Vil vite nøyaktig hvor kvikkleira ligger

Undersøkelsene av kvikkleire i Trondheim, har avdekket mer av den ustabile leiren. Det er dårlig nytt for byutviklingen.

Bakklandet og Gløshaugen i Trondheim er et av de tettest bebygde kvikkleireområdene i Norge. Nå vil NTNU og kommunen kartlegge kvikkleira.

Skummel grunn

Byen skriker etter ledig tomtegrunn. Da er det fristende å bygge på de aller fineste tomtene ned mot Nidelva. Her passer det fint med nye studentboliger, som byen skriker etter.

Men under den fine beliggenheten truer en potensiell fare. Leire som ved ny belastning omdannes til en tyntflytende gjørmesuppe – kvikkleire.

Derfor har Trondheim kommune, Studentsamskipnaden i Trondheim og NTNU satt i gang prøveboringer i grunnen. Det skal bores over store deler av Bakklandet, Gløshaugen, Singsaker og Elgeseter.

Hensikten er å bore i områder der vi ikke har så mye informasjon fra før, sier boreleder Rolf Sandven i Multiconsult.

– Slik blir vi bli sikrere på hvor kvikkleira er.

Sprøbrudd

Det skilles mellom kvikkleire, nesten-kvikk leire og ikke-kvikk leire. De to første kategoriene kalles sprøbruddmateriale, og er tidligere påvist i store mengder i området Duedalen–Lillegårdsbakken, på søndre del av Bakklandet ved Vollafallet opp mot Schives gate, i Høgskoledalen, på østre del av Gløshaugplatået, og videre opp mot Prestegårdsjordet ved Berg prestegård.

Flere av disse områdene har så dårlig stabilitet at det ikke er tillatt å bygge nytt her. Men områdene er stabile nok til å tåle dagens situasjon.

– Det vi er spesielt interessert i er å se om kvikkleiresoner som i dag er naboer egentlig henger sammen. Så langt ser vi mye som kan peke i den retningen, sier Rolf Sandven.

Knaselyd er godlyd

Multiconsult-gjengen har rigget boremaskina opp og ned på forskjellige steder mellom Bakklandet og Gløshaugen i hele høst.

Boreleder Bjørn Inge Solem i Multiconsult bruker en primitiv, men effektiv metode for å skaffe seg et førsteinntrykk av kjerneprøven. Han smaker på leira som er tatt opp fra sju meters dyp.

– Kjenner jeg det knaser godt i tenna er det sand der. Da er det sannsynligvis ikke kvikkleire.

Blir suppe ved belastning

Men den endelige analysen foregår i laboratoriet. Der presses kjerneprøvene ut av boresylinderne til lange marsipanpølser. En skive av pølsa legges over i et beger, før en spatel presses mot leira.

Dersom konsistensen er som smør er leira grei. Blir den til derimot til en grå suppe er det kvikkleire.

Denne gangen var det ikke-kvikk leire.

Mye på spill

Eiendomssjef Tor Espnes i Trondheim kommune er spent på resultatene. Hvis sonene på kartet blir gule eller grønne kanNTNU samlokaliseres rundt Gløshaugen. Blir det rødt må NTNU finne seg et annet sted.

– Hvis undersøkelsene viser at det ikke går å bygge her er kravene så strenge at det neppe blir bygd noe her, sier Espnes.

Kartleggingen av kvikkleireforekomstene mellom Bakklandet og Gløshaugen går nå mot slutten.