– Jeg hadde ikke noe annet valg enn å dra. Dette er mitt land, min by, min familie og mine venner.
Over 800 000 mennesker har flyktet fra Ukraina siden krigen startet. Witalij gjorde det motsatte.
Han dro fra Norge til Ukraina.
– Moren min forsøkte å overbevise meg om å ikke komme.
Han er egentlig bosatt i Stjørdal i Trøndelag, der han jobber som forfatter og filmskaper.
Men da krigen startet torsdag forrige uke, skjønte han at han ville dra. Dagen etter startet han å kjøre til sin mor og bror i Kyiv.
Vanskelig tur
Witalij har familie i Polen, så han stoppet i landet i en time for å si ha det.
– Det har vært en vanskelig tur.
Før han kom inn i Ukraina måtte han gjennom flere sjekkpunkt, med militær, politi og frivillige.
Men etter fem døgn på reise kunne han endelig gi en klem til familien sin igjen. Det var både lettende og rart å se hverandre. Krigen herjer fortsatt rundt hovedstaden.
– Rundt meg hører jeg eksplosjoner og militærfly, sier Witalij.
Vanskelig å få tak i mat
Witalij forteller til NRK at kreditt- og debetkort har sluttet å fungere. Også minibankene skal være ute av drift.
Dette gjør at mange sliter med å få tak i penger til mat og medisiner.
– Jeg måtte kjøpe brød på veien, men vi er takknemlige for at verden bidrar med penger og våpen, sier Witalij.
Samtidig opplever han små pauser fra krisen. Han beskriver modige mennesker rundt seg, og butikkansatte som demper frykten ved å smile og tulle litt.
– Men ingen kan bli vant til at barna dør.
Foreløpig kan han fortelle om at det er rolig i byen, men at kampene foregår hele tiden rundt hovedstaden.
– Mange forsøker å kjøre kvinner og barn vekk, men det tar lang tid på grunn av sjekking ved grensen, sier Witalij.
Broren hans er en av mange som nå kjører ut av hovedstaden.
Mangler informasjon
Da TV-tårnet utenfor Kyiv ble skutt ned av en rakett mistet mange ukrainere tilgang til nyhetene.
– Vi prøver å finne informasjon på forskjellige måter. Det går bra og vi har håp, sier Witalij.
Han forteller at samholdet i landet har blitt sterkt. Det finnes en ny moral blant innbyggerne, mener Witalij.
Flere mennesker står uten jobb, men hjelper til der de kan. Han sier flere står sammen om å lage barrikader på veiene.
– Menn vil kjempe for landet. Først og fremst vil jeg hjelpe den ukrainske hæren, men jeg er ikke soldat, sier Witalij.
Derfor prøver han nå å spre informasjonen han finner på internett. Slik at han kan hjelpe dem som ikke har den samme tilgangen.