Etter videregående ble Anne trukket mot travle storbyer, nattklubber og fancy restauranter.
19-åringen flytta til København, der hun fikk sin første fulltidsjobb.
Anne (24) blir svett av tanken på lange dager på kontor. Frykten er å måtte klare alt selv som voksen.
I fjor kjøpte hun en gård på ei fraflyttingstrua øy. Målet er å starte et nytt samfunn, der alle kan gjøre det de er gode på.
Men vil Anne klare å lokke folk ut til øya? Eller er kollektivet bare en fantasi?
Sjølstendig
Men storbylivet var kaotisk, konsumfokusert og kravene ble plutselig skyhøye.
«Jeg føler det forventes at man skal være god på alt og få til alt, og det stresser meg skikkelig.»
På reise vokste drømmen om et annerledes liv. Med rom til å være kreativ, henge med fine folk og bruke tid på meningsløse ting.
«Ikke bare være på tredemølla, jobbe, komme hjem til familien, spise middag, og så er det en ny dag på jobb.»
Et gammelt småbruk med egen strand på Fjellværøya i Trøndelag, dukka opp på Finn. Trondheims-jenta Anne skjønte at hun måtte slå til.
Ni måneder senere står hun der, alene. Med store ambisjoner, men ingen erfaring som bonde.
Nå dyrker Anne grønnsaker og spiselige blomster. Målet er å leve av gården. Inntil videre jobber hun på en barneskole for å dekke utgiftene.
Ei venninne har kommet for å hjelpe til i noen uker. Lokkemiddelet er fin natur, gode middager og sene kvelder med hjemmebrygga øl.
Den ferske bonden har også tatt i mot frivillige fra Tyskland og Frankrike. De jobber mot kost og losji for sommeren.
Da Anne prøvde å fylle sandsekker alene, gikk det ikke så bra. Nå får hun hjelp av to sterke kvinner og da er jobben gjort på et blunk.
Pastasalat med kål og mango står på lunsjmenyen.
Anne har funnet de fleste ingrediensene i containere. Kålen på hennes eget jorde er fortsatt ikke klar.
Til lunsj kommer noen bekjente av den unge bonden.
«Jeg er kjempesosial og har lite skam. Jeg kan ta kontakt med en person jeg ikke kjenner på Instagram og si: Hei, du virker kul. Kom på besøk.»
Sjøl om det er mange plikter på gården, er det også en del fritid.
«De fleste får dårlig samvittighet av å ikke gjøre noe nyttig i dagens samfunn.»
Neste plan er å sanke ville vekster til kveldens festmiddag.
Anne har lært seg de fleste spiselige planter i området der hun bor.
Folk tar med seg folk. En utvekslingselev, en båtbygger og en venn av båtbyggeren er klare for fest.
Turen går opp til det lille fjellet bak gården, der Anne har planlagt ei markering av solsnu.
På toppen feirer de naturen og årstidene, med hjemmebrygga te, rognbærlikør og dikt.
For noen måneder siden flytta det inn en kompis av Anne. Han skal være med å drive gården på ubestemt tid.
Ett år har gått. Har 24-åringen nådd målet sitt om å skape et samfunn?
Anne kjenner at hun har kommet et godt stykke på vei.
Venner har flytta inn, bekjente blir i noen måneder og ukjente stikker innom på en kopp kaffe.
«Sånn sett føler jeg vi er et community allerede. Ingenting er permanent, så spørsmålet er hvor lenge det varer. Men so far, so good.»
Ansvarlig redaktør
Vibeke Fürst Haugen