Hopp til innhold

Så hjernen lyse opp: Bilder av mat gjør noe med oss

Visse nerveceller har «mat på hjernen». Og de foretrekker junk foran frukt og grønt.

Cheeseburger og løkringer.

HJERNEN LYSER OPP: Hva gjør det med oss å se på bilder av digg mat?

Foto: Engin_Akyurt/Pixabay

Det kan være et saftig stykke pizza, der den klissete osten renner av. En porsjon pommes frites toppet med sprø bacon og aioli. Eller en deilig, dryppende softis badet i sjokoladesaus.

Slike bilder av fristende godsaker dukker stadig vekk opp i feeden vår i sosiale medier, både på Instagram og TikTok.

Og de gjør noe med oss, sier forskere.

For visse bilder av mat får nemlig deler av hjernen vår til å lyse opp. Og den nye oppdagelsen ble gjort ved en ren tilfeldighet.

Les også Hva vet du egentlig om hva du bør spise?

En kvinne står foran en frukt- og grønnsakshylle. I den ene hånda holder hun en pose appelsiner, i den andre en pose potetgull.

Uventet funn

Åtte deltagere ble vist 10.000 ulike bilder mens hjernen deres ble skannet. Da forskerne studerte resultatene, oppdaget de at visse nevroner reagerte spesielt på bilder av mat.

Nervecellene som ble studert, befinner seg i det som kalles den ventrale visuelle strømmen. Her bearbeides visuell informasjon i hjernen vår. Tidligere har man funnet at dette området reagerer når vi ser ansikter, kropper, steder og ord.

Og nå også mat.

– Vi ble ganske forundret over dette. Fordi mat er ikke en visuell homogen kategori. Epler, mais og pasta ser ikke like ut, men likevel er det den samme populasjonen av nerveceller som reagerer, sier Meenakshi Khosla. Hun er en av forfatterne bak studien.

Det uventede funnet kan si noe om den spesielle betydningen mat har i menneskets kultur, mener forskerne.

– Mat er sentralt i vår interaksjon og kultur. Det er ikke bare næring, sier Nancy Kanwisher. Hun er professor i kognitiv nevrovitenskap ved MIT (Massachusetts Institute of Technology).

Det vi spiser har vært av fundamental betydning gjennom hele vår evolusjon. Og matvalg starter ofte med det visuelle, skriver forfatterne.

Men noe overraskende var det kanskje at ulike typer mat ga forskjellige utslag i hjernen.

Laster Giphy-innhold

Pizza eller frukt og grønt?

Ifølge forskerne så man mer aktivitet blant nervecellene når man viste bilder av tilberedt mat, som for eksempel pizza.

Bilder av frukt og grønt ga en mildere reaksjon.

For å teste om dette var på grunn av de varme fargene i matbildene, gjorde forskerne en test: De sammenlignet deltakernes reaksjoner av bilder hvor fargen på maten ble tonet ned med bilder av andre objekter med varmere farger.

Likevel så man at bildene av maten skapte et skarpere signal i hjernen.

Forskerne matet deretter 1,2 millioner bilder inn i en datamodell. Her fant de at 1000 av de bildene som ga den sterkeste aktiveringen, var av snacks og varme måltider.

Bilder i sort/hvitt viste det samme.

Forskerne bekreftet også funnene ved å koble sammen bilder av mat som lignet andre objekter, som for eksempel en banan og en gul halvmåne.

Deltagerne ble vist mellom 20–40 slike sammenligninger, og resultatene viste at alle hadde en sterkere respons på bildene av det spiselige.

Frukt og grønt gjør kroppen glad

Selv om hjernen også reagerte på bilder av frukt og grønt, så var ikke signalet like sterkt.

Foto: Colourbox

Les også – Grove, glutenfrie brød er kanskje mer usunt enn vanlig loff

Handler glutenfri mat.

En snarveg for å kjenne igjen mat

Ifølge den nye studien er det første gang man oppdager en slik kobling.

Forskerne tror dette kommer av at cellene i denne regionen har vært forbundet med andre ting, som gjenkjennelse av blant annet ansikter og ord.

De tror ikke det finnes spesialiserte nevroner for alt, men at det kan være fornuftig for hjernen å lage en slags snarveg som gjenkjenner mat.

– Siden mat har vært grunnleggende for mennesker gjennom vår totale eksistens, er dette i samsvar med evolusjonen, skriver forfatterne.

I fremtidige studier håper de å kunne utforske hvordan folks respons på visse matvarer kan variere ut fra hva de liker og ikke liker å spise.

Les også Derfor vil vi heller ha naturlig sukker enn kunstig søtning

Godteri