Flere av ungdommene som overlevde Utøya-terroren sliter med at de ofte blir definert og omtalt som han eller hun som var på Utøya. Det kommer fram i en ny rapport som har fått navnet «Livet etterpå».
Rapporten beskriver også hvordan ungdommene opplever å få negative kommentarer og i ulike sammenhenger ha blitt beskyldt for «å dra Utøya-kortet».
Mange vegrer seg
Spesialrådgiver, Nils Petter Reinholdt, fra regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, står bak rapporten som er skrevet sammen med en gruppe ungdommer som overlevde terroren.
– Ungdommene er på vei videre i livet og ønsker ikke at det skal definere dem resten av livet. En av ungdommene har sagt jeg vil ikke være «han Utøya-fyren», som alltid har Utøya som et vedheng til navnet sitt.
Han forteller at han har møtt ungdommer som har blitt beskyld for å bruke Utøya-terroren for å få medlidenhet og derfor ikke ønsker å fortelle om hva de har opplevd.
– I konkrete situasjoner har dette fått den konsekvensen at de vegrer seg fra å oppsøke hjelp eller at de ikke får tilgang til den hjelpen som de egentlig hadde trengt.
Viktig læring
Noen av ungdommene er fortsatt politisk aktive og angrer kanskje på at de uttalte seg i media etter den første tida.
– De opplever at journalister har en tendens til å vinkle det mot at de var på Utøya selv om ikke tema for reportasjen har noe med det å gjøre, forklarer Reinholdt.
I rapporten kommer det fram at ungdommene har positive, men også negative opplevelser med det de kaller Utøya-stempelet.
– Jeg er opptatt av at vi som utgjør hjelpeapparatet lærer av erfaringene til folk som har gjennomgått dette. Slik er vi bedre rustet til å møte neste hendelse, sier Reinholdt.