mye nærmere enn Tromsø.

En sykebil tok henne i hui og hast til Levanger, mens hun selv forgjeves prøvde å få tak i mannen sin. Da hun kom til sykehuset, gikk alt veldig fort.

– I løpet av en halvtime var gutten ute. Det var en dramatisk fødsel, for livmora mi tålte ikke belastningen. Det ble veldig farlig både for meg og for ham.

Lille Bendik var i dårlig forfatning og måtte ligge i kuvøse. Han hadde mange komplikasjoner, og mor og barn ble liggende på sykehuset i et halvt år før de fikk dra hjem.

I mars 2013 fikk Karianne operert vekk hele livmoren for å kunne bli kreftfri.

Alle kvinner født i 1991 og senere fikk denne uken en SMS om at de får gratis HPV-vaksine, som forebygger livmorhalskreft. Kvinnene som tar vaksinen får over 90 prosent beskyttelse mot de to typene HPV som kan føre til livmorhalskreft, opplyser Folkehelseinstituttet.

– De som ikke får gratis vaksine og ikke har råd til å ta den, bør være flinke til å følge opp screeningprogrammet mot livmorhalskreft, sier overlege ved FHI, Margrethe Greve-Isdahl.

Vaksine gir 90 prosent beskyttelse

Det finnes mer enn 100 typer HPV (Humant Papillomavirus). HPV-infeksjon smitter ved seksuell omgang og omtrent 70 prosent av norske kvinner blir smittet i løpet av livet. Tidlig seksuell debut og mange seksualpartnere øker smitterisikoen.

Noen av typene er ufarlige og merkes ikke, andre HPV-typer kan føre til celleforandringer som øker risikoen for livmorhalskreft.

HPV-vaksine gitt før seksuell debut gir over 90 prosent beskyttelse mot de to vanligste typene HPV som kan føre til livmorhalskreft. Da vaksinen ble innført i 2009, fikk alle jenter i sjuende klasse tilbud om å ta den. Fra 1. november i år får alle kvinner født i 1991 eller senere gratis HPV-vaksine. Programmet går over to år.

Det er også viktig at kvinner tar celleprøve fra livmorhalsen hvert tredje år fra de er 25 til 70, slik at celleforandringer kan oppdages og behandles.

– Ingen alvorlige bivirkninger

I Trondheim kommune møtte 1300 jenter opp for å ta HPV-vaksinen sist uke.

– At det nå åpnes for et gratis program for denne typen infeksjon er veldig viktig, sier smittevernlege i Trondheim, Eli Sagvik, som er svært fornøyd med oppmøtet.

Hun har inntrykk at jentene var godt forberedt da de kom, og det var ikke mange spørsmål om bivirkninger av vaksinen.

– Noen får feber, muskelverk og vondt i magen, men undersøkelser gjort både i Norge og i andre land viser at det ikke er noen alvorlige bivirkninger. Vi er imidlertid obs på den at noen kan få en allergisk reaksjonen. Dette skjer veldig sjelden, og vi har medisiner mot det. Men det er derfor jentene skal bli værende i 20 minutter etter at de har tatt sprøyten.

HPV-vaksine

Undersøkelser gjort i flere land viser at det ikke er noen alvorlige bivirkninger ved HPV-vaksinen.

Foto: JOE RAEDLE / NTB Scanpix

Var skeptisk til vaksinen da den kom

Almås sier hun kjente til HPV-vaksinen før hun selv fikk livmorhalskreft.

– Da HPV-vaksinen kom for mange år siden, sa min mor at jeg måtte ta den. Men jeg ville ikke være en prøvekanin for en medisin som ikke var testet og trygg, slik jeg tenkte om den da. I ettertid har jeg tenkt mye på hva som ville skjedd om jeg hadde tatt vaksinen. Da hadde jeg sluppet den kreftformen. Jeg synes nå at jeg burde tatt den.

Hun vet nå at HPV-vaksinen er veldig sikker, og sier det bare ville vært dumt å ikke ta den nå.

Vil stoppa test for livmorhalskreft

Jevnlige celleprøver fra livmorhalsen vil kunne oppdage eventuell kreft på et tidlig stadium.

Foto: NRK

– Det er definitivt noe som redder liv. Kreftformen blir jo fremkalt av HPV-viruset. Tenk at det faktisk finnes en kreftform som kan utryddes! Hvor fantastisk er ikke det?

– Både jenter og gutter bør ta HPV-vaksinen

– Hva vil du si til unge kvinner som er i tenkeboksen?

– Det er ikke noe å tenke på. Det er et lite stikk som gjør at du går klar av en kreftform som kan gjøre deg steril og som i verste fall er dødelig.

Almås oppfordrer også kvinner til å jevnlig ta celleprøve, slik at kreften kan bli oppdaget på et tidlig stadium og følgene ikke blir så store.

– Men det er også viktig at gutter tar HPV-vaksinen. For selv om ikke de kan utvikle denne typen kreft, så kan de beskytte sin fremtidige parter mot å få det.

Karianne Almås

Karianne Almås mener hun endret seg fundamentalt som menneske etter kreftsykdommen. – Du får en sånn stayer-holdning. Jeg tror nesten det er verre for de rundt deg.

Foto: Kjartan Ovesen / NRK