NRK Meny
Normal

Viser frem propagandaplakater laget av Nasjonal Samling (NS)

Justismuseet håper at deres nye utstilling skal gjøre det lettere for folk å gjenkjenne propaganda i vår tid.

Propaganda fra NS - utstilling Justismuseet

Med teksten «Kjemp for alt hvad du har kjært!» appellerer plakaten til det grunnleggende selvforsvarsinstinktet. Bak soldatens brede skuldre er hans mor, kone og datter risset opp med sarte, spinkle linjer. De stirrer forskremt mot noe som ligger langt utenfor bildet. Dermed blir det opp til betrakterens fantasi å se for seg trusselen. Tegnet av Harald Damsleth.

Foto: Justismuseet © Harald Damsleth/BONO 2017

«Plakatene til Nasjonal Samling 1933–1945» heter den nye utstillingen til Justismuseet i Trondheim. Utstillingen viser utviklingen i propagandaplakatene fra mellomkrigstiden til krigens slutt.

– Jeg tror utstillingen er veldig relevant i dag. Det blir interessant å se hvordan den blir mottatt, sier Eva Furseth som er konservator og formidlingsansvarlig ved Justismuseet.

Propaganda fra NS- utstilling Justismuseet

Plakaten oppfordret kvinner til å melde seg inn i Nasjoonal Samling (NS). Partiet la vekt på familie og hjem som de særnorske verdiene som skulle dyrkes og forsvares. I mange NS-plakater har kvinnene en sentral rolle.

Foto: Justismuseet

NS vant pris for best propaganda

Eva Furseth viser utstilling ved Norsk Rettsmuseum

SPENT: Eva Furseth ved Justismuseet.

Foto: Stein Roar Leite / NRK

Ved krigens start var propagandaplakatene til Nasjonal Samling (NS) preget av troen på seier.

– I starten var det fokus på det idealistiske og på å styrke okkupasjonsmakten, sier Furseth.

NS satset stort på propaganda helt fra starten av.

– De fikk med seg veldig flinke folk. De hadde et veldig visuelt uttrykk i sin propaganda og vant til og med pris for beste propagandaplakat, forteller Furseth.

På den tiden var ikke propaganda forbundet med noe negativt.

– Alle partier drev med propaganda. Det var ikke før etter krigen at propaganda ble noe negativt.

Karikerte motstandsmenn som nisser

Da krigen nærmet seg slutten endret NS taktikken i sin propaganda. De ville fornærme for å påvirke folk. Det er spesielt én skikkelse som går igjen i propagandaplakatene mot slutten av krigen.

– Nordmenn ble fremstilt som en nisse med rød lue. Med disse plakaten ville de fortelle at motstandsfolk bare dro lua nedover ørene og ikke ville høre på fornuft, forteller Furseth.

Motstandsmenn ble også tegnet med store ører. Dette for å vise at de lyttet for mye til regjeringen i London. Furseth tror ikke disse karikaturene var spesielt populære blant nordmenn.

Propaganda fra NS - Utstilling justismuseet

På tampen av krigen finner vi plakater som skulle latterliggjøre «vrange» nordmenn. Harald Damsleth utformet en karikert nordmann med en enorm lue. Røde nisseluer var symbol for politisk motstand, og straffbart å bruke.

Foto: Justismuseet

Håper folk lærer av historien

– NS etablerte et totalitært regime der det ikke var lov til å kritisere makten. Propagandaen var et instrument for å formidle hva som var riktig å tenke og gjøre. Dette førte til at regimet mistet kontakten med folket, sier Furseth.

Hun håper publikum gjennom denne utstillingen skal lære noe om historien og bli mer bevisst på propaganda.

– Det er lett å kjenne igjen propaganda fra andre verdenskrig, men jeg tror ikke det er like lett å oppdage propaganda i sin egen tid, sier Furseth.

Takket nei til Disney

Harald Damsleth var en av de fremste reklametegnerne i Norge i 30-årene. Han tegnet også mange av plakatene til NS.

– I 1939 fikk han tilbud om å tegne for Walt Disney, men takket nei til dette. Det tror jeg han angret på i ettertid, sier Furseth.

Etter krigen ble Damsleth dømt til fem års fengsel for landssvik.

– Men den virkelige straffen var at karrieren hans ble ødelagt. Han jobbet som illustratør resten av livet, men mye av det han tegnet ble ikke signert, forteller Furseth.

Video fra Trøndelag

Midtnytt
Om få uker er en ny film som dokumenterer 100 Rosenborg -år klar
Fjellklatreren Adam Ondras suksess i Hanshelleren har gitt Flatanger omtale langt utenfor Norges grenser.