Vil ha mer vindkraftutbygging og mener vi må tåle naturinngrepene

NHO mener man må tåle naturinngrep i Norge skal man løse klimautfordringene, og ser for seg mange flere utbyggingsprosjekter i årene som kommer.

Turbiner monteres på Storheia, Fosen

OMSTRIDT: Vindturbin under montering på Storheia på Fosen i Trøndelag i sommer. Dette anlegget er det største i Norge. Utbyggingen er i sterk konflikt med verneinteresser og reindriftsnæringa.

Foto: Ingrid Lindgaard Stranden / nrk

– Norge kan ikke stenge ned muligheten for å bruke naturressurser. Vi må tåle noen naturinngrep for å sikre at vi løser jobbskapingsbehovet og for å løse klimautfordringen, sier direktør i NHO, Ole Erik Almlid.

Han viser til at Norge til alle tider har benyttet seg av naturressursene vi har her til lands. Det syns han vi skal fortsette med.

– Vi kan ikke stanse mulighetene vi har til å skape gode jobber og løse klimautfordringen ved å si nei til naturinngrep som vi trenger. Det må vi tåle, sier Almlid.

Ole Erik Almlid

MÅ TÅLE Å OFRE: Norge må tåle at det ofres natur for å oppnå noe, mener leder i NHO, Ole Erik Almlid

Foto: Terje Pedersen

Uttalelsen skaper sterke reaksjoner på Frøya i Trøndelag. Der føler deler av befolkningen seg fullstendig overkjørt av myndighetene, og stritter det de kan imot en utbygging av vindkraft.

Aksjonsleder for «Nei til vindkraft på Frøya», Hans Anton Grønskag, beskriver NHO-direktøren sitt utsagn som «forferdelig».

– Dette syns jeg er et veldig arrogant og forferdelig utsagn. Hvis man sitter i en sjefsstol i NHO og påstår at man skal tåle det vi har tålt på Frøya, og alle andre steder man har fått beskjeden om at det skal bygges ut for vindkraft, så må han komme hit og prøve hvordan det er å skulle tåle det, sier Grønskag.

Hans Anton Grønskag

SYNS NHO ER PÅ VILLE VEIER: Leder i aksjonsgruppa «Nei til vindkraft på Frøya» Hans Anton Grønskag, mener NHO er på ville veier, og at NHO-sjefen selv burde prøve hvordan det er å være på den andre siden av bordet.

Foto: NRK

Mener elbilister og andre har dobbeltmoral

NHO-direktøren mener utbygging av vindkraft må sees i lys av elektrifiseringen av samfunnet som pågår.

Han viser til at Norge i 2019 hadde netto import av strøm, og at vi trenger å produsere mere strøm både av hensyn til oss selv og resten av Europa for å løse klimakrisen. Da må man også være villig til å produsere mere energi.

– Du kan se for deg at alle vil kjøre elbiler og vil løse klimautfordringer, men vi tør ikke av og til å ta konsekvensene av det. Så jeg tror vi skal si til oss selv at «ja, vi vil løse utfordringene», da må vi ta naturinngrepene som må til. Vi har alltid gjort det slik, og skal gjøre det slik nå også, sier Almlid.

Anleggsveier på Geitfjellet i Snillfjord

24i KILOMETER ANLEGGSVEI: Geitfjellet vindpark i Snillfjord er ett av seks anlegg selskapet Fosen Vind bygger i Trøndelag – til de seks anleggene bygges det til sammen 241 kilometer med anleggsveier. En distanse som tilsvarer halve strekningen mellom Trondheim og Oslo.

Foto: Ole Martin Wold / Ole Martin Wold

Grønskag på sin side mener dette blir helt feil fokus.

– Det man ikke nevner i det hele tatt, er et redusert forbruk. Vi må ha et lavere forbruk. Vi må klare oss med den vannkrafta vi har og oppgradering av den. Men krafta selges ut av landet. Og så er de samtidig desperate for at ikke distriktene ønsker å bygge ut for vindkraft, sier Grønskag.

Mener Norge har en forpliktelse internasjonalt

På Fosen i Trøndelag ligger Europas største landbaserte vindkraftanlegg med utbygging av seks fjellområder. De bygges av selskapet Fosen Vind hvor Statkraft er største eier.

Det største av disse er Storheia. Før utbyggingen var det forslag om å verne fjellet på grunn av naturressursene i området.

Etter utbyggingen har saken havnet i menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg fordi samene mener deres rettigheter som urbefolkning ikke er ivaretatt på Storheia.

Også utbyggingen av hovedledningsnettet gjennom store deler av landet er omstridt.

Tre kraftlinjer møtes på Hofstad i Roan

UTBYGGING AV HOVEDNETTVERK: Statnett bygger ut hovedledningsnettet sitt over store deler av landet for å møte den økte elektrifiseringen av samfunnet. Dette bildet er fra Fosen i Trøndelag.

Foto: Ingrid Lindgaard Stranden

På Frøya aksjoneres det mot vindmøller som blant annet er blitt langt høyere enn opprinnelig antatt.

NHO-direktøren mener Distrikts-Norge må finne seg i at naturressurser blir benyttet, slik at storsamfunnet kan oppnå et større gode.

– Vi har ressurser i havet, i vannkraften, i skogen, i mineraler og i store vindressurser som vi kan bruke til å utvikle vindkraft både til lands og til havs. Da har vi en ekstra forpliktelse til å gjøre det fordi vi også må å løse klimautfordringer internasjonalt. Vi kan ikke la lokale hensyn stanse forpliktelsen vi har globalt, sier Almlid, som etterlyser at nasjonale politikere tar grep.

Frøya vind

AKSJONERER PÅ FRØYA: Trønderenergi og Stadtwerke München vil bygge 14 vindturbiner på øya Frøya i Trøndelag som skal stå ferdig i løpet av 2020. Utbyggingen har skapt sterke reaksjoner.

Foto: Jøte Toftaker

Mistenkelig miljøvernengasjement

Aksjonslederen syns det er merkelig at så mange næringslivstopper plutselig er så engasjert i miljøvern. Han beskylder dem for å dra klimakortet for å selv oppnå sine gevinster.

– Flere har skutt fra hofta. Skipsreder Olsen, Jens Ultvedt Moe og guttene, har skutt ut både klimakortet og alt sammen. Dette er folk som har vært med på hele oljeforurensninga, og nå trekker de klimakortet. NHO trekker også klimakortet. Det tåler vi ikke, sier Grønskag.

Han etterlyser en samfunnsplan for vindkrafta.

– Det som er rart er at regjeringa sitter og ser på at man ikke har en samfunnsplan. Det er ikke lagt fram en plan for hvem som trenger denne krafta. De samme forsvarer oljeutvinninga i Norge. Hadde de villet noe med sitt klimaengasjement så hadde de pekt på det, sier Grønskag.

Flere har etterlyst en større satsing på vindkraft til havs. NHO-sjefen mener man må få til en utbygging av vindkraft både til lands og til havs.

– Her må det være et både - og, ikke enten - eller, sier Almlid.

Vindturbiner slepes over Nordsjøen

TIL HAVS: Disse vindmøllene flyter utenfor kysten av Skottland og er eid av Equinor. Det at konstruksjonen er flytende betyr at vindmøllene kan settes opp langt til havs og også flyttes på. Utbyggingen til havs er liten i Norge.

Foto: Magne Langåker