Kandidat nummer tre til Årets trønder 2017

Fylkeskvinne uten rekkeviddeangst

Hun hadde aldri tenkt at hun skulle flytte hjem igjen til Overhalla, og hun havnet i politikken ved en tilfeldighet. Nå får hun mye av æren for at trøndelagsfylkene samles – etter 214 år fra hverandre.

– Fylkesordfører, jeg vil forlengs og frivillig inn i framtida, sa Anne Marit Mevassvik fra Overhalla i Namdalen.

Det var den 3. desember 2013 og Arbeiderparti-politikeren holdt sin første tale som fylkesrådsleder i Nord-Trøndelag. Norge hadde fått ny blåblå regjering den høsten. Mevassvik så at den nye regjeringen ønsket å endre dagens regionstrukturer. I et forum – og et fylke – med stor skepsis til å dele makta med Trondheim tok hun nå til orde for å samle Trøndelag. Hun var trygg på budskapet – men spent på reaksjonen.

– Jeg husker det var tilløp til applaus, noe som ikke er lov i fylkestingssalen. Ordføreren måtte klubbe dem ned. Og selvfølgelig var det andre som hadde helt motsatt reaksjon. Jeg kjente det da jeg snakka og så det på ansiktene til dem som satt der. Noen ble veldig overraska over at jeg skulle være så tydelig og direkte på den problemstillingen, sier Mevassvik.

Kumulert inn i kommunestyret

Hun kom inn i politikken som 33-åring. Mevassvik hadde gått med på å være listefyll på Arbeiderpartiets liste i Overhalla ved kommunevalget i 1999.

«Det går bra sjø, du står langt ned», sa de som vervet henne. Velgerne svarte med å kumulere henne inn i kommunestyret.

Nå, 18 år senere, får hun mye av æren for sammenslåingen av trøndelagsfylkene fra 1. januar 2018. Hun var lenge aktuell som fylkesordfører i det nye storfylket, men partifelle Tore O. Sandvik trakk det lengste strået. Hun søkte også på jobben som fylkesmann, men Frank Jenssen fikk den jobben. Nå blir hun isteden gruppeleder for de 31 Ap-politikerne i det nye fylkestinget.

Årets trønder finalist 3

Siste finpuss: Anne Marit Mevassvik hjalp fylkesordfører i Nord-Trøndelag Pål Sæther Eiden med ordførerkjedet i et av hans siste oppdrag i jobben. Nå blir Eiden gruppeleder i Høyre i det nye fylkestinget for Trøndelag.

Foto: Rune Petter Ness / Adresseavisen

Risikovillig

– Mange vil si at du tok en politisk risiko, da du satte din egen jobb som fylkesrådsleder i spill?

– Det er viktig at man som politiker klarer å gjøre det som er riktig, uavhengig av hva det har å si for ens egen fremtid. Vi er valgt av folket til å ta beslutninger på deres vegne. Da må man gjøre det, også når det ikke er populære avgjørelser. Og man må være villig til å risikere sin egen fremtid. Det mener jeg. Det var noe jeg var klar over på forhånd.

– Så hvem er mektigst i Trøndelag? Du som gruppeleder i Ap, eller Tore O. som fylkesordfører?

– Det er et helt uinteressant spørsmål.

– Hvorfor?

– Jeg er ikke så opptatt av det. Jeg er opptatt av at vi får til et godt politisk arbeid. Dette blir en ny rolle for meg som jeg skal bruke tid på å finne ut av. Tore O. er en dreven fylkesordfører og kommer til å gjøre en veldig god og viktig jobb for Trøndelag, sier hun.

Pedagogen

Hun utdannet seg i utgangspunktet ikke til lærer. Men før politikken tok henne på heltid, jobbet hun i mange år i skolen. Det hender hun savner elevene og lærerkollegene, men tror ikke hun er «brukandes i klasserommet lenger». Like fullt, hun ser at pedagogiske evner også er nyttige i politikken.

– Det handler mye om å klare å snakke med folk, og ikke minst lytte. Selv om det var mange i denne prosessen som mente jeg lyttet altfor lite, sier hun.

Årets trønder finalist 3

Kulturheder: Anne Marit Mevassvik gratulerer sanger og Daniel Norum fra Steinkjer under en utdeling av kunststipend fra fylkestinget i Nord-Trøndelag i Namsos tidligere i desember.

Foto: Rune Petter Ness / Adresseavisen

Ikke tilgitt av alle

For debattene ble mange og tøffe i Nord-Trøndelag gjennom 2014 og 2015. Mange tok også til orde for en folkeavstemning

– Det var ulike standpunkt og mange som ytret seg imot, spesielt ble det en tøff diskusjon om folkeavstemning. Da den debatten pågikk som hardest, var det vanskelig å tenke at vi skulle klare å gjennomføre det. Samtidig tror jeg tida var inne nå. Det var nå det var mulig å få det til, sier Mevassvik.

– Møter du mange som fortsatt er bitre?

– Det er noen som fortsatt ikke har tilgitt meg det her, og dem møter jeg av og til. Men jeg opplever ikke at det er mange. De aller fleste av de argeste motstanderene har innsett at dette er besluttet, og har gått videre, sier hun.

– Og hva sier du til skeptikerne som mener Trondheim vil suge til seg enda mer makt enn i dag?

– Trondheim er, og vil fortsatt være, ei veldig kraft i Trøndelag. Den magneten Trondheim er verken kan eller skal vi gjøre noe med, fordi den er viktig for oss. Men vi må jobbe for å få en balanse i utviklingen og ta i bruk alle ressursene rundt om i fylket. Det er Trøndelags fortrinn. Der må vi være våkne og vi må spille på lag med Trondheim, sier hun diplomatisk.

Familien og «heimevernet»

Selv akter hun uansett å holde seg i mer grisgrendte strøk. Etter opphold i Trondheim, Tromsø, Honningsvåg og Leksvik, flyttet hun hjem til Overhalla da hun ventet sitt første barn for noen og tyve år siden. Det var absolutt ikke planen da hun forlot bygda som ung kvinne.

– Det er vel ikke så uvanlig for ungdom fra landsbygda at en synes det er litt kjedelig på den plassen man har vokst opp på. Men når du blir voksen endrer du ofte litt syn på det. Det å ha foreldrene i nærheten betydde mye når jeg skulle bli mor, sier hun.

Faren Ottar døde for 11 år siden. Mor Elin har vært, og er fortsatt, helt essensiell for å få familiekabalen til å gå i hop. For det er ikke bare Anne Marit som har en jobb som krever mye reising. Ektemannen Lars Løvold er flyger i Widerøe og er borte annenhver uke.

– Ja, mamma har vært «heimevernet» mitt. Det hadde ikke gått an ellers. Det hadde blitt ustabilt og umulig.

Utenfor barndomshjemmet som hun og familien tok over og pusset opp for noen år siden, står elbilen på lading. Mevassvik er klar for mange turer i det nye fylket – uten rekkeviddeangst.

– Det er et viktig poeng når man er fylkespolitiker at man kan komme fra hvor som helst i fylket, og bo hvor som helst i fylket. Du skal uansett være mye på farten og lære folk å kjenne.