Basestasjonen på fjelltoppen Skarvan gir rom for lange opphold, og utsikten er optimal ifølge forskerne. Fra 35 kvadratmeter i 1000 meters høyde kan geofysikere og andre fagfolk nå kikke på himmelen – for å finne svar på det uforklarlige lysfenomenet over Hessdalen.
– Det er godt å være ferdig med tida da teltet med alt utstyr blåste ned – det har jo skjedd noen ganger. Dessuten er vinduer en stor fordel, sier Anna-Lena Kjøniksen.
Kjøniksen er driftsansvarlig for dataparken inne i forskerbrakka, og hun er til daglig professor i kjemi ved Høgskolen i Østfold (HiØ). Hun legger ikke skjul på at arbeidsforholdene er atskillig bedre nå enn for bare ett år siden.
– Når kameraene registrerer noe, er det mer bekvemt å kikke ut av et vindu, enn å labbe helt ut av teltet, sier hun.
Det var i desember 1981 at de første rapportene om ukjente lysfenomener kom fra Hessdalen. I 1994 var framtredende vitenskapsmenn fra ni land på UFO-seminar i Hessdalen.
Foto: NRKSvar på gåten innen seks år
Forskergruppa fra HiØ tror det vil kunne ta opp til flere år å få svar på Hessdalsfenomenet – selv om denne observasjonsbasen blir døgnbemannet.
– I tillegg til fotografisk dokumentasjon i fire himmelretninger, fotograferer vi himmelen rett over stasjonen gjennom optikk med ekstrem brennvidde. Andre instrumenter måler statisk feltstyrke og seismiske bevegelser, sier forsker Bjørn Gitle Hauge.
– Når kan vi forvente klare svar på hva lysfenomenet er for noe?
– Ved å få i gang døgnkontinuerlige målinger herfra gjennom en treårsperiode – da bør vi begynne å ha statistikk som viser alt som skiller ut fra det normale. Jeg mener at vi om cirka seks år skal kunne være nær en løsning, sier Hauge.
Forskninga på lysgåten i Hessdalen er tatt til nye høyder. Professor i kjemi, Anna-Lena Kjøniksen, forsker Bjørn Gitle Hauge og franske Philippe Ailleris som jobber for ESA.
Foto: J.Haudemann-Andersen / NRKVil bygge ut og invitere utenlandske forskere
Hauge håper at ytterligere to moduler om ikke lenge skal gi rom for en boenhet på fjelltoppen. Da vil det bli fullt mulig for eksempelvis stipendiater å oppholde seg på toppen året rundt.
Nå er forskergruppa tatt inn i EUs forskningsprogram COST, hvor atmosfærisk elektrisitet er tema og rød tråd. Håpet er at det vil komme mer penger fra dette.
– Jeg tror vi kan etablere nye forbindelser, og samtidig forfatte nye søknader. Dessuten er viktig å holde kontakten med utenlandske forskere, som ønsker seg opphold i Hessdalen, sier Hauge.
Den nye forskningsstasjonen er i utgangspunktet skissert med en stor glasskuppel på taket. Men da må nye forskningsmidler komme på plass. For noen dager siden kom avslaget på en søknad som kunne gitt 29 millioner kroner.
Foto: Høyskolen i ØstfoldEn uvanlig observasjon
Torsdag kveld i forrige uke gjorde kameraene på Skarvan en uvanlig observasjon. Et lyspunkt forflyttet seg horisontalt med sikksakk-bevegelser.
Lyskula ble sett mot den nordvestlige delen av dalen, med ei fjellside som bakgrunn. Forskergruppa sier de karakteriserer observasjonen som interessant.
Utsyn fra Skarvan. 2018 kan bli starten på en ny fase i letingen etter svaret på Hessdalsgåten. Stasjonen på Skarvan er tenkt å være operativ året rundt.
Foto: J.Haudemann-Andersen / NRK– Det kan jo være noe stort
Lektor Erling Strand ved HiØ observerte med egne øyne lysfenomenet første gang i 1982. Han viser til den økende utenlandske interessen for blant annet geofysiske forhold i dalen.
– Det fins neppe større tvil om at det eksisterer et fenomen her, noe som mange ønsker en forklaring på. Utenlandske forskere tar fenomenet på alvor, og lysfenomenet har blitt mer stuerent. Finner vi svar på hva dette er, så kan det bli noe stort, sier Erling Strand.
Et stort antall kameraer på like mange stativer omkranser stasjonen på Skarvan. De er pakket inn i presenninger denne dagen, på grunn av den tette morgentåka. Utpå dagen blir været lettere.
Foto: J.Haudemann-Andersen / NRKTurister fra hele verden
Jan Moen fra Hessdalen guider gjester fra hele verden, folk som kommer med håp om å se noe de ikke har sett før. Moen mener årets sommer i så måte bød på flere lysglimt enn vanlig.
– Det er snakk om flere videodokumentasjoner, både fra utlendinger og lokale vitner. I sommer fins det også tilfeller hvor flere har sett de samme lysene fra hver sin kant i Hessdalen, sier Moen.
Interessen for Hessdalsfenomenet er fortsatt til stede, både blant fastboende og forskere. Jan Moen (t.v.) har gjort seg mange erfaringer om gåten i Hessdalen. Forsker ved Høgskolen i Østfold, Erling Strand, observerte selv lysfenomenet i Hessdalen allerede i 1982.
Foto: J.Haudemann-Andersen