Hopp til innhold

Visste du dette om påsketradisjonene?

Vi har mange tradisjoner i påsken, vi leser krim, deler ut påskeegg og spiser lam. Men vet du egentlig hvorfor?

Solnedgang i påska

Påsken er høytiden for kos og hygge, men hvorfor leser vi egentlig påskekrim, og hvorfor symboliserer kyllingen påsken?

Foto: adrian tørring haug

1. Gulfargen

Gult er mye brukt i påsken i nord Europa. Gul er solens farge, noe som trolig er årsaken til at den er blitt vår påskefarge.

Oppfatningen hos mange er at gulfargen markerer overgangen til en årstid da livet for alvor vender tilbake i naturen.

2. Påskeharen

Påskeharen Bjørn Runar Foss Sodeland

I Skandinavia ble harer og kaniner betraktet som skadedyr fordi de kunne ødelegge avlingene. Derfor gikk det mange år før påskeharen innvandret hit.

Foto: Lars Hansen / NRK

Påskeharen dukket første gang opp i Heidelberg i Tyskland på slutten av 1600-tallet, men harer og kaniner var symboler på fruktbarhet og spirende liv i hedenske vårfester lenge før kristendommen ble innført. Tyske utvandrere tok senere påskeharen med seg til USA, der den fikk stor suksess fra midten av 1800-tallet.

Etter hvert begynte den også å komme med søtsaker til barna, og å legge egg – en noe uvanlig egenskap for en gnager.

Opphavet for forbindelsen mellom haren og påsken er høyst uklar, men forskere mener den kan være noe konfektindustrien har oppfunnet.

3. Påskeegg

påskegodt

Eggenes tilknytning til påsken er forbindelsen med fastetiden før påsken. For å bevare eggene til fastetiden var over ble de hardkokte så de ikke skulle bli dårlige.

Foto: Kirsti Kringstad / NRK

Påskeegget har fått en sentral plass i den norske påskefeiringen. Men ingen vet helt hvorfor. Man kan tenke seg at påskeegget er en levning fra den førkristne vårfesten, der egget symboliserer livet.

Egget er så sterkt knyttet til påsken at nordmenn dobler forbruket av egg i påskeuken. I løpet av de fem påskedagene spiser nordmenn omtrent 21 millioner egg.

4. Påskekrim

Årets krimnoveller

Påskekrim er kriminalromaner og kriminalnoveller lansert med tanke på ferie- og fritidslektyre i påsken.

Foto: Forlagene

Mange pleier å ta med seg en bok eller to på ferie, og i selve påsken er vanlig å lese krimbøker. Men hvorfor krim, hvorfor ikke sciens fiction, eller andre sjangre?

Det hele kommer av en stor misforståelse.

Rett før påsken i 1923 kom boken "Bergenstoget plyndret i natt" ut i butikkene. For å tjene penger på boken, ble det satt inn en stor annonse i Aftenposten, slik at folk skulle legge merke til den. Men annonsen så ut som en ekte nyhetsoverskrift, og mange trodde det virkelig hadde vært et ran på Bergenstoget!

Og vips, så var en norsk tradisjon startet! Det viste seg nemlig at folk likte ideen om krim i påsken, og i alle år etterpå har det kommet krimbøker ut i butikkene rundt påsketider.

5. Påskeliljen

Nedsnødd påskelilje

NRKs faste gartner Tor Smaaland fortalte en gang at påskeliljen først ble kalt gul februarlilje og trompetlilje.

Foto: Mette Stensholt Schau / NRK

Påskeliljen blomstrer rundt april, og har blitt vår gule "påskeblomst".

Liljen er symbolet på et rent liv. Det er dette som er den tradisjonelle påskeblomsten i Europa og USA.

Påskeliljen er for øvrig det internasjonale symbolet på håp for kreftsyke, og på blomsterspråket står påskelilje for respekt.

6. Påskekyllingen

Påskekylling

Kyllinger er et vårtegn, på denne tiden av året legger hønene massevis av egg, og dermed blir det også kyllinger.

Påskekylling er en kylling brukt som pynt i påsken.

Kyllingen som bryter ut av skallet brukes også som symbol på Jesus som brøt ut av graven.

Det er for det meste vi i Norden som bruker påskekyllinger.

7. Påskelammet

Video Stig Juelsen steker lammelår

Påskelam er betegnelsen på det lammet som jøder slakter og spiser dagen før påskefesten.

Foto: Nyhetsspiller

Lammestek er fremdeles tradisjonell påskemat i mange land, og tradisjonen følges spesielt både av jøder og den gresk-ortodokse kirke.

Kristendommen beskriver Jesus som "Guds lam som bærer verdens synd". Lammet er også symbol for et nytt, uskyldig liv.