Are starter ny religion

LAGER SIN EGEN RELIGION: NRK-programleder Are Sende Osen mener at alle dagens religioner er utgått på dato, derfor er han i gang med å lage sin helt nye religion.

Foto: Illustrasjon / Mograf

Are Sende Osens syv favoritt-religionsstiftere

Det er mange som har startet egne trossamfunn opp gjennom tiden. Her er noen av dem – som Are lar seg inspirere av.

NRK-programleder Are Sende Osen mener at alle dagens religioner er utgått på dato, derfor er han i gang med å lage sin helt nye religion.

I den forbindelsen har religionsstifter Are hentet litt inspirasjon fra ulike personer som har gått de samme sporene før ham.

(Og av en eller annen finurlig grunn har grunnleggere av ulike trossamfunn som oftest vært menn)

Her har du hans syv favoritter – i tilfeldig rekkefølge:

L. Ron Hubbard in Los Angeles, California

Før L. Ron Hubbard grunnla Scientologikirken, hadde han hatt en ganske variert karriere. Han hadde blant annet deltatt i ekspedisjoner, vært i militæret og skrevet romaner innenfor fantasy og science fiction-sjangeren.

Foto: Los Angeles Daily News

1. L. Ron Hubbard (1911–1986)

Startet en selvhjelpsgruppe som ble en religion: Som religionsstifter hadde L. Ron Hubbard den enorme fordelen av at han vokste opp i det 20. århundre. Det betyr at fyren kjente til bakterier, virus, forbrenningsmotor og andre ting som vitenskapen hadde funnet ut av.

Dette er kunnskap som mange av de tidligere religionsstiftere før ham ikke hadde, og som kanskje gjør Scientologikirken såpass spenstig, hvis man kan bruke det ordet.

– Dette med scientologikirken, som han grunnla, handler jo om alt fra aliens til vulkaner og romskip og greier. Mennesket er et udødelig åndelig vesen, mener de. Det høres ut som en science fiction-roman, ikke sant? Men samtidig er de veldig opptatt av psykologi og likestilling, sier Are.

– Alt dette gjør at om jeg hadde måttet velge mellom alle religionene som fins allerede, hadde jeg nok blitt en scientolog, sier Are.

Religionseksperten skjønner Ares fascinasjon – scientologikirken har virkelig plukket sin lære fra flere ulike fagfelt, hvis man kan si det sånn.

– Scientologi er et godt eksempel på en selvhjelpsgruppe som gradvis utvikler seg til å bli en ny religion. Hubbard brukte sine erfaringer fra Californias åndelige miljøer, kombinert med hans science fiction-forfatterskap, og skapte gjennom dette en attraktiv blanding av terapi, filosofi og frelseslære, sier førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanning på NTNU, Jesper Aagaard Petersen.

File photo of a portrait of sixteenth century British monarch Henry VIII by German artist Hans Holbein the Younger at Tate Britain in central London

Portrett av Henrik 8 av den tyske kunstneren Hans Holbein – den yngre. Fotografiet av portrettet er tatt ved Tate Britain, som er et nasjonalgalleri for britisk kunst fra 1500-tallet fram til i dag.

Foto: Toby Melville / Reuters

2. Henrik 8 (1491–1547)

Startet en ny kirke på grunn av dameproblem: Historien om Henrik 8 er en historie om en konge som brøt med paven og katolisismen, for å grunnlegge den anglikanske kirke, der han selv var overhode. Årsaken til det hele? Paven hadde nektet Henrik å skille seg fra sin daværende kone, Katarina av Aragon, som ikke hadde gitt han en mannlig arving – kun en datter. (Samtidig hadde Henrik blitt forelsket i en hoffdame, Anna Boleyn, som etterhvert skulle bli hans nye kone)

Å bryte med paven var et modig og ganske overraskende valg på den tiden, kan man nok si.

– Henrik startet like godt sin egen trosretning, den engelske kirken. Og denne kirken er jo en slags protestantisme – men med litt mer glitter og stas, sier Are.

– Han nasjonaliserte hele kirken. Alle de katolske kirkene ble plutselig statens eiendom, og fyren tjente en god del penger på dette. Henrik var jo opprinnelig motstander av å oversette bibelen til engelsk. Han drev på og tente på protestanter som oversatte bibelen, men så ombestemte han seg da, sier Are.

Historien om Henrik 8 er et godt eksempel på hvordan korttenkte beslutninger lett kan få voldsomme konsekvenser, sier religionseksperten.

– Det var Henriks ønske om en legitim mannlig arving som var grunnen til at han ønsket å annullere ekteskapet med Katarina av Aragon. Slik annulleringer var slett ikke uvanlige for kongelige, men da pave Klemens 7 likevel nektet Henrik, så utløste han den engelske reformasjonen, sier professor i religionsvitenskap ved Universitetet i Oslo, Dag Øistein Endsjø.

– For Henrik 8 som bare hadde to overlevende søstre og en datter, syntes skrekken for det forferdelige anarki som før i engelsk historie hadde fulgt uten skikkelige mannlige arvinger, å være større enn det å bryte med Roma, forteller Endsjø.

The story of Jesus Christ; an interpretation (1897)

En illustrasjon av Jesus i boka «The story of Jesus Christ; an interpretation» (1897), av Elizabeth Stuart Phelps.

Foto: New York Public Library

3. Jesus (Ukjent – ca. 30)

Snekkeren som ble byråkratisert: Det er nok ikke alle som ser på Jesus som en religionsstifter. Men når det er sagt, så har jo mannen hatt en voldsom påvirkning på alle retninger innen kristendommen. Det skal han ha.

Men fyren er kanskje blitt vel mye feiltolket. Det mener i hvert fall Are.

– Jesus var jo egentlig revolusjonær og antiautoritær, men så har han blitt brukt til å lage verdens største byråkrati. Få er blitt feiltolket og misbrukt i så stor grad som Jesus. Fyren hengte jo med prostituerte og andre utskudd, sier Are.

– Dessuten var Jesus snekker, og langt fra så blodfattig og spinkel som en skulle tro ut fra avbildningene av ham i kirker rundt omkring.

Religionseksperten er ikke helt enig i at Jesus var en religionsstifter som sådan. Han var heller en slags reformator.

– De fleste forbinder Jesus med kristendommen. Men han var nok mer interessert i å reformere jødedommen enn å skape en ny religion, sier førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanning på NTNU, Jesper Aagaard Petersen.

– Det er snarere apostelen Paulus som omformer Jesus-dyrkerne fra å være en jødisk sekt til å finne en ny identitet som kristne, poengterer Petersen.

Skal du holde foredrag om islam, og har bare ett minutt på å forberede deg? Her er videoen du trenger!

Fra dokumentarserien «På tro og Are» (2010)

4. Muhammad (ca. 570–632)

Den største trendsetteren av alle: Visste du at Muhammad er et av de desidert mest populære guttenavnene i verden? Og visste du at Muhammad, som var grunnlegger av islam, verken kunne lese eller skrive?

Alle åpenbaringene han fikk fra gud, måtte noen andre skrive ned for ham. Og det er jo litt imponerende. Selv om det også er litt rart.

– At den allmektige gud ikke valgte et talerør som faktisk kunne skrive, eller at han ikke lærte Muhammad å skrive det synes jeg er ganske pussig, sier Are.

– Ellers så er det slik at muslimene ikke bare er lydhøre og hører etter på det som profeten Muhammad sa. Men det er også viktig å gjøre det som Muhammad gjorde. Profeten likte å ha skjegg, derfor liker mange muslimer å ha skjegg.

Islams hellige skrift, Koranen, nevner 25 personer som islams profeter – de utvalgte som har fått oppdrag fra Allah om å vise vei for menneskeheten. Den første profeten var Adam og den siste var Muhammad.

Religionseksperten påpeker at budskapet til både for eksempel Jesus og Muhammad var nokså like.

– For muslimer er det egentlig ikke noen forskjell på profetenes budskap. Alle fra Adam til Jesus har sagt det samme, men så har budskapet blitt forvansket eller misforstått. Kun med den siste profeten, Muhammad, fikk vi den perfekte oversetningen fra Allah til oss mennesker i Koranen, sier førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanning på NTNU, Jesper Aagaard Petersen.

Joseph Smith Jr

Joseph Smith. Dette er en kopi av et bilde (daguerreotypi) som er tatt av Lucian Foster (1806-1845).

Foto: Lucian Foster / Library of Congress

5. Joseph Smith (1805–1844)

Han gikk en tur i skogen: Det høres litt ut som et eventyr. Men Joseph Smith gikk en tur i skogen en dag, og plutselig kom engelen Moroni og åpenbarte seg for ham.

Denne engelen Moroni ga deretter Joseph noen gulltavler med en skrift som han ikke klarte å lese.

Dette er en ganske spennende start på en trosretning, ikke sant? Med en skikkelig cliffhanger også!

– Men så fikk Joseph noen magiske diamantbriller slik at han klarte å lese tekstene og oversette dem – før engelen Moroni ville ha tilbake alt. Joseph Smith var bare 24 år gammel ga han ut Mormons bok, sier Are.

Joseph Smith grunnla trossamfunnet «Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige», også kjent som «mormonene».

– Hans lære forteller at innbyggerne i Amerika, både de hvite og indianerne, egentlig er etterkommere av to stammer som rotet seg vekk fra Moses da han vandret rundt omkring i Sinai-ørkenen i Egypt. Litt rart, siden det ikke er gjort noen som helst arkeologiske funn som underbygger Josephs lære, påpeker Are.

Religionseksperten poengterer at det var etterfølgeren til Smith som etablerte kolonien i Utah i USA, hvor mormonene har hatt sitt hovedsete siden 1847.

– Joseph Smith hadde en sentral rolle i De siste dagers hellige – men det var hans etterfølger, Brigham Young, som etablerte kolonien i Utah etter Smiths tidlige død. På tross av deres hellige bøker og særegne aktiviteter, betrakter de seg selv som kristne, sier førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanning på NTNU, Jesper Aagaard Petersen.

Kåre Johan Smith

12. juli 2004: «Smiths venner» åpner sitt splitter nye og svære Brunstad konferansesenter i Stokke i Vestfold. I 2011 ble stedet omdøpt til Oslofjord Convention Center. Bildet viser verdenslederen Kåre Johan Smith, sønnesønn til Johan Oscar Smith, som taler til menigheten under åpningen.

Foto: Berit Roald / NTB scanpix

6. Johan Oscar Smith (1871–1943)

Nordmannen som tok verden med storm: Brunstad kristelige menighet, bedre kjent som «Smiths venner», ble stiftet av nordmannen Johan Oscar Smith, fra Horten. Dette er det eneste norske trossamfunnet som har spredd seg til hele verden – hvis man ikke regner med Odin og Tor og den gjengen.

Og det er jo ganske kult, mener Are.

– Alle kjenner vel noen fra skoletiden som var med i «Smiths venner». Jentene har skjørt, langt hår og gjerne elleve søsken. Store barneflokker er jo noe som karakteriserer denne menigheten – noe som er veldig smart, for å få spredd trossamfunnet.

Nå er det jo slik at veldig mange misforstår, og tror at «Smiths venner» er venner med amerikaneren Joseph Smith, men det er feil. Det er den norske Johan Oscar Smith som de er venner med.

– Og en annen ting: Brunstad kristelige menighet eier et svært konferansesenter (!) i Stokke i Vestfold, forteller Are.

Religionseksperten påpeker at denne menigheten, i likhet med mange andre menigheter, liker å fryse tiden.

– Johan Oscar Smith er en av mange religionsstiftere som mener at den tiden han selv vokste opp i er så forbilledlig, at det å bevare hvordan denne tiden var – i prinsippet for all evighet – er blitt en av de mest sentrale aspektene ved hele troen, sier professor i religionsvitenskap ved Universitetet i Oslo, Dag Øistein Endsjø.

Kim Il-Sung

Dette fotografiet, som skal være tatt i 1992 av det Nordkoreanske regimet, viser president Kim Il Sung (til venstre) og hans sønn Kim Jong-Il som inspiserer en fotballbane i hovedstaden Pyongyang.

Foto: AFP

7. Kim Il Sung (1912–1994)

Den store leder: Nå kan man vel ikke si at Nord-Korea og folket der er særlig religiøse i vanlig forstand.

Det er jo snakk om et lukket, kommunistisk og ateistisk diktatur, poengterer Are.

– Men Kim Il Sung, som ble kalt «Den store leder», ble jo tilbedt på en fanatisk måte. Han har på samme måte som Mao Zedong i Kina, og Vladimir Lenin i Sovjetunionen, fått startet ateistiske religioner, sier Are.

– Jeg mener det er store likhetstrekk mellom dette med religioner og totalitær kommunisme. Man skal bare godta og akseptere noen sannheter.

Religionseksperten påpeker at Nord-Korea faktisk har en slags statsreligion.

– Kim Il Sung er faktisk skaperen av en slags sivil-religion, nemlig Juche. Juche er Nord-Koreas statsideologi, som på marxistisk-leninistisk grunnlag fremhever Kim-familiens rolle som ledere frem mot den sanne sosialismen. Personkulten viser de glidende overgangene mellom religion og politiske bevegelser, sier førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanning på NTNU, Jesper Aagaard Petersen.