Hopp til innhold

Leter etter nye svar på astmagåten

Vårt vanligste forkjølelsesvirus spiller ei viktig rolle for at enkelte barn utvikler alvorlig astma. I Trondheim tester forskere nå ut ei behandling med lovende resultater.

– Kom igjen! Pust ut, pust ut, pust ut!

Sykepleier Marit Thun Hjorthol gir tydelige beskjeder med både armer og stemmebånd når 14-åringen Maja Strand får sjekka lungekapasiteten på Barne- og ungdomsklinikken i Trondheim.

Det er viktig at Maja puster på riktig måte inn i spirometri-apparatet, og hun får skryt for innsatsen.

Maja tar spirometri

Riktig pusteteknikk krever full innsats fra både sykepleier og pasient.

Foto: Morten Waagø / NRK

Da Maja var vel ett år gammel ble hun skikkelig syk. Kraftig forkjølelse og tette luftveier gjorde at hun ble lagt inn på sykehuset flere ganger. Virusangrepene førte til at hun i perioder slet med å få puste.

Men så ble den lille jenta bedre, og kunne etter hvert legge bort medisinene. Hun var tilsynelatende helt frisk igjen. Pusteproblemene og sykdommen var kun et fjernt minne.

Helt fram til for fire år siden.

En overraskende diagnose

Da sa hun og foreldrene ja til å bli med i forskningsprosjektet Viras på St. Olavs hospital.

Et av målene med Viras er å finne ut hvordan det har gått med barna som var lagt inn med virusinfeksjoner da de var små.

– Jeg ble overraska da hun fikk diagnosen astma. Maja var jo aktiv både i håndball og fotball, og vi hadde ikke merka at noe var galt, sier mor Vigdis Strand.

Mor og Datter

Mor og datter på St. Olavs hospital for kontroll av astma.

Foto: Morten Waagø / NRK

Maja sier hun ikke har følt seg syk.

Enkelte ganger kan det svi og gjøre vondt i brystet når jeg blir andpusten, men jeg har ikke tenkt så mye over det, sier hun.

Forskerne vet nå at Maja var syk både av RS-virus og rhinovirus da hun var lita.

Helt alminnelig forkjølelsesvirus

Infeksjoner med RS-virus er spesielt berykta for å gi spedbarn pusteproblemer.

Rhinoviruset er på sin side det vanligste forkjølelsesviruset vi har, ifølge Folkehelseinstituttet. De regner med at over 50 prosent av alle forkjølelser skyldes dette viruset.

For de aller fleste går en slik forkjølelse over, uten dramatikk og videre konsekvenser. Men rhinoviruset er ikke alltid like uskyldig.

– Stadig mer forskning tyder på at denne virustypen faktisk er en større trigger for å utvikle astma enn RS-viruset, sier professor og overlege Henrik Døllner.

Henrik Døllner

Henrik Døllner leter etter behandling som kan forebygge utvikling av astma hos barn.

Foto: Morten Waagø / NRK

Derfor leter han og flere nordiske kolleger etter ei behandling som kan hindre at barn utvikler den kroniske lungesykdommen.

Og her finnes det håp.

Lovende resultater fra Finland

Finske leger har prøvd å gi små barn betennelsesdempende kortison over kort tid når de er blitt tungpusta på grunn av rhinoviruset. Disse medisinene er tidligere brukt i behandling av astma, men nå ble medisinene altså brukt forebyggende.

Dette har vist seg å være overraskende effektivt.

Funn tyder på at behandlinga kan forebygge astma med 30 prosent hos små barn som har pustebesvær på grunn av infeksjoner med rhinovirus.

Henrik Døllner leder nå en større studie, som involverer åtte sykehus i Norge, Sverige og Finland. I den såkalte INSTAR-studien skal 280 små barn delta. Halvparten av barna behandles med kortison, mens den andre halvparten får narremedisin, også kalt placebo.

Laboratorie

Viruslaboratoriet på St. Olavs hospital er helt sentral for forskninga på astma i Trondheim.

Foto: Morten Waagø / NRK

Barna skal så følges opp i årene som kommer for å finne ut hvilken langtidseffekt denne behandlinga kan ha.

En nøtt for helsevitenskapen

Årsaken til at enkelte barn utvikler astma og andre ikke, er fortsatt et mysterium for forskerne.

Trolig er det flere faktorer som spiller inn samtidig. Genene spiller åpenbart en rolle, det samme kan miljøpåvirkninger, som for eksempel luftforurensing også gjøre.

Men det er altså mye som tyder på at virusinfeksjoner i tidlige barneår kan stor betydning for hvorfor enkelte utvikler astma senere.

– Vi mener at rhinovirus hos spesielt disponerte barn kan sette i gang en langvarig betennelsestilstand, som gir en skade i luftveiene. Disse barna sliter også ofte med astma og allergier, sier Henrik Døllner.

Les også: Håper ny oppdagelse kan hindre at folk utvikler allergi i framtiden

Dr. Paula Gonzalez-Figueroa.
Dr. Paula Gonzalez-Figueroa.

Stor prøve-bank kan gi viktige svar

St. Olavs hospital og NTNU startet tidlig med forskning på virus og luftveisinfeksjoner. De har derfor en stor database med virusprøver som er tatt helt tilbake til 2006. De har lenge utviklet og brukt de såkalte PCR-testene.

Denne typen tester ble høyaktuelle da koronapandemien brøt ut her i landet.

Denne databasen med resultater fra virustester har også gjort det mulig å sette i gang Viras-prosjektet som Maja Strand er en del av.

Professor Kari Risnes og doktorgradsstudent Åsne Myklebust undersøker nå sammenhengene mellom virusinfeksjoner i luftveiene hos barn under to år og senere utvikling av astma i skolealder.

To forskere

Kari Risnes til venstre og Åsne Myklebust til høyre er overleger og forskere på St. Olavs hospital.

Foto: Morten Waago / NRK

De to legene ønsker også å finne ut om andre virustyper har en spesiell betydning for utvikling av lungefunksjon og astma.

Flere virus i søkelyset

I tillegg til RS-viruset og rhinoviruset, er det flere andre virustyper som også gir infeksjoner i luftveiene. Et eksempel er metapneumoviruset, som ofte fører til lungebetennelse.

De vanlige koronavirusene, som vi hadde hos oss lenge før pandemien, er også kjente forkjølelsesvirus.

Det anslås at nesten ett av fire norske barn har, eller har hatt astma før de fylte 16 år.

Likevel er det et fåtall av små barn med luftveisinfeksjoner som senere utvikler astma.

Det må altså være andre faktorer som spiller inn når den kroniske lungesykdommen utvikles.

Blodprøver og gener

De 137 barna som så langt er med i Viras-prosjektet er også bedt om å gi blodprøver. Forskerne ønsker å undersøke enkelte gener hos barna. Disse genene er kjent for å spille en rolle når kroppen utvikler betennelsesreaksjoner.

Vi har helt spesifikt sett på gener som har å gjøre med hvordan vi reagerer allergisk. Vi ønsker å finne ut hvem som utvikler astma etter en virusinfeksjon, sier Kari Risnes.

Blodprøven skal altså brukes for å finne ut hvordan luftveisinfeksjoner tidlig i livet påvirker immunsystemet, slik at risikoen for å få astma og allergier øker.

Målet er at Viras-prosjektet skal bidra til å finne nye metoder som kan forebygge og behandle luftveisinfeksjoner, og dermed også hindre utvikling av astma.

Håp for Maja

Åsne Myklebust er glad for at Majas sykdom ble oppdaget, slik at hun kan få riktig behandling.

– Det er viktig å starte forebyggende behandling slik at barn med astma kan leve normalt og være like fysisk aktive som andre barn. Astma koster samfunnet store summer, og barn med alvorlig astma kan ha betraktelig nedsatt livskvalitet, sier hun.

Maja tar nå medisiner med inhalator hver morgen og kveld for å holde sykdommen i sjakk. I tillegg puster hun inn ekstra medisin før hun skal anstrenge seg.

Maja Strand

Maja Strand er en aktiv tenåring.

Foto: Morten Waagø / NRK

Det går bra med meg, såpass bra at jeg ofte glemmer å bruke inhalatoren foran fotballtrening og kamper, sier hun og ler.

Les også: Har forsket på korona siden 2014 – mener framtiden ser lys ut

Inger Heimdal
Inger Heimdal